Jeg går ikke med på at Designing Great Beers er noen bibel. En del av stilinformasjonen er bare tull, som at skotsk øl «skal kunne ha» et svakt røykpreg, og oppskriftsinformasjonen er hentet fra amerikanske hjemmebrygg, som gjerne er basert på de samme fordommene. (Skotsk øl har ikke røykpreg. Ikke engang fra gjæren.) Porter skal, etter bokens egen definisjon, ikke inneholde roasted barley, men det forekommer i mellom 30 og 60% av oppskriftene, for både kommersielle og hjemmebrygg. Historikken er ofte det reneste sludder. Videre gir den inntrykk av at god IPA ikke er tørrhumlet med Chinook, og det er jo direkte feil. Selvsagt skal du tørrhumle med Chinook.
Dessuten: er det noen god idé å basere en ny oppskrift på statistisk informasjon om innholdet i prisbelønte amerikanske hjemmebrygg? Særlig når amerikanske hjemmebryggere tror det er obligatorisk med krystallmalt i alt mulig. For min del mener jeg det er bedre å ta utgangspunkt i konkrete oppskrifter, sammenligne dem, smake på ølet og sette sammen nye oppskrifter etter den forståelsen du har fått av ingrediensene. Det finnes flere innfallsvinkler til godt øl innenfor hver enkelt stil, og de faller gjerne ikke på noe gjennomsnitt.
Forresten er boken utdatert. Tilgangen til både informasjon og ingredienser er så mye større nå at de fleste ikke engang ville finne på å brygge på samme måten. Se f.eks. på pilsner: de fleste hjemmebryggene i boken er ikke engang brygget med pilsnermalt. Det er jo litt teit.
