Måle FG over tid - gjør folk det?

[Stig Aa.]

Det heter seg jo at eneste måte å finne ut om ølet er ferdig, er å måle stabil FG over typ tre dager. Sikkert en god regel, men jeg har kjørt 14-dagersregelen. Men nå begynner jeg å stusse.

Åpner en hjemmesnekra imp. amber ale som skummer i flaskehalsen når den åpnes. Mye mer enn jeg ønsket. Måler SG og finner ut at den er lavere enn FG ved flasking. Tyder vel på at den ikke var ferdig utgjæret? Hm...

Er det idioti å ikke måle FG over tid, selv etter 14 dager, og gjelder det all øl/gjær? Gjæringstemperaturen er stabil og korrekt, så det er ikke der problemet ligger.

Hva gjør folk, og hvordan?

 

[Ørnegård]

Vi gjærer alltid i 14 dager og måler ikke før ved tapping. Har aldr opplevd at det ikke har vært utgjæret.

Hva slags FG fikk du på den siste målingen da? Og smakte det fortsatt bra? Kan jo ha vært en infeksjon?

 

[Moi]

Måler ALLTID over flere dager. Hadde en gang en dubbel som ikke ble stabil før etter 22 dager, så noe annet tør jeg ikke. Har hatt en IPA nå nettopp som var ferdig etter 5, men den lot jeg stå noen dager til for "opprydning". 14-dagersregelen fungerer vel med de fleste øltyper, men noen typer gjær er mye tregere enn som så!

 

[Anders-]

Vet ikke hvilken gjær du brukte, men det er en kjent sak at noen er treigere enn andre.
Gjæringstemperatur har jo også en del å si for hvor lang tid det vil kunne ta.
Måler ikke FG over flere dager hvis gjær og temperatur er noe jeg er kjent med fra før, men gjør det med gjærtyper jeg ikke har brukt tidligere eller bruker sjelden

 

[Finn Berger]

Jeg sjekker alltid tettheten når jeg mistenker at gjæringen er over (ikke mer plopping, blank overflate), for jeg er rimelig nysgjerrig på - og engstelig for - resultatet. Så får jeg smakt litt, også - jeg liker visst grønt øl. Er jeg ikke fornøyd med utgjæringen, prøver jeg gjenopplivingsforsøk (sette dunken varmere, suspendere gjæren igjen/stikke om). Har den så ikke falt når jeg sjekker noen dager seinere, konkluderer jeg med at her skjer det ikke mer. Men jeg lar det uansett stå minst 14 dager, og helst 3 uker, og måler selvfølgelig før jeg flasker.

Det kan jo, som Ørnegård sier, være en infeksjon. Jeg har oppdaget at jeg har en i en batch Irish Red (som skal helles ut nå). Første symptomet var skummingen, som du nevner, men jeg tenkte at det sikkert bare var dårlig utgjæring i første omgang, og at karboneringen hadde restartet den. Men smaken ble dårligere, skummet ble mer brusaktig, og jeg så en penselstrøklignende avleiring i flasketuten, i "øllinjen". (Kanskje jeg har fått penicillinøl? Har vært veldig frisk i det siste.)

 

[Sjakkt]

Sjekker, men bruker refractometer, så det koster bare noen dråper av varene og er unnagjort på et blunk.

 

[KriHart]

Har gått på lik smell med en RIS, et rent helsike å lette trykket av alle flaskene til OK karboneringsnivå. Vel verdt det nå da, ett år senere. Har begynt med det som standard på kraftige øl, eller øl hvor jeg synes den visuelle gjæringsaktiviteten har avtatt raskere enn forventet. Ellers har 14-dagersregelen fungert så godt, såpass mange ganger for meg, at jeg legger min lit til den. Måler alltid FG før flasking, med ikke nødvendigvis over flere dager.

 

[Håvard Skjevling]

Jeg gjør det uten unntak, det koster så lite.

 

[Stig Aa.]

Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg vel egentlig, dypt inne i sjelen, at det er en infeksjon. Men jeg nekter, og klamrer meg til "ikke-helt-utgjæret-halmstrået". Fikk infeksjon for to batcher siden og er dritsur. Bytta nye bøtter og vasker og sprayer starsan over bryggeutstyr, kropp og vegger. Fatter ikke hvor det går galt. Jeg vil IKKE snakke om det.

 

[Risvold]

Jeg burde ha gjort det, men som regel ikke.
Jeg bruker ikke kraner på gjæringsbøtte, så det er å åpne, bruke vinty (som jeg ikke får nok mengde av selv om jeg stapper helt nedi, så to ganger nedi) og måle, en prosess som da må gjentas flere ganger.

Jeg vil rote minst mulig nedi.

Har hatt to batcher med overkarbonering, da angrer jeg (tror ikke det er infeksjon, men man vet aldri). Utgjæring eller for mye sukker. Uansett skikkelig dritt. Brukte en hel dag på å slippe ut gass og rekorke, bare for å finne ut at jeg hadde tatt for mye, så noen av flaskene var helt daue, og de 'beste' ligger i absolutt nedre margin for akseptabelt nivå. Det er selvfølgelig en batch jeg tappet på kun 0.33 flasker, for å gjøre ekstraarbeidet ekstra kjipt. Jeg kan jo ikke gi bort noen av dem, og hender jeg må åpne 2 for å drikke 1. Masse flasker igjen på denne. Digresjon.

 

[Finn Berger]

Jeg burde vel respektere ønsket om ikke å snakke om infeksjon, men hvis det er det, så er det en mulighet for at det kan være flaskene. Den ringen jeg har fått i flasketuten, går ikke bort uten bruk av børste. Og du har jo hatt en infeksjon tidligere, så helt usannsynlig er det ikke. Den gode nyheten er at i så fall trenger jo ikke alle flaskene å være rammet.

 

[Noget Undergjæret]

Mahler kun SG over tid, go naar Denver 2 pong over FG flanker Meg

 

[Håvard Skjevling]

Mahler kun SG over tid, go naar Denver 2 pong over FG flanker Meg

Rolig på flaska nå, NG.

 

[N-4760]

Har aldri gjort det på noen av mine 20+ batcher, og har aldri hatt noe problem.

 

[RETBergen]

Måler ved 14 dager. Før det har jeg selvfølgelig kikket på gjæraktivitet og sniffet inn lukta i gjæringsrommet. Lenge siden jeg ikke fikk forventet utgjæring men om det skulle forekomme er vel 14 dager en fin plass å starte gjenoppliving. Mulig jeg sjekker underveis med sære brygg eller ufamiliære gjærsorter.

 

[cjohansen]

Jeg måler som regel ikke SG underveis, med mindre jeg er ute etter å gjøre noe spesielt på noe spesielt tidspunkt i gjæringen. Feks om jeg har en lager så måler jeg daglig fra ca 3 dager ut i gjæringen for å kunne gjennomføre en diacetyl rast etter ca 75% forventet attenuering. Tar målinger via kran på gjæringskaret.

Har heller ingen 14 dagersregel - jeg bedømmer som regel ferdig gjæret på visuelle clues og erfaring med den enkelte gjærstamme. Når gjæren har bunnfalt tar jeg en måling. Om den er i forventet range er det flasketid. I praksis blir de fleste ølene mine stående en stund etter at jeg anser dem som ferdig for å finne et passende tidspunkt å flaske på.

 

[Stig Aa.]

Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg vel egentlig, dypt inne i sjelen, at det er en infeksjon. Men jeg nekter, og klamrer meg til "ikke-helt-utgjæret-halmstrået". Fikk infeksjon for to batcher siden og er dritsur. Bytta nye bøtter og vasker og sprayer starsan over bryggeutstyr, kropp og vegger. Fatter ikke hvor det går galt. Jeg vil IKKE snakke om det.

Falsk alarm! Åpnet noen flere flasker, og ikke tegn til mystisk skum i flaskehalsen. Pju! Jeg måtte bare si det. Jeg er jo ikke en sånn som får infeksjon i tide og utide! Skulle tatt seg ut.

 

[Finn Berger]

Må ha vært noe i flaska, da?
Må være godt å kjenne på følelsen av ikke-infeksjon. Jeg henta opp et par kasser Irish Red fra kjelleren i dag som jeg har måttet innse var infisert. Drikkbart fremdeles - men noe er galt med smaken, i tillegg til den ekstra kullsyra. Og så er det følelsen av å drikke noe du veit det er noe galt med - er nok en del av "rar i knollen-syndromet".

 

[JBK]

Dersom man ønsker å ta prøver mot slutten av prosessen, er det å anbefale å gjære på gjæringskar med kran? Jeg har ett med kran og ett uten kran, og valgte denne gangen å gjære på sistnevnte. Da tok jeg bare av lokket for å ta måling, og brukte i den forbindelse en øse (desinfisert, selvsagt). Men dette har jeg inntrykk av at ikke er ideelt da ølet kommer i kontakt med oksygen(?). Vil det i så fall være en fordel med kran, eller vil man da risikere infeksjon på noen måte?

 

[Finn Berger]

Kran.

Etter at jeg har tatt prøven, spruter jeg starsan i og på krana.Så når jeg tar prøven, har jeg med: spruteflaske med starsan, prøveglass, liten bolle til å holde under krana når jeg desinfiserer den.