Matsikkerhet og materialer i gjæringskar

Håkon Bugge

Norbrygg-medlem
Det nærmer seg, da? Skjønt jeg er nok en del tynnere i hyssingen enn den gamle hippien:).
Vis vedlegget 55423
 

LarsUlv

Fylkesstyre
Heisann
Skal snart I gang med et brygg som skal gjæres under trykk i en Kegmenter.
Siden noe av humlen skal tilsettes etter en tid, tenkte jeg å holde humleposen igjen under lokket med en magnet. Magneten vil da når humlen tilsettes også havne i brygget.
Er på siden til Supermagneter.no og ser at de har belagte magneter med belegg av:

Gummi
Plast
Teflon
Epoxy

Er det noen som har noe kunnskap om hvilke av disse materialene som er greit å ha liggende i brygget i forhold til matsikkerhet?
Dersom du legger en enkel, "ren" magnetisk metallbit i humleposen, og har magneten på utsiden av gjæringskaret, så slipper du å tenke på belegget på magneten.
Da er det metallbiten som havner i ølet. En rustfri skrue eller lignende gjør nok susen (så lenge den er magnetisk da)
 

Håkon Bugge

Norbrygg-medlem
Dersom du legger en enkel, "ren" magnetisk metallbit i humleposen, og har magneten på utsiden av gjæringskaret, så slipper du å tenke på belegget på magneten.
Da er det metallbiten som havner i ølet. En rustfri skrue eller lignende gjør nok susen (så lenge den er magnetisk da)
Jeg kjøpte noen lekre rustfrie turkopper av stål til dette formålet. Det var da jeg lærte at rustfritt stål != magnetisk ;-) Men ideen er fortsatt god, om man kan få tak i noen magnetiske, rustfrie stålkopper i passende størrelse.
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
Jeg kjøpte noen lekre rustfrie turkopper av stål til dette formålet. Det var da jeg lærte at rustfritt stål != magnetisk ;-) Men ideen er fortsatt god, om man kan få tak i noen magnetiske, rustfrie stålkopper i passende størrelse.
Da kan man vel også bare vri koppen rundt med magneten på yttersiden og tømme koppen... i teorien ihvertfall.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Jeg er nok blant dem som med årene er kommet til at kompliserte løsninger i form av poser og fallemmer med magneter neppe gir noen fordeler. Med litt forberedelse tar det kanskje 8-10 sekunder å tørrhumle når man flekker lokket på gløtt. Da er det antagelig begrenset med oksygen som rekker å blande seg inn i headspace. Å plassere humle oppunder lokket der det passerer flere hundre liter CO2 i løpet av gjæringsforløpet virker som en litt tvilsom praksis, etter mitt syn. Tror at både Cold Crash og mangelfulle tapperutiner er det første man bør se på om man plages med oksidering.
 
Sist redigert:

Petter Mandt

Norbrygg-medlem
Det er en ting jeg ikke forstår med denne idéen om å «droppe» humla med en innretning; Humla ligger jo der i friluft, (etterhvert med høyere og høyere CO2-metning, men CO2 er også en gass). Først oksyderer den (lag fase), og hele tiden dunster den bort. Når man tørrhumler er hvertfall ikke okygeninnholdet høyere enn rett etter man pitcher gjær, (og monterer «hop-drop» anordningen). Når humla først ligger i veske (vørter/øl) så fordeler den seg (ganske) jevnt.
Jeg har kraftige magneter, men det ble ikke til at jeg har brukt dem. Liker ikke tanken på at de skal ligge åpent mot lufta, og dunste.
Jeg lagde en anordning med to sammenlimte bruskorker som det var hull i, (dvs uten topp), hadde humle i en liten brusflaske, purga flaska med CO2, og så skrudde den på toppen av fermzilla’n. Men etterhvert gadd jeg ikke styre med det. Strødde bare en klype metabisulfitt oppå humla, og dumpa den raskt oppi. Etter at jeg begynte å lage cider, hvor man bruker 2g/10l metabisulfitt, samt leste innholdsfortegnelser på feks saft, slutta jeg å bekymre meg for helserisikoene eller smaksendringer med det stoffet.
 

Finn Berger

Moderator
Det er en ting jeg ikke forstår med denne idéen om å «droppe» humla med en innretning; Humla ligger jo der i friluft, (etterhvert med høyere og høyere CO2-metning, men CO2 er også en gass). Først oksyderer den (lag fase), og hele tiden dunster den bort. Når man tørrhumler er hvertfall ikke okygeninnholdet høyere enn rett etter man pitcher gjær, (og monterer «hop-drop» anordningen). Når humla først ligger i veske (vørter/øl) så fordeler den seg (ganske) jevnt.
Jeg har kraftige magneter, men det ble ikke til at jeg har brukt dem. Liker ikke tanken på at de skal ligge åpent mot lufta, og dunste.
Jeg lagde en anordning med to sammenlimte bruskorker som det var hull i, (dvs uten topp), hadde humle i en liten brusflaske, purga flaska med CO2, og så skrudde den på toppen av fermzilla’n. Men etterhvert gadd jeg ikke styre med det. Strødde bare en klype metabisulfitt oppå humla, og dumpa den raskt oppi. Etter at jeg begynte å lage cider, hvor man bruker 2g/10l metabisulfitt, samt leste innholdsfortegnelser på feks saft, slutta jeg å bekymre meg for helserisikoene eller smaksendringer med det stoffet.
Jeg har tenkt det samme. Men jeg er litt skeptisk til sulfitten. Ikke pga. helseriskhensyn, men det skal ikke så mye til før gjæren lager tvilsomme aromaer av den. Det er jo et poeng under lodobrygging at du ikke må bruke mer enn at det får reagert med oksygen, og på den måten blir "brukt opp", før du tilsetter gjær. Og jeg fikk produsert H2S når jeg prøvde meg på å tilsette sulfitt i forbindelse med flasking. (Derimot kan du nok gjøre det når du fater, og har gjennomført kjølekræsjing og klarning med gelatin, og på den måten kvitta deg med det meste av den aktive gjæren.)

Jeg har stadig tru på at den lille dosen oksygen vi tilførerer når vi smyger tørrhumla forsiktig nedi, ikke er mer enn at gjæren elegant håndterer den.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Mener du å si at det er akutt kvelningsfare for alt liv på denne jord en vindstille dag? :p

Kom tilfeldigvis over denne https://snl.no/karbondioksid
Tettheten av karbondioksidgass er 1,5 ganger større enn luftens, så gassen samler seg på bunnen i rom der det utvikles slik gass, for eksempel i grotter og kjellere. Kjent er Hundegrotten i Napoli, der det nederste gasslaget (50 centimeter over bunnen) inneholder omtrent 70 prosent karbondioksid, noe små dyr som hunder ikke kan leve i. Mennesker som går oppreist, vil derimot kunne puste uhindret.
 
Topp