Kan en varmeplate skade gjæren eller lage usmaker?
- Trådstarter Kaffewit
- Startdato
john petter
Fylkesstyre
Kan ikke tro at det produserer usmaker, tvertom får du stålkontroll på gjæringstempen.
Bruker det samme selv kombinert med hageslange koblet til kaldt vann viklet rundt karet. Har magnetventil på slangen.
Bruker det samme selv kombinert med hageslange koblet til kaldt vann viklet rundt karet. Har magnetventil på slangen.
Finn Berger
Moderator
Hvis du produserer usmaker er det noe galt med kontrollen. Du produserer forøvrig usmaker lenge før du skader gjæren. Den vil gjerne ha det litt varmere - men om du gjør det skikkelig lunt og trivelig for den, er takken altså dårlig øl
.Har målt at det blir 40 grader mellom plata og bøtta når den står på en stund. Jeg lurer på om det blir veldig varmt for gjæra som ligger på bunnen av bøtta da. Kanskje vørteren drar den varmen ut av gjærkaka så det ikke blir noe problem.
Det er betryggende at dere ikke har hatt problemer med det.
Det er betryggende at dere ikke har hatt problemer med det.
Finn Berger
Moderator
40 grader er opp mot grensa for hva gjæren tåler - og vel over for lagergjær - og langt høyere enn hva jeg ville utsatt den for. Men det interessante er jo temperaturen i det nederste laget i dunken.
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Jeg tar opp denne igjen. Jeg er bekymret for temperaturgradienten ved bruk av punktvarme som varmeplate eller varmebelte. Siden man ikke har røring i gjæringskaret, vil det nødvendigvis bli vesentlig varmere i området i nærhet av varmekilden, kanskje spesielt med varmeplate? Problemet blir kanskje mindre i et lite isolert rom som f.eks et kjøleskap, men hvis det står i et rom med vesentlig kjøligere luft vil det jo være et stort varmetap til omgivelsene som igjen må kompenseres for med enda mer tilført varme.
Er det noen som har erfaringer å dele angående bruk av varmeplate i og utenfor f.eks et kjøleskap, er dere fornøyd? Er det noen som har målt temperaturforskjellene i vørter/vann ved forskjellige dybder med bruk av varmeplate?
Er det noen som har erfaringer å dele angående bruk av varmeplate i og utenfor f.eks et kjøleskap, er dere fornøyd? Er det noen som har målt temperaturforskjellene i vørter/vann ved forskjellige dybder med bruk av varmeplate?
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Jeg har brukt en Mangrove Jacks varmeplate når jeg har trengt å få opp gjæringstemperaturen så lenge jeg har brygget øl (og før det også, da jeg satt ølsett). Jeg har tenkt på det mulige problemet, men har aldri hatt noen problemer som jeg har kunne koble med den oppvarmingen. Men, jeg har en liten haug med vanntette temperatursensorer, så når Saisonen som står på platen nå er ferdiggjæret, kan jeg tappe ca 20 liter vann i gjæringsbøtten, sette den på platen og ha temperatursensorer på forskjellig dybde.Varmen kommer inn i bunnen og det som blir varmet vil da stige opp, så det blir jo en viss utjevning. Siden jeg pakker inn dunken vil det være et begrenset temperaturtap fra overflaten, så jeg tror det ikke blir for ille, men spennende å se, også hvor mye varmere det er inni dunken sammenliknet med temperatursensoren som sitter utenpå... Stay tuned.
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Hehe, jeg impulskjøpte nettopp en Mangrove Jacks varmeplate selv - før jeg begynte å tenke på denne problemstillingen
Tanken var opprinnelig å ha det i et lite kjøleskap som jeg bruker som gjærskap. Årsaken til at jeg begynte å lure var egentlig at jeg tenkte å kjøpe en til, det hadde vært nice å kunne ha to dunker på forskjellige temperaturer i boden samtidig. Det hadde vært veldig fint med en slik test, gjerne hvis romtemperaturen er noe lavere enn settpunktet slik at man også får litt varmetap til omgivelsene.Tenkte det samme, det er jo i hovedsak at gjærkaka skal bli for varm som er bekymringen min. Jeg tenker muligens litt feil, men jeg tror også at gjærkake, humle og trub på bunnen både får en annen varmekapasitet, men også vil kunne isolere mot ølet slik at det kan måtte bli uforholdsmessig varmt for å oppnå ønsket temperatur i ølet, hvor jeg har festet temp. proben til inkbirden (isolert på utsiden, ca midt på karet).
MortenSickel
Norbrygg-medlem
Tenkte å bare feste sensorer til et eller et annet som går ned i bunnen, har ikke helt tenkt ferdig designet ennå - ved nærmere ettertanke, er vel best å bare la dem henge løst så ikke andre ting leder varme. Om gjærkaken spiller noen rolle, vil den være svakt isolerende, som egentlig bare er positivt i denne sammenhengen.
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Nå har jeg testet litt rundt dette med plassering av temperaturføler på gjæringskaret ved bruk av Mangrove Jacks 25 W varmeplate og inkbird. Jeg ønsket å se hvordan forskjellig plassering av temperturføleren til kontrolleren påvirker temperaturen på ølet i gjæringskaret. Jeg har et 15 L gjæringskar i plast, hvor jeg har boret hull og plassert en termobrønn ved 5 L merket.
Jeg har to inkbirder som jeg benyttet for sammenligning. Disse har jeg justert og kalibrert under kontrollerte forhold mot referansetermometer. Inkbird oppgir en nøyaktighet på +/- 1 C for ITC 308. Mine to enheter hadde et stabilt avvik på 0,4 C over det valgte temperaturområdet (5 C, 15 C og 30 C), men de avviket i hver sin retning - slik at differansen mellom de to før justering var 0,8 C. Etter justering viste de på desimalen det samme som referansetermometeret. Jeg ser bort fra videre usikkerhet - dette er et "mer enn godt nok" utgangspunkt for hjemmebruk og min test.
Jeg fylte gjæringskaret med 10 L vann og plasserte temperatursensoren til den styrende inkbirden i termobrønnen. Jeg tok så et isolerende skumgummi materiale og skar ut et spor til temperatursensoren (for å minimere påvirkning av omkringliggende luft) for den andre inkbirden slik at denne lå godt inntil gjæringskaret. Denne sensoren ble teipet til utsiden av gjæringskaret ved 5 L merket. Set.temperaturen på inkbird var 20,3 C, med 0,3 C i "heating difference" - altså starter varmeelementet på 20,0 C og stopper på 20,3 C.
Inkbirden som var teipet på utsiden av gjæringskaret viste en temperatur som var 1,5 C lavere enn den styrende føleren som var plassert i termobrønnen. Jeg byttet så plass på de to følerne, slik at den styrende føleren nå var på utsiden av karet. Dette resulterte i at føleren i termobrønnen nå viste 1,5 C over den styrende føleren. Ølet var altså 1,5 C over innstilt temperatur. Jeg forsøkte så et annet, tilsynelatende bedre isolasjonsmateriale, men differansen var den samme. Deretter teipet jeg føleren på utsiden direkte til karet uten isolasjon, med dette økte differansen til 2,2 C.
Så differansen er ikke skremmende stor, men kanskje noe man burde ta hensyn til ved bruk av visse gjærtyper. Antakelig vil denne differansen være påvirket av differansen mellom romtemperatur og set.temperatur på ølet.
Videre ønsket jeg å se om det var en betydelig temperaturforskjell mellom bunn av karet som er i direkte kontakt med varmeplaten og ved målepunktet til termobrønnen. Her ble den ene sensoren plassert i termobrønnen, mens den andre ble plassert liggende i bunn av karet i god kontakt mot overflaten. Ved oppvarming var forskjellen mellom de to målepunktene maks 0,6 C, deretter gikk differansen mot null før oppvarmingen startet på nytt. Helt ubetydelig.
Testene er utført med vann og det kan være at øl med aktiv gjæring og en gjærkake/trub i bunnen vil kunne gi noe andre resultater, men jeg vil tro det fremdeles er ubetydelig.
Jeg har to inkbirder som jeg benyttet for sammenligning. Disse har jeg justert og kalibrert under kontrollerte forhold mot referansetermometer. Inkbird oppgir en nøyaktighet på +/- 1 C for ITC 308. Mine to enheter hadde et stabilt avvik på 0,4 C over det valgte temperaturområdet (5 C, 15 C og 30 C), men de avviket i hver sin retning - slik at differansen mellom de to før justering var 0,8 C. Etter justering viste de på desimalen det samme som referansetermometeret. Jeg ser bort fra videre usikkerhet - dette er et "mer enn godt nok" utgangspunkt for hjemmebruk og min test.
Jeg fylte gjæringskaret med 10 L vann og plasserte temperatursensoren til den styrende inkbirden i termobrønnen. Jeg tok så et isolerende skumgummi materiale og skar ut et spor til temperatursensoren (for å minimere påvirkning av omkringliggende luft) for den andre inkbirden slik at denne lå godt inntil gjæringskaret. Denne sensoren ble teipet til utsiden av gjæringskaret ved 5 L merket. Set.temperaturen på inkbird var 20,3 C, med 0,3 C i "heating difference" - altså starter varmeelementet på 20,0 C og stopper på 20,3 C.
Inkbirden som var teipet på utsiden av gjæringskaret viste en temperatur som var 1,5 C lavere enn den styrende føleren som var plassert i termobrønnen. Jeg byttet så plass på de to følerne, slik at den styrende føleren nå var på utsiden av karet. Dette resulterte i at føleren i termobrønnen nå viste 1,5 C over den styrende føleren. Ølet var altså 1,5 C over innstilt temperatur. Jeg forsøkte så et annet, tilsynelatende bedre isolasjonsmateriale, men differansen var den samme. Deretter teipet jeg føleren på utsiden direkte til karet uten isolasjon, med dette økte differansen til 2,2 C.
Så differansen er ikke skremmende stor, men kanskje noe man burde ta hensyn til ved bruk av visse gjærtyper. Antakelig vil denne differansen være påvirket av differansen mellom romtemperatur og set.temperatur på ølet.
Videre ønsket jeg å se om det var en betydelig temperaturforskjell mellom bunn av karet som er i direkte kontakt med varmeplaten og ved målepunktet til termobrønnen. Her ble den ene sensoren plassert i termobrønnen, mens den andre ble plassert liggende i bunn av karet i god kontakt mot overflaten. Ved oppvarming var forskjellen mellom de to målepunktene maks 0,6 C, deretter gikk differansen mot null før oppvarmingen startet på nytt. Helt ubetydelig.
Testene er utført med vann og det kan være at øl med aktiv gjæring og en gjærkake/trub i bunnen vil kunne gi noe andre resultater, men jeg vil tro det fremdeles er ubetydelig.
Vedlegg
john petter
Fylkesstyre
Tusen takk for at du gjorde denne grundige testen og publiserte resultatet! Helt supert.
Dette var med plastkar?
Kanskje varmeledningsevnen til stålkar minsker forskjellen i målt temp. mellom utsiden og i termobrønn?
Finn Berger
Moderator
Flott å få sånt grundig undersøktTusen takk for at du gjorde denne grundige testen og publiserte resultatet! Helt supert.
Dette var med plastkar?
Kanskje varmeledningsevnen til stålkar minsker forskjellen i målt temp. mellom utsiden og i termobrønn?
.En forskjell på halvannen grad vil jeg si kan være ganske betydelig. Det er jo særlig under det første døgnet eller så med aktiv gjæring at det er viktig å ha styring på temperature. Hvis du der vil ha 18 grader, og trur det er det du faktisk har, vil 19,5 høyst sannsynlig gi et merkbart annerledes resultat. Høyere risiko for fusel, og mer estere.
Jeg testet dette for noen år siden, og fikk ikke større avvik enn 0,4 - 0,6 grader. Jeg laget ikke slisse til føleren, men den ble bare presset direkte mot karet med et liggeunderlag som ble stroppet rundt karet.
I stålkaret hvor jeg har thermobrønn, har jeg også ca 0,5 grader avvik.
1,5 grader oppleves som betydelig.
Jeg tester neste gang siden jeg har lange thermobrønner som brukes fra topp av lokket og ned i ølet.
Takk for fin test
I stålkaret hvor jeg har thermobrønn, har jeg også ca 0,5 grader avvik.
1,5 grader oppleves som betydelig.
Jeg tester neste gang siden jeg har lange thermobrønner som brukes fra topp av lokket og ned i ølet.
Takk for fin test
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Tusen takk for at du gjorde denne grundige testen og publiserte resultatet! Helt supert.
Dette var med plastkar?
Kanskje varmeledningsevnen til stålkar minsker forskjellen i målt temp. mellom utsiden og i termobrønn?
Jeg ønsket å sjekke dette fordi det er så mye forskjellig informasjon ute på forumet og andre steder. Noen teiper bare rett på karet, andre isolerer med en svamp og noen benytter termobrønn. Noen har fancy neoprenisolasjon eller benytter liggeunderlag, andre (som meg) har karet uisolert.Jeg testet dette for noen år siden, og fikk ikke større avvik enn 0,4 - 0,6 grader. Jeg laget ikke slisse til føleren, men den ble bare presset direkte mot karet med et liggeunderlag som ble stroppet rundt karet.
I stålkaret hvor jeg har thermobrønn, har jeg også ca 0,5 grader avvik.
1,5 grader oppleves som betydelig.
Jeg tester neste gang siden jeg har lange thermobrønner som brukes fra topp av lokket og ned i ølet.
Takk for fin test
Jeg tror det som er av størst betydning er temperaturforskjellen mellom ølet og omkringliggende luft. For denne testen hvor karet er uisolert, lå nok romtemperaturen ca 10 C lavere enn setpunktet. Selv om stål har bedre varmeledningsevne enn plast, så tror jeg at det tynne godset i gjæringskaret gjør at dette ikke er av så stor betydning. Det er nok av større betydning hvilket areal du isolerer av der hvor du plasserer tempføleren. Slik jeg forstår msevland, så har han isolert hele gjæringskaret mot omkringliggende luft ved å pakke det inn i et liggeunderlag. Jeg isolerte kun et område på ca 10x10 cm med føleren i midten.
Hvis man har flere kontrollere er det nok lurt å få disse justert og kalibrert, i hvert fall mot hverandre slik at de har lik avlesning. Med inkbird sin spesifikasjon på +/- 1 C kan to splitter nye enheter som er innenfor spesifikasjonene ha en reel differanse på 2 C. Hvis man så legger dette til de differansene jeg fant i min test begynner avviket å bli betydelig.
Jeg isolerer rundt hele dersom det er ‘stor’ temperaturforskjell mellom gjæringskar og rom. I gjæringsskapet er det en liten skumgreie på 10*10 cm, men der bruker jeg ikke varmeplate.
Ved 10 ℃ forskjell, vil plasten være kaldere på utsiden enn på innsiden. Da er nok 1,5 ℃ riktig
Ved 10 ℃ forskjell, vil plasten være kaldere på utsiden enn på innsiden. Da er nok 1,5 ℃ riktig
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Det hadde vært gøy om du testet i gjærskap (med den lille isolasjonsbiten) på den styrende føleren og med en føler i termobrønn for sammenligning. Oppsettet vil jo da bli veldig likt som det jeg beskriver over. Så jeg ville jo anta at du vil få noe av den samme differansen.
Terjedd
Norbrygg-medlem
Utfordringen med å holde temperaturkontrollen er ofte størst under stormgjæringen. Både fordi gjæren produseres varme og fordi for høy varme da får gjæren til å utvikle estere, fenoler og usmaker. Deretter gjør det mindre om det blir litt for høy temperatur. Under stormgjæringen er det stor bevegelse i væsken - da utliknes temp differansen rimelig fort.
Similar threads
