loebrygg
Norbrygg-medlem
Da har vi lest to forskjellige artikler
Kvit IPA
- Trådstarter Karl J
- Startdato
Da har vi lest to forskjellige artikler
loebrygg
Norbrygg-medlem
Nå trenger ikke nødvendigvis et hveteøl være en Wit, det kan også være en Hefe eller en Amerikask hvete
I så måte kan man like gjæren bruke wlp300 eller amerikansk alegjær
Finn Berger
Moderator
Selvfølgelig - men denne tråden handler da vitterlig (pling!) om Hvit (Kvit) IPA. Og det er ikke hveteøl generelt, men én bestemt hveteølstil. Og jeg har oppfatte det som om det er denne stilen trådstarter ønsker å brygge.
Altså White, hvit IPA. Og i følge den artikkelen som ble linket til om denne stilen så står det ikke at det må være belgisk gjær?
Takk for alle innspill.
Splitter første batchen med tanke på gjær og kjører halvparten med 028 og halvparten med Wlp400
Forresten ... Hva med koriander og appelsinskall som vel hører med i wit? Blir kanskje litt 'feil her?
Fornuftig. Split batch er spennende og lærerikt. Så lærer du forskjellene og finner ut hva du liker best. Husk å tørrhumle med samme mengde da.
Personlig hadde eg droppet krydderet.
21B hos BJCP.
featuring
either the distinctive yeast and/or spice additions typical of a
Belgian witbier.
Altså enten preg fra gjær, krydderier eller begge.
Finn Berger
Moderator
Jo, det gjør vel det?
"The yeast for a White IPA is going to be exactly what you’d use for a Belgian Wit. Just to throw a couple possibilities out there:
- White Labs: Belgian Wit Ale (WLP400)
- Wyeast: Belgian Witbier (3944)
- Dry Yeast: SafBrew Ale Yeast (T-58)"
"Characteristic Ingredients:
Pale and wheat malts, Belgian yeast, citrusy American type hops.
Style Comparison:
Similar to a Belgian Wit style except highly hopped to the level of an American IPA. Bitter and hoppy like the IPA but fruity, spicy and light like the Wit. Typically the hop aroma and flavor are not as prominent as in an American IPA."
Da tror jeg artikkelen snakker mot seg selv faktisk.
Finn Berger
Moderator
Hvis du ikke henger deg opp i logikken i den der og/eller-formuleringa, som er hentet fra BJCP-retningslinjene - den er altså ikke klekket ut av artikkelforfatteren - og heller ser på hva dette ølet ble tenkt som da ideen om det ble klekket ut, så dreier det seg om å brygge noe med belgisk wit-karakter i bunnnen, og med et - litt nedtonet - lag av IPA-humling over. Og så kan du begynne å fundere over rimelige måter å få til det på.
Hvorfor kommenterer du ikke sitatet fra BJCP i den samme posten, som sier at belgisk gjær er en karakteristisk ingrediens? Det ville være rimeligere å si at BJCP (=Gordon Strong) motsier seg sjøl, da - hvis du mener at den der og/eller-formuleringa åpner for å bruke andre typer gjær enn belgiske.
Men OK; litt velvillig tolket sier BJCP-retningslinjene kanskje at du kan bruke en ikke-belgisk gjær så lenge resultatet blir et øl med belgisk karakter. Men hvorfor man skulle gjøre det, så lenge man har tilgang til belgisk gjær, har jeg litt vondt for å forstå.
Når det gjelder McEwans-gjæren (WLP028) som noen foreslår, så har den jo en belgisk avlegger, nemlig gjæren til Moortgat, som brygger Duvel. Den blei henta fra Skotland like etter første verdenskrig. Men så vidt jeg veit, er den i utgangspunktet ikke en reindyrket kultur, men en miks, og det er vel rimelig åpenbart at wlp028 og wlp570 i dag ikke er den samme gjæren.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
God idé, det er alltid spennende med delte batcher. Appelsinskall kan du gjerne droppe, det er en subtil smak/aroma som kommer til å forsvinne helt i humlen. Men koriander gir en litt annen ”dypere” tone som sikkert kan komplementere smaksbildet. Vær dog forsiktig med mengden. 15 g knust i morter er passe til 25 liter.Takk for alle innspill.
Jeg tenker litt at jeg mest sannsynlig må prøve meg litt fram og lage flere batcher.
Jeg går for å kjøre det humle oppsettet jeg har, men skyver litt på tidene slik at ikke tilsetter noe på 60min men heller bruker 50g Amarillo på 30min, så 15 min og 0min
for resten.
Splitter første batchen med tanke på gjær og kjører halvparten med 028 og halvparten med Wlp400
Forresten ... Hva med koriander og appelsinskall som vel hører med i wit? Blir kanskje litt 'feil her?
Finn Berger
Moderator
@Karl J Beklager avsporingen av tråden din. Jeg veit ikke hvor opphengt du var i øltypen i utgangspunktet, men siden du brukte overskrifta "Kvit IPA", gikk jeg ut fra at det var en slik du ville brygge.
Hveteøl er jo et ganske vidt begrep; det betyr vel bare et øl med så mye hvete at det preger ølet på en eller annen måte. Men skal det være en white IPA, altså en miks av en wit og en IPA, må du bruke umaltet hvete, ikke hvetemalt, og du skal vel ha opp rundt 50% av det, og resten pils. Både smak og utseende blir annerledes om du bruker hvetemalt.
Nå kaller Kinn sin Skoddehav for "Kvit Indiaøl", men de bruker hvetemalt. Og det gjør jeg sjøl, også, når jeg brygger dette ølet. Jeg er - for ordens skyld - ikke opphengt i stilkriteriene som rettesnor for egen brygging, men jeg er rimelig opphengt i at vi skal bruke entydige begreper når vi kommuniserer. Det blir bare tull hvis jeg ikke veit hva folk mener når de f.eks. sier at de skal brygge en kølsch, og spør om råd.
Dette var ikke ment som kritikk av deg. Det er ikke rimelig å henge folk for at de ikke har lest BJCP-retningslinjene før de poster her
. Det er bare ment som en forklaring på hvorfor jeg blir såpass gira i denne diskusjonen.
Tilbake til Kinns bruk av "Kvit Indiaøl": Bryggeriene gjør sjølsagt hva de vil. Ser du på hvordan engelske bryggerier har brukt "porter" og "stout" om hverandre - og det gjør Michael J. Lewis i boka Stout - kommer en fort fram til at: "a stout is simply a black beer called a stout by the brewer who made it" (Stout, s.66). Dermed har begrepet i og for seg mistet mye mening. De strikte retningslinjene en finner i dommerkriteriene for stout og porter, er konstruksjoner med begrenset rot i virkelighetens kommersielle øl. (At de siden har påvirket bryggeriene, er en annen sak.)
Det jeg prøver å si, er at det ikke er så enkelt/uproblematisk å gjøre det jeg har prøvd å gjøre i denne diskusjonen. Verdien av å ha klare begreper om øltyper er nok størst for hjemmebryggere, eller rettere sagt for "hjemmebryggersamfunnet". Sett utenfra er denne diskusjonen bare flisespikkeri, men for oss er det nødvendig å ha klare begreper for å kunne kommunisere klart. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig; vi må både ha klart for oss hva vi mener med f.eks. "hvit ipa", og ha bevissthet om at begrepet ikke på noen måte forplikter oss til å brygge på en bestemt måte. Vi er bare forpliktet på språkbruk, ikke på en bestemt bryggepraksis.
Forøvrig: Jeg liker ikke witbier. Hoegaarden er noe av det verste jeg veit, og jeg ville ikke drømme om å brygge noe som var en blanding av den og en IPA. (Skoddehav er godt. Men det er ikke en hvit IPA.)
Hveteøl er jo et ganske vidt begrep; det betyr vel bare et øl med så mye hvete at det preger ølet på en eller annen måte. Men skal det være en white IPA, altså en miks av en wit og en IPA, må du bruke umaltet hvete, ikke hvetemalt, og du skal vel ha opp rundt 50% av det, og resten pils. Både smak og utseende blir annerledes om du bruker hvetemalt.
Nå kaller Kinn sin Skoddehav for "Kvit Indiaøl", men de bruker hvetemalt. Og det gjør jeg sjøl, også, når jeg brygger dette ølet. Jeg er - for ordens skyld - ikke opphengt i stilkriteriene som rettesnor for egen brygging, men jeg er rimelig opphengt i at vi skal bruke entydige begreper når vi kommuniserer. Det blir bare tull hvis jeg ikke veit hva folk mener når de f.eks. sier at de skal brygge en kølsch, og spør om råd.
Dette var ikke ment som kritikk av deg. Det er ikke rimelig å henge folk for at de ikke har lest BJCP-retningslinjene før de poster her
. Det er bare ment som en forklaring på hvorfor jeg blir såpass gira i denne diskusjonen. Tilbake til Kinns bruk av "Kvit Indiaøl": Bryggeriene gjør sjølsagt hva de vil. Ser du på hvordan engelske bryggerier har brukt "porter" og "stout" om hverandre - og det gjør Michael J. Lewis i boka Stout - kommer en fort fram til at: "a stout is simply a black beer called a stout by the brewer who made it" (Stout, s.66). Dermed har begrepet i og for seg mistet mye mening. De strikte retningslinjene en finner i dommerkriteriene for stout og porter, er konstruksjoner med begrenset rot i virkelighetens kommersielle øl. (At de siden har påvirket bryggeriene, er en annen sak.)
Det jeg prøver å si, er at det ikke er så enkelt/uproblematisk å gjøre det jeg har prøvd å gjøre i denne diskusjonen. Verdien av å ha klare begreper om øltyper er nok størst for hjemmebryggere, eller rettere sagt for "hjemmebryggersamfunnet". Sett utenfra er denne diskusjonen bare flisespikkeri, men for oss er det nødvendig å ha klare begreper for å kunne kommunisere klart. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig; vi må både ha klart for oss hva vi mener med f.eks. "hvit ipa", og ha bevissthet om at begrepet ikke på noen måte forplikter oss til å brygge på en bestemt måte. Vi er bare forpliktet på språkbruk, ikke på en bestemt bryggepraksis.
Forøvrig: Jeg liker ikke witbier. Hoegaarden er noe av det verste jeg veit, og jeg ville ikke drømme om å brygge noe som var en blanding av den og en IPA
. (Skoddehav er godt. Men det er ikke en hvit IPA.)
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Jeg elsker hveteøl, både belgiske og tyske – men er veldig lite begeistret for amerikanske IPAer. Har ikke smakt Skoddehav – er den bitter? Kinn Vestkyst er altfor bitter etter min smak.@Karl J
Forøvrig: Jeg liker ikke witbier. Hoegaarden er noe av det verste jeg veit, og jeg ville ikke drømme om å brygge noe som var en blanding av den og en IPA
Finn Berger
Moderator
50 IBU, så den er snillere enn Vestkyst. Oppskrifta ser slik ut for 25 liter ferdig øl, beregnet med en effektivitet på 78, tror jeg. 6,4% ABV.
Malt
3.4 kg pilsnermalt
3,0 kg hvetemalt
0,4 kg havregryn (originalen har havremalt)
Humle
20 gr Cascade @ 30
20 gr Citra @ 30
25gr Cascade @ 15
25 gr Citra @ 15
25gr Cascade @ 0
25 gr Citra @ 0
25gr Cascade tørrhume
25 gr Citra tørrhumle
Gjær
WLP530
Mulig originalen blir noe bitrere, pga whirlpool-effekten.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Får plukke med meg en Skoddehav fra polet
Stenumgard
Norbrygg-medlem
Hvilken typedefinisjon skal Skoddehav innunder egentlig? Selv har jeg alltid trodd at det var dét en hvit IPA var, men der har jeg trodd feil gitt.@Karl J Beklager avsporingen av tråden din. Jeg veit ikke hvor opphengt du var i øltypen i utgangspunktet, men siden du brukte overskrifta "Kvit IPA", gikk jeg ut fra at det var en slik du ville brygge.
Hveteøl er jo et ganske vidt begrep; det betyr vel bare et øl med så mye hvete at det preger ølet på en eller annen måte. Men skal det være en white IPA, altså en miks av en wit og en IPA, må du bruke umaltet hvete, ikke hvetemalt, og du skal vel ha opp rundt 50% av det, og resten pils. Både smak og utseende blir annerledes om du bruker hvetemalt.
Nå kaller Kinn sin Skoddehav for "Kvit Indiaøl", men de bruker hvetemalt. Og det gjør jeg sjøl, også, når jeg brygger dette ølet. Jeg er - for ordens skyld - ikke opphengt i stilkriteriene som rettesnor for egen brygging, men jeg er rimelig opphengt i at vi skal bruke entydige begreper når vi kommuniserer. Det blir bare tull hvis jeg ikke veit hva folk mener når de f.eks. sier at de skal brygge en kølsch, og spør om råd.
Dette var ikke ment som kritikk av deg. Det er ikke rimelig å henge folk for at de ikke har lest BJCP-retningslinjene før de poster her
Tilbake til Kinns bruk av "Kvit Indiaøl": Bryggeriene gjør sjølsagt hva de vil. Ser du på hvordan engelske bryggerier har brukt "porter" og "stout" om hverandre - og det gjør Michael J. Lewis i boka Stout - kommer en fort fram til at: "a stout is simply a black beer called a stout by the brewer who made it" (Stout, s.66). Dermed har begrepet i og for seg mistet mye mening. De strikte retningslinjene en finner i dommerkriteriene for stout og porter, er konstruksjoner med begrenset rot i virkelighetens kommersielle øl. (At de siden har påvirket bryggeriene, er en annen sak.)
Det jeg prøver å si, er at det ikke er så enkelt/uproblematisk å gjøre det jeg har prøvd å gjøre i denne diskusjonen. Verdien av å ha klare begreper om øltyper er nok størst for hjemmebryggere, eller rettere sagt for "hjemmebryggersamfunnet". Sett utenfra er denne diskusjonen bare flisespikkeri, men for oss er det nødvendig å ha klare begreper for å kunne kommunisere klart. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig; vi må både ha klart for oss hva vi mener med f.eks. "hvit ipa", og ha bevissthet om at begrepet ikke på noen måte forplikter oss til å brygge på en bestemt måte. Vi er bare forpliktet på språkbruk, ikke på en bestemt bryggepraksis.
Forøvrig: Jeg liker ikke witbier. Hoegaarden er noe av det verste jeg veit, og jeg ville ikke drømme om å brygge noe som var en blanding av den og en IPA
Finn Berger
Moderator
Det er jo ikke sånn at en øl må passe en eller annen stildefinisjon, og Skoddehav er vel en sånn øl som detter mellom flere stoler. Men det er white ipa den kommer nærmest, mener jeg - og jeg er ikke spesielt opprørt over at Kinn kaller den Kvit Indiaøl.
Det har lenge vært en trend å prøve seg med amerikansk humling (humling som i en amerikansk IPA) på mange øltyper, og det er utvikla nye øltyper med amerikansk humling. BJCP har forsøkt å rydde litt opp i det ved å lansere betegnelsen "Specialty IPA", og beskrive en del undertyper av den. Det er der White IPA hører hjemme.
Stort sett ligger jeg unna de øltypene der, så jeg har ingen oversikt over feltet. Men det kan se ut som en litt håpløs oppgave å prøve å trekke klare grenselinjer mellom alle disse typene. Bryggeriene er nokså kreative, og de er jo ikke på noen måte forpliktet til å ta hensyn til BJCPs retningslinjer.
Så Skoddehav går veldig greit inn i denne tradisjonen. Jeg tenker vel på den som en hvit IPA sjøl, også, til tross for at den ikke tar utgangspunkt i witbier på belgisk side.
Jeg sitter i kveld med en hjemmebrygget White American PaleAle, og kommer garantert til å teste deres - bare for å fastslå at min er best... (I wish)
Min med 05, Magnum, Willamette og Cascade
