Kjøler til 100 liter

Er i ferd med å modifisere en varmtvannsbereder til kokekar. Har fra før bb60, og legger uten videre til grunn at kjøleren som hører til er alt for pinglete for den nye kjelen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å lage en kjølespiral av kobber, men er usikker på hvor stor den i tilfelle må være for å funke til formålet. Noen som har erfaring med dette? Har søkt litt rundt, men blir ikke helt klok. Er det en lang eller to kortere som gjelder, eller er vi rett og slett best tjent med motstrømskjøler?

Øystein
 
Jeg ville ha satsa på en motstrømskjøler, kan lages ganske kompakt og fremdeles ha svært god kjøleeffekt og høy flow
 
Jeg kjøpte 100 fot tynnvegget syrefast 1/2" fra ebay og laget en trehjuls rørbøyer slik at jeg fikk den i akkurat den dimmen jeg ville. Bruker den i vvb-kjele på rett under 100l og kjøler fra kok til 20°C på ca 20 minutter. Om du bor i nærheten av moss kan du godt låne bøyeren.
 
Motstrøms- og platekjølere vil være like effektive på små som store volum.
Vil du ha spiralkjøler er flere korte bedre. Jeg har 5m i 15mm dimensjon (et rør) som kjøler ned 20-25l fra 100 til 20 grader på ca 20 min. Til 100l skal du i teorien klare deg med 4 slike.
Annen mulighet jeg har tenkt på er "radiator" i kjøleskap/fryser med måling av ut-vørter og regulering av kjøling etter behov. Vet ikke om noen har testet det...
 
Nja, det blir ikke fullt så god effekt av flere korte spiralkjølere, @Signal, grunnen er at du fremdeles bare får den samme mengden vann ut av krana pr minutt, så om du deler den opp i flere rør vil det si at du bare får halvparten så mye vann gjennom hvert av dem i løpet av samme tida, altså tilbringer kjølevannet uansett like lang tid inne i røret som med to korte rør som om du har ett rør med dobbel lengde
 
Sist redigert:
Nja, det blir ikke fullt så god effekt av flere korte spiralkjølere, @Signal, grunnen er at du fremdeles bare får den samme mengden vann ut av krana pr minutt, så om du deler den opp i flere rør vil det si at du bare får halvparten så mye vann gjennom hvert av dem i løpet av samme tida, altså tilbringer kjølevannet uansett like lang tid inne i røret som med to korte rør som om du har ett rør med dobbel lengde
Det spørs helt på dimensjon inn og på rør. Har du 15mm inn (~176mm^2) og 10mm (~78mm^2) rør så kan du ha 2 rør og fortsatt ha større kapasitet inn enn rørene tar unna.
 
Med flere kjølere i paralell blir overflatetempen på samla arealet som er i kontakt med vørteren lavere enn om alle er i serie, nom gir bedre kjøling. Men jeg har en lang og det funker glimrende det også.
 
Rustfritt er en dårlig leder. Kobber eller aluminium gjør en bedre jobb. https://snl.no/varmeledning

Den tabellen forvirrar kanskje ein del meir enn den forklarar? Dei fleste koparrøra som vert brukt til kjøling er relativt tjukkvegga medan rustfrie rør er relativt tynnvegga. Det er vel kanskje grunnen til at forskjellen ikkje vert så stor - iallefall ikkje det eg har målt.

Med same vassmengde/vasstemperatur så kjøler ein 25 fots dyppkjølar kjølar i 3/8" frå 100 grader til 20 grader:
Kopar tok 11 minutt
Rustfritt tok 12,5 minutt

To rustfrie på 25 fot brukte: 6,5 minutt på jobben.

Men som ein annan skriv - kjølevatnet (mengde og temperatur) spelar også ei rolle i kjøling - enten det er dyppkjølar eller motstraumskjølar eller platekjølar.
 
Her er jeg ingen spesialist men temaet er interessant. Veggtykkelsen, går ikke det på varmekapasitet? Mer masse som må varmes opp, og da vil metallets spesifikke varmekapasitet spille en rolle. (Og når det er varmet opp må det kjøles ned igjen) Og at man har mindre innvendig overflate som overfører varmen til kjølevannet.
Jeg har laget et kokekar med kappekjøling, og har nesten en kvadratmeter kjøleflate. Rustfritt stål. Jeg har ikke fått testet den enda.
 
Veggtykkelsen går på termisk motstand/varmeledningsevne. Tenk at du lager en kjølespiral av isopor. Dårlig ide. Men hvis veggene er tynne nok (og isoporen ikke blir ødelagt) vil det fungere. Syrefast leder både strøm og varme dårligere enn kobber. Men man kan lage tynnere vegger fordi det er stivere og mer solid.
 
Varmekapasiteten vil bare gi en forsinkelse i systemet. Det tar tid før forandringer av temperatur når gjennom veggen, men når den har nådd gjennom er det bare termisk motstand som holder igjen. Varmeledningsevne/motstand kan også sees på som et materiales evne til å utligne temperaturforskjeller.
 
Tilbake
Topp