UltimoHombre
Norbrygg-medlem
Har forsøkt meg på en oppgave der mange har prøvd før meg, og lykkes med varierende resultat, nemlig å lage EPISK weissbier!
Maltsammensetning er basert på en Fransizkaner-klone jeg fant, cirka 60% hvete, 25% pilsner, 10% acid og litt aromatic. Stegmesket med 10-15 min på 53-55 grader, 30 minutter på 63-65, 30 minutter på 72 og 10 min utmesk på 77 grader. Droppet nelliksteget på rundt 40 grader fordi jeg er en banana-man, men tok med proteinrast rundt 50-tallet fordi Gahr mente de kunne være bra på weissbier ett eller annet sted på dette forum. Tilsatte 230 gram maltodextrin for å hjelpe munnfølelsen litt. OG klokket inn på 1.056, ganske bra i henhold til planen.
Laget starter med WLP300 i henhold til mr. Malty, men dekanterte og vet at denne gjæren flokkulerer dårlig, så det kan ha blitt slightly underpitch på grunn av det. Kjørte ett minutt med oksygen som vanlig. Gjærnæring både i starter og vørter.
Satte herligheten på 17 grader og hadde planer om å la den stå på det frem til fating, i henhold til best practice ref Jamil Zainasheff. Beersmith mente at denne skulle gi en FG på 1.013 (i motsetning til 1.012 uten maltodextrin).
I kjent stil kjørte gjæren voldsomt avgårde de første fem dagene så det sprutet av blow-off tuben, og så ble det stille. Den hadde da gjæret ned til 1.020. Jeg øket temperaturen rolig til 20 grader og fikk 2 poeng til, men den har altså siden stått dønn fast på 1.018.
Jeg har erfaring med belgisk gjær, feks WLP400 fra før, så jeg har rugget og dunket forsiktig i bøtta og til og med skrudd opp til 21 grader (og jeg ville egentlig IKKE opp fra 17 grader i utgangspunktet), men nada skjer. Den har nå stått 16 dager, den siste uka på 1.018. Smaker og lukter fint.
Hva mener folket? Kan jeg fate den på 1.018? Og hva kan være grunnen?
Maltsammensetning er basert på en Fransizkaner-klone jeg fant, cirka 60% hvete, 25% pilsner, 10% acid og litt aromatic. Stegmesket med 10-15 min på 53-55 grader, 30 minutter på 63-65, 30 minutter på 72 og 10 min utmesk på 77 grader. Droppet nelliksteget på rundt 40 grader fordi jeg er en banana-man, men tok med proteinrast rundt 50-tallet fordi Gahr mente de kunne være bra på weissbier ett eller annet sted på dette forum. Tilsatte 230 gram maltodextrin for å hjelpe munnfølelsen litt. OG klokket inn på 1.056, ganske bra i henhold til planen.
Laget starter med WLP300 i henhold til mr. Malty, men dekanterte og vet at denne gjæren flokkulerer dårlig, så det kan ha blitt slightly underpitch på grunn av det. Kjørte ett minutt med oksygen som vanlig. Gjærnæring både i starter og vørter.
Satte herligheten på 17 grader og hadde planer om å la den stå på det frem til fating, i henhold til best practice ref Jamil Zainasheff. Beersmith mente at denne skulle gi en FG på 1.013 (i motsetning til 1.012 uten maltodextrin).
I kjent stil kjørte gjæren voldsomt avgårde de første fem dagene så det sprutet av blow-off tuben, og så ble det stille. Den hadde da gjæret ned til 1.020. Jeg øket temperaturen rolig til 20 grader og fikk 2 poeng til, men den har altså siden stått dønn fast på 1.018.
Jeg har erfaring med belgisk gjær, feks WLP400 fra før, så jeg har rugget og dunket forsiktig i bøtta og til og med skrudd opp til 21 grader (og jeg ville egentlig IKKE opp fra 17 grader i utgangspunktet), men nada skjer. Den har nå stått 16 dager, den siste uka på 1.018. Smaker og lukter fint.
Hva mener folket? Kan jeg fate den på 1.018? Og hva kan være grunnen?