Kräusening

Finn Berger

Moderator
Hørte gjennom en gammel beersmith-podcast med Charlie Bamforth om diacetyl. Der snakka han bl.a. om kräusening mot slutten av gjæringa som en effektiv måte å rydde skikkelig opp på. Samtidig begynte jeg å bli litt bekymra for treig aktivitet i en pilsdunk hvor jeg har eksperimentert med å gjære Cal Common-gjær på 12 grader. Så jeg tok en solid porsjon med gjær fra et brygg jeg tappa opp for et par dager siden, ga den en liter vørter og kjørte en Shaken Not Stirred. Den tok av som et skudd, og jeg heiv den oppi etter to-tre timer. Da hadde jeg satt ølet opp på 16 grader, og SG var 1.023.

Så nå sitter jeg og venter spent - og håper at jeg skal få både god utgjæring og et reint og fint øl:). (1.023-prøven smakte helt fint, så det var ikke noe galt med ølet så langt, trur jeg.)
 
Det blei et godt øl av det der.

Jeg hørte gjennom denne podcasten igjen nylig. Og poenget med kräusening er ikke å redde en gjæringsprosess som truer med å gå dårlig - sjøl om det sjølsagt kan brukes til det - men å gi en ekstra boost for å forsikre seg om at modningsprosessen blir optimal.

Jeg har slitt med svovel i pilsnerne mine, til tross for at jeg mener jeg har gjort alt jeg har kunnet for å forebygge det. Så nå tenker jeg å prøve ut kräusening på det siste brygget, en tsjekkisk pils som jeg satte for to dager sida. Det står og klukker riktig friskt på 10 grader i kjelleren etter å ha blitt sparka i gang med en solid dose av Imperials L26 Pilgrimage. Jeg tapper alltid av to liter vørter som jeg fryser ned for å ha til karboneringa, men nå tok jeg en ekstra liter som jeg tenker å sette en starter på - en SNS - og tilsette når gjæringa går inn i siste fase, men før det begynner å gå veldig treigt. Omtrent etter at 3/4 av veien ned til forventa FG er unnagjort, kanskje - altså ved tidspunktet for en diacetylrast?
 
Sist redigert:
Den tsjekkiske har jeg ikke tappa opp ennå; den er stukket om og skal få stå litt til før jeg tapper, så jeg kan ikke si noe om den ennå. Men i dag kjørte jeg utblåst gjær fra en patersbier og en belgisk pale ale tilbake i dunkene da det så ut som om gjæringa gikk mot slutten. Jeg laga en liten SNS som tok av som et skudd, så den gjæren var det utvilsomt masse liv i. Klukkinga i gjærlåsene tok seg kjapt opp etter tilsettinga, og etter kort tid måtte jeg montere på utblåsningsutstyret igjen på begge dunkene.

Starteren blei satt på en snau liter vørter, og det er klart at det fulgte med litt nytt sukker da jeg helte den over i dunkene. Jeg veit ikke om den økte aktiviteten kan forklares bare ut fra den, men synes det virker litt usannsynlig. En halvliter svak vørter endrer SG svært lite.

Teori: Den økte aktiviteten skyldes at en solid dose frisk gjær har tatt for seg av det som den slitne gjæren som var i dunken var begynt å slite med å få gjort kål på. Stemmer dette, bør det ikke gå så lang tid før gjæringa - altså også oppryddinga - er ført til ende, forhåpentligvis med et virkelig godt resultat.
 
Den tsjekkiske har jeg ikke tappa opp ennå; den er stukket om og skal få stå litt til før jeg tapper, så jeg kan ikke si noe om den ennå. Men i dag kjørte jeg utblåst gjær fra en patersbier og en belgisk pale ale tilbake i dunkene da det så ut som om gjæringa gikk mot slutten. Jeg laga en liten SNS som tok av som et skudd, så den gjæren var det utvilsomt masse liv i. Klukkinga i gjærlåsene tok seg kjapt opp etter tilsettinga, og etter kort tid måtte jeg montere på utblåsningsutstyret igjen på begge dunkene.

Starteren blei satt på en snau liter vørter, og det er klart at det fulgte med litt nytt sukker da jeg helte den over i dunkene. Jeg veit ikke om den økte aktiviteten kan forklares bare ut fra den, men synes det virker litt usannsynlig. En halvliter svak vørter endrer SG svært lite.

Teori: Den økte aktiviteten skyldes at en solid dose frisk gjær har tatt for seg av det som den slitne gjæren som var i dunken var begynt å slite med å få gjort kål på. Stemmer dette, bør det ikke gå så lang tid før gjæringa - altså også oppryddinga - er ført til ende, forhåpentligvis med et virkelig godt resultat.
Dette, eller nesten dette, er jo vanlig teknikk for å få ryddet opp i ting og få SG ned til der den skal. Ta gjær fra gjærende vørter og tilsette til et øl som driver og rydder opp. Og også, tilsette idet man senker lagere videre ned mot 0-4 grader for lagering.

Iallefall tilsette mer gjær som er spenstig. Men du tok jo fra lageret, og det så ut til å fungere det og.
 
Dette, eller nesten dette, er jo vanlig teknikk for å få ryddet opp i ting og få SG ned til der den skal. Ta gjær fra gjærende vørter og tilsette til et øl som driver og rydder opp. Og også, tilsette idet man senker lagere videre ned mot 0-4 grader for lagering.

Iallefall tilsette mer gjær som er spenstig. Men du tok jo fra lageret, og det så ut til å fungere det og.
Ja, vanlig å anbefale når ting ser ut til å ikke gå spm de skal. Men jeg fundrer litt på å gjøre det til vanlig rutine, i alle fall for noen øltyper. Kräusening er jo, om jeg ikke har misforstått, en tradisjonell teknikk i tysk brygging, brukt rutinemessig.

Poeneget er, for å være pirkete, ikke å ta gjær fra gjærende vørter, men å tilsette gjærende vørter. Den tradisjonelle teknikken innebærer vel en større mengde enn det jeg brukte her. Den gjæren jeg brukte, var fra det samme brygget jeg tilsatte den til, så den var ikke mange dagene gammel. Det hadde vært helt innafor å sette et nytt brygg på den uten å friske den opp, Men når jeg setter en sns, er jeg garantert at det er full fres.

SNS'en var antakelig ikke nødvendig, for gjæren brukte ikke en time engang på å nesten klatre ut av den 5.liters erlenmeyerkolben jeg satte SNS'en i.

Jeg trur det kan være en ide å gjøre dette når du bruker gjær som skummer kraftig, sånn at mye av den trykkes ut av gjæringskaret. Jeg mener å ha erfart at det da rett og slett kan bli litt snaut i dunken. Så ideen er bare å være nøye med reinholdet i utblåsningsoppsettet, så kan gjæren tilbakeføres når gjæringa begynner å dabbe av mot slutten. Jeg har også tenkt å bruke det rutinemessig i pils/lyse lagere.
 
Ja, vanlig å anbefale når ting ser ut til å ikke gå spm de skal. Men jeg fundrer litt på å gjøre det til vanlig rutine, i alle fall for noen øltyper. Kräusening er jo, om jeg ikke har misforstått, en tradisjonell teknikk i tysk brygging, brukt rutinemessig.

Poeneget er, for å være pirkete, ikke å ta gjær fra gjærende vørter, men å tilsette gjærende vørter. Den tradisjonelle teknikken innebærer vel en større mengde enn det jeg brukte her. Den gjæren jeg brukte, var fra det samme brygget jeg tilsatte den til, så den var ikke mange dagene gammel. Det hadde vært helt innafor å sette et nytt brygg på den uten å friske den opp, Men når jeg setter en sns, er jeg garantert at det er full fres.

SNS'en var antakelig ikke nødvendig, for gjæren brukte ikke en time engang på å nesten klatre ut av den 5.liters erlenmeyerkolben jeg satte SNS'en i.

Jeg trur det kan være en ide å gjøre dette når du bruker gjær som skummer kraftig, sånn at mye av den trykkes ut av gjæringskaret. Jeg mener å ha erfart at det da rett og slett kan bli litt snaut i dunken. Så ideen er bare å være nøye med reinholdet i utblåsningsoppsettet, så kan gjæren tilbakeføres når gjæringa begynner å dabbe av mot slutten. Jeg har også tenkt å bruke det rutinemessig i pils/lyse lagere.
Ser poenget med pirkingen din. Det er gjærende vørter (aktiv gjær) som er poenget her, samme hvor den kommer fra.
 
Tilbake
Topp