Hei,
Har rukket å brygge 9 brygg til nå, som stort sett har vært vellykket, bortsett fra de ølstilene med litt mykere karakter.
Til nå har 3 av ølene vært Hefeweizen, C3C (lager) og Belgisk wit.
Fellesneveneren for disse er at de har en litt rund, kjip gjærete avslutning.
Alle er gjæret i gjæringsskap m/ STC-1000.
Hefe og Wit er gjæret i 14 dager @17 grader C.
C3C er gjæret @10 grader C i 10 dager, før en diacetylrast @ 18 C i 4 dager. - Deretter flasket og lagret i romtemperatur for karbonering på flaske i to uker, før lagring @4grader C i en mnd.
Er det noe spesiell grunn for at denne smaken kommer i varierende grad på øltypene med lett smaksprofil?
Regner med at den er der på IPA'ene også, men at humlen fortrenger den
Av disse tre bryggene har C3C og belgisk wit vært de dårligste. HefeWeizen har først begynt å få denne smaken i ettertid (er det at estere og fenolene begynner å mildne kanskje?), og er ellers utrolig god.
Noen som har vært borti den samme problemstillingen?
Har rukket å brygge 9 brygg til nå, som stort sett har vært vellykket, bortsett fra de ølstilene med litt mykere karakter.
Til nå har 3 av ølene vært Hefeweizen, C3C (lager) og Belgisk wit.
Fellesneveneren for disse er at de har en litt rund, kjip gjærete avslutning.
Alle er gjæret i gjæringsskap m/ STC-1000.
Hefe og Wit er gjæret i 14 dager @17 grader C.
C3C er gjæret @10 grader C i 10 dager, før en diacetylrast @ 18 C i 4 dager. - Deretter flasket og lagret i romtemperatur for karbonering på flaske i to uker, før lagring @4grader C i en mnd.
Er det noe spesiell grunn for at denne smaken kommer i varierende grad på øltypene med lett smaksprofil?
Regner med at den er der på IPA'ene også, men at humlen fortrenger den
Av disse tre bryggene har C3C og belgisk wit vært de dårligste. HefeWeizen har først begynt å få denne smaken i ettertid (er det at estere og fenolene begynner å mildne kanskje?), og er ellers utrolig god.
Noen som har vært borti den samme problemstillingen?