Malolaktisk gjæring

Eg har sett ein sider på råsaft frå hardanger. Eg svovla den med 5 gram sulfitt på 25 liter saft, og tilsette Mangrove Jack's M02 sidergjær etter 36 timar. Den byrjar å nerme seg ferdiggjæra, og kan kjennast litt vel syrleg ut. Eg har lese meg opp litt på sidermaking, og har då funne at malolaktisk gjæring kan hjelpe på saka. Her noko av det vinmonopolet skriv om saka:

Gjennom malolaktisk omdanning blir den skarpe eplesyren omdannet til mykere melkesyre, pH-nivået stiger og vinen føles bløtere. Prosessen gir også vinen et mer komplekst smaksbilde og tilfører aromaer som kan minne om melkeprodukter, melk – mange tenker på lukten av et spedbarn – eller smør. Ikke minst viktig er at en vin som har gjennomgått malolaktisk omdanning er mer stabil under transport og eventuell lagring.

Eg har og lese ein del på cider.org.

..However, a small amount of autolysis from the second crop may be helpful, because this releases nutrients which stimulate maturation through the so-called 'malo-lactic' fermentation. This phenomenon is due to a specialised group of bacteria (Lactobacillus or Oenococcus species) which convert the malic acid of the apple to lactic acid, giving off more carbon dioxide in the process. Often, this happens in the spring when the trees are flowering, giving rise to the notion that somehow the trees and the cider are working in sympathy! Generally the malo-lactic fermentation is to be welcomed, since it lowers the acidity and gives additional rounder smoother flavours, although in very low acid ciders it can reduce the acidity too far. In bittersweet ciders it produces characteristic 'spicy' notes (often detectable in ciders from Normandy)..

Bakteriane som gjer dette treng næring, og kan slik ha god av ein liten grad av autolyse som frigjer næringsstoff. Sideren kan soleis ha godt av å stå på gjæren ein månads tid etter at SG er nådd før omstikking.

Det går og an å ha i gjærnæring og ein malolaktisk kultur.

Er det nokon som har erfaring med bruk av malolaktisk kultur?

Er det att levande kultur i sideren min etter svovlinga?

Og for surølekspertane her på forumet: Kan dette fiksast med NycoPro Ferie eller liknande?

Eg er interessert i alle innspel og erfaringar kring dette, eg har akkurat høyrd om fenomenet sjølv for fyrste gong.
 
Hadde kanskje passa betre inn på eit vinforum dette. Vel, som eit eksperiment har eg tilsett ein kapsel "Ferie" i 1 liter ferdiggjæra sider, så får eg sjå om det er noko å satse på.

White labs har og ein kultur, WLP675, og ein av kommentarane høyres lovande ut: This strain softens a dry cider beautifully. I did it shortly before bottling, and it did take a few months. The strain worked very well with the English cider yeast
 
Eg kan jo bruke tråden som ein hugselapp for meg sjølv. Etter å ha snoka rundt på ei gruppe som heiter Cider Workshop på google, har eg funne svar på noko. Svovlinga har truleg ikkje teke livet av alle bakteriane i sideren.

Testslumpen stod fyrst eit døger på omlag 20 grader, før eg har auka temperaturen til rundt 30 grader. Det ser ikkje ut til at det skjer mykje. Kan hende er sideren for sur, eg har ikkje utstyr til å måle. Eller kanskje er ikkje dei rette næringsstoffa tilstades. Eg vurderer å tilsetje gjærnæring, men veit ikkje om den inneheld alt bakteriane treng.

Etter å ha lese ein del, ser det ut til at kjøpekulturane (Oenoccus oeni (aka Leuconostoc oenos)) ikkje tilfører like spanande smakar som vill kultur. Dei er i utgangspunktet meint for vin. For å få den klassiske 'old horse'-aromaen bør ein ha Lactobacilli plantarum, collinoides og andre. Plantarum er i "Ferie".

Kva er sjansane for at det er levande kultur i t.d. ei flaske Dunkertons Premium organic cider?
 
Har ikke laget sider, men har brukt plantarum i hurtig-surøl. Det gir en ren laktisk surhet, ingen hesteteppe. For mer høy/fjøs må man bruke brettanomyces.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Plantarum trives i temperaturer ned mot romtemperatur, i motsetning til andre laktobacillus-arter som trenger mer varme, men har pleid å begynne på 37 og la det falle naturlig. Du kan kanskje syrne en 2 liter starter i en dag eller to, varme opp for å pasteurisere, kjøle og helle oppi resten. Bør være safe. Men er det nødvendig? Smaker det for lite syre?


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Den har eventuelt for mykje syre. Mjølkesyrebakteriane har evne til å bryte ned eplesyre til mjølkesyre, som er mykje mindre surt enn eplesyre. Det kan godt hende at hesteteppet kjem i den prosessen, men ikkje når bakteriane bryt ned sukker.

Eg har tenkt på brett eg og, men den gjer neppe noko med syrenivået.

Har sendt e-post til Dunkertons for å høyre om dei trur det går å tilsetje deira sider og få bakteriane på kjøpet. Eg veit ikkje om dei pasteuriserar sideren sin.
 
Har fått svar frå Dunkertons. Dei pasteuriserar sideren sin, så eg kan ikkje smitte min sider med deira. Men det var kjapt og hyggeleg svar, og nokre råd: Tappe om cideren frå gjærkaka, minimere kontakt med oksygen, bruke bittersure eple og lang lagring. For såvidt kjente ting.

Godt nytt frå kjellarbua, forresten. Det ser ut til at det er nytt liv i sideren der, då er det vel voneleg malolaktisk gjæring på gang.
 
Tilbake
Topp