Induksjonsplate

Hei,

Bare et tips som jeg regner med vil kunne fungere for deres som er på utkikk etter en kraftig kokeplate:
http://www.finn.no/finn/object?finnkode=12184122

Sendte mail til leverandøren: den går på vanlig 16A og følgelig normal stikk-kontakt.
Da får man 3500W rett i kjelen - forutsatt at den har magnetisk bunn. Jeg har induksjonskomfyr på kjøkkenet som jeg bruker selv (men jeg har ikke testet denne).
 
Veldig fin,

Lurer på ein ting, dersom kokekaret er større enn 29cm fungerer det på denne? Er kanten rundt høgere enn sjølve kokeflaten? Ei induksjonskokeplate som har plass til kokekar med 40cm-50cm dia, 3 fase 220v og har trinnløs regulering ville vore perfekt.

Forresten, kor mykje effekt kan ein få ut av 3 fase 220v med 16A sikring?

Skål

Tore
 
Tore Tverå skrev:
Veldig fin,

Lurer på ein ting, dersom kokekaret er større enn 29cm fungerer det på denne? Er kanten rundt høgere enn sjølve kokeflaten? Ei induksjonskokeplate som har plass til kokekar med 40cm-50cm dia, 3 fase 220v og har trinnløs regulering ville vore perfekt.

Forresten, kor mykje effekt kan ein få ut av 3 fase 220v med 16A sikring?

Skål

Tore

P = U * I dvs P(WATT) = 230Volt * 16 ampere det kan du trekke 3680 watt av.

Tror nok ikke du kan ha større gryte på en diameteren pga kantenen...
 
Hvis den trekker nesten 16 A så er det på kanten for hva man kan belaste strømgruppen med. Et ekstra kjøleskap, kaffetrakter eller TV kan få sikringen til å la seg høre med et høylytt smell  :-[. Man må altså være sikker på at det er kun kokeplaten som belaster gruppen. Ellers så tror jeg det er kjekt å bruke. ;D

Forsåvidt jeg ser så har ikke kokeplaten en oppstående kant. Dette vil kunne bety at det går an å bruke større kjeler. Jeg foreslår at de som er interessert ringer opp selgeren for å høre om det ville passe, så vet man med én gang om platen er aktuell :).
 
Tore Tverå skrev:
Veldig fin,

Lurer på ein ting, dersom kokekaret er større enn 29cm fungerer det på denne? Er kanten rundt høgere enn sjølve kokeflaten? Ei induksjonskokeplate som har plass til kokekar med 40cm-50cm dia, 3 fase 220v og har trinnløs regulering ville vore perfekt.

Forresten, kor mykje effekt kan ein få ut av 3 fase 220v med 16A sikring?

16 A x 230 V x rot 3 = 16 x 400 = 6400 W
Oddvar
 
Takk,

Det var den formelen eg leita etter. Kikket i ein gammel formelsamling, men blei berre forvirra med om det skulle vere trekantkobling eller stjernekobling..

6400W rett i gryta med trinnløs regulering hadde vore supert. Bruker sjølv gassfyr under 60l keg, fungerer, bevares, men det blir for varmt i bryggerommet. Og det går med ein del gass, ca 2 kg per 42l brygg, bruker då i tillegg elektrisk oppvarming av meske og skyllevatn. Å koke opp 50l i 60l gryte er vel snaut, lett for å koke over....

Det ultimate kokekar:

-75l til kanten, designet for ca 50l før kok. Til slutt to corneliusfat (38l) med øl
-Varmet opp med induksjon
-Har trinnløs effektregulering
-konisk bunn og CIP ( clean in place) har avtapping i bunn slik at det kan rengjøres på stedet.
-Kan brukes som gjæringsfat etter kok og kjøl
-Har kjølekappe utenpå, kor ein kan sirkulere kjølevatn.
-Tom kjølekappe fungerer som isolasjon ved koking
-Har uttapping på siden (med 3-4l igjen i gryten) med sil (hopstopper).
-Har innløp slik at ein kan koble på Jamil kjølesystemet.
-Dream on  :blabla:


Kor kan eg få kjøpt dette?..

Skål

Tore
 
Jeg ser litt etter en kjele som passer til induksjon - og har mailet med selger av denne:
http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=11854780&sid=xz16edatDfi0410416&WT.svl=Link
Bunnen er magnetisk - som de fleste emaljerte kjeler - og den tar vel ca 34 L. Litt i minste laget, men kan fungere sammen med "foam control" fra morebeer

Det står "kun til vask" på kjelen. Regner med at dette er på grunn av hva den har blitt brukt til (f.eks. på et storkjøkken) - men man blir jo litt usikker.. Noen som har hørt om det kan være farlig å bruke emaljerte kjeler av noe slag til brygging/næringsmidler?
 
Emaljerte kjeler kan man godt bruke til brygging, dersom emaljen på innsiden ikke er ødelagt. For da blir det som regel bar jern synlig, dette kan ruste og gi usmak. Men jeg ville nok renset kjelen godt før bruk :).

Med en kjel på 34 l kan man trygt lage brygg i 20 l-klassen, og med high gravity brewing (da brygger man et sterkt øl for så å vanne det ut i gjæringskaret) kan du få brygg på over 30 l. Gjæringsdunker derimot rommer som regel maks 27 l, og til dette er en slik kjel meget egnet.

Men om en sånn kjel funker på induksjon, det vet jeg ikke selv. Den fungerer sikkert, men om den fungerer etter ønske er noe annet.
 
Kun til vask betyr nok at den ikke er til matlaging, (hva består emaljen av)
kanskje grei å styre unna.
Når det gjelder induksjon så er regelen at den er magnetisk, som fx jern, det kan prøves med en magnet, men i dette tilfellet med emaljert kjele kan emaljen være så tykk at magneten hefter dårli men den vil fungere på induksjonstoppen (demostrasjon med håndduk mellom kjele og topp)
men det er jo begenset hvor langt unna du kan være.

Mine beredere som er brukt til brygging er alle magnetiske mens regelen sier at magneter ikke hefter på rustfritt, men har du en rustfri Høyang hefter ikke magneter så det er forskjell på rustfritt og rustfritt og syrefast.
Oddvar
 
http://sv.wikipedia.org/wiki/Emalj skrev:
Emalj är en glas eller glasliknande beläggning som smälts fast på hårt underlag. [...] Man använder en mer eller mindre lättsmält, i de flesta fall ogenomskinlig, vit eller färgad glasmassa, så kallad glasfluss. Den består oftast av bly-, kalium- och natriumsilikat, ibland uppblandade med borsyrade salter.

Dvs, det finnes altså emaljerte kjeler som er godt egnet til matlaging (mange som har sånne hjemme), men når det står på kjelen at den ikke er egnet til mat så kan det trolig skyldes visse tilsetningsstoffer i emaljen som man ikke vil få i seg. Kanskje produsenten valgte å bruke noen av stoffene for å gjøre emaljen sterkere i striden mot vaskemidler?
 
Jeg bruker en gammel emaljert gryte som Muttern brute til å vaske klær i på 70 tallet. Tyder vel på at denne kansje ikke er så einet som jeg trodde. Blir bra øl, men hvis det er fare for blyforgiftling er den vel ikie helt optimal  :eek:
 
Jeg vil tro at emalje sitter ganske godt. Det smeltes på ved flere hundre  °C og det løses nok ikke opp med det første. Og om mora di brukte den på hele 70-tallet så er nok alt det som eventuellt kunne løses opp løst opp allerede.
Det at det inneholder bly skal du heller ikke bry deg alt for mye om tror jeg, Krystallglass inneholder bly, og det har da aldri forgiftet noen. Natriumsilikat er en bestanddel i vanlig glass.
Dessuten tror jeg ikke emalje er noe hinder for induksjonsplater. Kjelene er så vidt jeg vet ikke emaljerte i bunnen.
 
Tore Tverå skrev:
Det ultimate kokekar:

-75l til kanten, designet for ca 50l før kok. Til slutt to corneliusfat (38l) med øl
-Varmet opp med induksjon
-Har trinnløs effektregulering
-konisk bunn og CIP ( clean in place) har avtapping i bunn slik at det kan rengjøres på stedet.
-Kan brukes som gjæringsfat etter kok og kjøl
-Har kjølekappe utenpå, kor ein kan sirkulere kjølevatn.
-Tom kjølekappe fungerer som isolasjon ved koking
-Har uttapping på siden (med 3-4l igjen i gryten) med sil (hopstopper).
-Har innløp slik at ein kan koble på Jamil kjølesystemet.
-Dream on  :blabla:

Denne har:
-75l til kanten, designet for ca 50l etter kok.
-Varmet opp med 6000W (snart)
-Har trinnløs effektregulering
-konisk bunn, har avtapping i bunn slik at det kan rengjøres på stedet.
-Kan brukes som gjæringsfat etter kok og kjøl
-kappe fungerer som isolasjon ved koking
-Har uttapping på siden (med 3-4l igjen i gryten) med sil (hopstopper).
-Har innløp slik at ein kan koble på Jamil kjølesystemet. (Via motsrømskjøler på bildet eller spiral i vørter.)

  :ilike:

RuneGE
 
Jeg hadde ikke villet brukt en kjele som det sto "kun til vask på".
Det tyder på at emaljen avgir stoffer som er lite helsebringende.
Jeg fikk en gang en emaljert blikkopp da jeg var liten.
Den ble tatt ut av kjøkkenskapet og plassert sammen med fargeskrinet istedet.
Grunnen var at det var brukt emalje med blyforbindelser på disse koppene.
I utgangspunktet ville jeg derfor vært skeptisk, og heller sett etter noe annet.
En avsagd varmtvannstank med gassbrenner under fungerer utmerket.
Sveis på føtter eller heng den opp i et stativ.
Jeg er etterhvert veldig fornøyd med den løsninga jeg har nå.

Egil B.
 
Det kan også nevnes at det har vert advart mot bruk av keramikk, porselen og krystall hvor blyinnholdet ikke har vert kjendt, at det ble forbudt å bruke blyholdig loddetinn til rørlodding (vannrør)

Oddvar
 
RuneGE skrev:
Denne har:
-75l til kanten, designet for ca 50l etter kok.
-Varmet opp med 6000W (snart)
-Har trinnløs effektregulering
-konisk bunn, har avtapping i bunn slik at det kan rengjøres på stedet.
-Kan brukes som gjæringsfat etter kok og kjøl
-kappe fungerer som isolasjon ved koking
-Har uttapping på siden (med 3-4l igjen i gryten) med sil (hopstopper).
-Har innløp slik at ein kan koble på Jamil kjølesystemet. (Via motsrømskjøler på bildet eller spiral i vørter.)

  :ilike:

RuneGE

Du er der nesten..

Bruker du elektrisk element til oppvarming? Kordan får du til trinnløs regulering?

Har du fleire bilder?

Skål

Tore
 
Tore Tverå skrev:
Du er der nesten..
Bruker du elektrisk element til oppvarming? Kordan får du til trinnløs regulering?
Har du fleire bilder?

Bygger nå om til elektriske elementer (3 x 2000W spiralelementer). Den trinnløse reguleringen er på gass :) så det blir nok 3 steg når jeg kommer på strøm. Tok nok litt hardt i der ja :police:.
Vet ikke om jeg vile brukt den til gjærkar, nye plunder med å flytte all vørter, rengjøre, og så tappe tilbake? Eller? 

Rune GE
 
De tre elementene han snakker om er slike sirkelelementer:

19042007075.jpg


Bildene er fra gryten min som er en ombygget oso varmtvannsbereder på 120 liter, selv med 60 liter vørter i den kan det godt skumme så godt at det koker over. Så stor gryte er godt og ha, 75 liter til 50 liter ferdig øl vil kunne skumme veldig godt over.

Videre har jeg bunntapping, platekjøler og pumpe. Er veldig fornøyd med oppsettet  :skaal2:

Richard
 
Jeg tror ikke man trenger å ta det så veldig romslig i henholdt til 'headspace' i et kokekar. Vi koker opptil 80 liter vørter i et kar som rommer 100 liter. Ok, man må være veldig på vakt idet det begynner å koke, men deretter kan man regulere med antall påslåtte varmeelementer. Vi bruker 3 elementer (tror de har 2 kW p/st) for å nå kokepunktet, og så 2 for å holde kokingen igang. Ytterligere regulering gjøres med å ha lokket helt av, lokket på med avtrekk (gjennom et hull i lokket), lokket på uten avtrekk (gjennom samme hull). Det pleier å koke fint på 2 elementer med lokk på, uten avtrekk påslått (skjønt dampen kommer seg ut uansett, bare ikke hjulpet av en vifte).

Er man tørst og er øllageret blitt magert, så prøver man gjerne å tøyle kapasiteten til meske- og kokekaret litt  ;D.
 
Tilbake
Topp