Mitt 2 brygg !!!!

[Knut Isaksen]

Kan noen hjelpe meg. Jeg er veldig ny-begynner, og ikke spesielt belest innen området, men tror at noen der ute kan hjelpe meg.
Mitt første brygg, var en tysk pilsner. Det jeg er usikker på er om noen der ute bruker og ha brygget i tøy pose under meskingen ? I tilfelle, hva slags pose bruker dere ?
Grunnen til at jeg spør, er at det ølet jeg hadde på flasker ble det veldig mye bunn fall i, i corneliusfatet ble det bra bare jeg tappet 2 halvlitere. Men de flaskene jeg tappet på ble ikke spesielt delikate, men smaken ble fortreffelig.  Har noen noe forslag til hvordan man kan unngå dette ? Har hørt at noen "setter"ølet 2 ganger før det settes til carbonatisering, Jeg har bare et lite kjøleskap til formålet, og har ikke plass til en hel gjeringsbøtte i dette.
Håper på mange gpde forslag. Hvis noen vet om en fin bok til ny-begynnere, setter jeg pris på det også !

Knut. :laugh:

 

[Torga]

her er en flott bok http://www.hjemmebrygging.com/

 

[Egil B.]

Var ølet uklart da du tappet det på flasker?
Sjøl bruker jeg følgende fremgangsmåte, og får klart øl og lite bunnfall.
Bruker nottingham tørrgjær.
Min erfaring er at den klistrer seg godt i bunnen av flaskene.
Humla has i en BH-pose under kokinga.
Etter koking kjøler jeg ned med en motstrømskjøler.
Avtappingspunktet ligger ca. 2.5 cm over bunnen i kjelen.
Noe grums kommer med. Erfaringa er at dette bunnfeller i gjæringsbøtta uansett.
Som regel står ølet på gjæringsbøtta i 14 dager. Av og til litt lengre.
Da flytter jeg karet til et kaldt sted.
Tidligere brukte jeg å tilsette ei spiseskje gelatin kokt i en kopp med vann, og riste dette inn i ølet før jeg satte det kaldt,
men det har jeg funnet ut er unødvendig.
Alt grums. Det vil si gjær, humlepartikler, proteiner, og hva det måtte være legger seg som ei kake i bunnen.
Tapper av på flaske eller i fat rett fra gjæringsbøtta.
Det er viktig å bruke den lille plasthetta nederst på heverten, slik at grumset ikke dras med fra gjæringsbøtta.
Fatene trykksettes fra gassflaska.
På flaskene bruker jeg en sukkerbit.

Mer komplisert behøver det ikke å være.
Det blir klart
Øl blir det uansett.

Akkurat nå står det 4 X 30 liter og gjærer etter ei felles bryggerøkt på lørdagen.
Vi var to mann med to bryggerier i sving på lørdagen.
Juleøl, Pale Ale, og et lettøl der vi silte av restene fra begge meskekarene.
Lettølet blir tynt. OG 1016, men det gjæret da det også. I går var det på 1002.

Egil B.

 

[Gahr]

Lettølet blir tynt. OG 1016, men det gjæret da det også. I går var det på 1002.

Et interessant eksperiment! Kan du rapportere om resultatet senere?

 

[Knut Isaksen]

Takk for tipset. Ølet var uklart da jeg tappet det på flasker. Det hadde stått 8 dager til gjæring før jeg tappet det på flasker og fat. Etter de 8 dagene satte jeg det kaldt i kjøleskap til klarning. I utgangspungtet er vel dette riktig fremgangsmåte ?

 

[Egil B.]

Jeg har gjort det samme tidligere også.
Da prøvde vi på en IPA.
15 kg pale malt, og 250 gram tuoppi kallja mallas.
Silte av og kokte inn til 42 liter.
Fikk en IBU på 59, og alkoholstyrke på 7,9.
Det ble forøvrig et fantastisk øl.

Etter siling var det så mye søtstoff i mesken at vi fant ut at det var for galt å hive det.
Silte derfor av ca. 27 liter. Tilsatte en 1 liter med finsk tuoppi maltextrakt og kokte det  en time med samme humlepungen som det første.
Den finske maltextrakten er noe de bruker til såkalt svagdrycka i Finnland.
Samme prinsipp som tomtebrygg, men basert på bygg og rugmalt istedet for sirup, som det norske tomtebrygget.
Dette ølet fikk en farge som en mørk brown ale, men noe kraftigere humlet og en alkoholstyrke på 2,5 - 3%.
Det er mulig at det så vidt bikket over grensa for lettøl, men det ble bra øl av det også.
Og det holdt seg ihvertfall i 6 måneder på fat i kjelleren på 8 - 12 C. over sommeren.
Da var det tomt.

En ide dersom man vil lage lettøl av restene etter et sterkere øl,
kan være å lage en minimesk av spesialmalt,
som meskes på høy temperatur og dermed oppnå mye restsødme,
og tilsette dette til lettølvørteren før kokinga.

Erfaringa er at:
Øl blir det uansett.

Egil B.

 

[Egil B.]

Ja det er riktig fremgangsmåte.
Antall dager kan variere med øltype og gjærtype.
Det må stå kjølig til det er klart, eller bare har en svak skygge igjen før du flasker det.
Og pass på å ikke dra med gjærslam fra bunnen av dunken og over i flaskene.
Øl blir det uansett.

Egil B.

 

[Knut Isaksen]

Har noen erfaring med meskepose og humlepose ! Evt hvor de er og få tak i ? Så at de på Lillestrøm er utsolgt !

 

[Gahr]

Litt avhengiig av kokeoppsettet ditt, men humleposer er stort sett unødvendig. Det gir lavere utbytte enn om man koker humlen løst.

Meskeposer er nok best egnet hvis man driver partial-mash-brygging. Med en full mesk, er det bedre å benytte en falsk bunn eller maniford i meskekaret. Men, det viktigste om men ønsker kaldt øl er ikke å få for mye gjærrester med i flasker/fat.

 

[Egil B.]

Jeg bruker de store BH-vaskeposene som selges i undertøysavdelinga på Lindex.
De koster 39 kroner.
Noen koker tydeligvis uten humlepung.
Bruker dere da noen form for hopstopper/sil på innsiden av tappekrana,
eller venter dere til det har bunnfellt og deretter bare lar det stå til?
Øl blir det uansett.

Egil B.

 

[Steinarja]

jeg bruker å legge en meskepose i meskekarret gjæringskarret før jeg heller alt fra gryten over.
Så trekker jeg den opp, å klemmer ut så mye vørter som mulig.
Da får jeg overført vørteren raskt uten å trenge noen hevert e.l. jeg får slått inn litt luft siden jeg heller fra litt høyde, å jeg får silt av det verste av humle og bunnfall.

 

[Gahr]

jeg bruker å legge en meskepose i meskekarret før jeg heller alt fra gryten over.

Mener du i gjæringskaret? Jeg gjorde det også slik før. Nå har jeg ei gryte med kran. Inni gryte stikker det ut en liten rørstump fra krana. Rundt denne trer jeg en liten, perforert kappe av stål som fungerer som humlesil. Systemet mitt tillater ikke bruk av pellets, da går det hele tett, men med hel humle fungerer det utmerket. Jeg brygget en kölsch på mandag, og fikk ikke mer enn kanskje en millimeter bunnfall i gjærkaret etter uttapping fra gryta. I dag har den værste gjæringen gitt seg, og selv med gjærkaken er det ikke en halv liter bunnfall en gang. Ikke alltid det fungerer like bra, det kommer an på malt og humlemengde, men stort sett er det minimalt med gugge som blir med over i gjæringskaret. Jeg sikler på en hop stopper http://www.ihomebrewsolutions.com/i...he-hop-stopper&option=com_content&Itemid=28, men det blir nok senere.

 

[Knut Isaksen]

Hei igjen, leste noe jeg ikke var helt klar over :
"For å få kullsyre i ølet må du tilsette sukker (i form av kokt sukkerlake) rett før det tappes på fat/flaske"
Det jeg har gjort er og tappe ølet på flasker, så tilsatt 1 ts sukker pr. 1,5 l. Er det bedre og koke sukkerlake og ha i en gjerdunk FØR flasking. Evt hvor mye sukker og hvor mye vann til et brygg på 25-30 liter øl ? Og hvis man bruker denne metoden, får man klarere øl ?
Et annet spm er om man kan ha 25 l. brygg til gjerding i en gjerdingsdunk, eller bør det fordeles på to dunker ?

 

[Gahr]

Du bør koke sukkerlake før tapping. Dette fordi sukkeret i seg selv ikke er sterilt. Du kan potensielt ende opp med infisert øl ved å tilsette sukker direkte på flaskene. Dessuten vil det være enklere å fordele en lik mengde sukker på hver flaske om du blander det i ølet før tapping. Hvor mye sukker du må bruke avhenger selvsagt av hvor mye kullsyre du vil ha i ølet, men 6 g per liter er en grei tommelfingerregel. Løs opp sukkeret i litt vann (jeg bruker som regel 2,5 dl til ca 120 g sukker). Den nøyaktige vannmengden er ikke så viktig, poenget er å få løst opp og kokt sukkeret, og å ha en løsning som lett lar seg blende ut i ølet. La løsningen koke i ca. 15 min. Hell løsningen så i en ren dunk, og stikk ølet om til denne. Deretter fyller du flaskene fra dunken. Hvis du heller sukkerløsningen i dunken før omstikkingen, får du blandet den godt ut i ølet, og minimerer sjansen for at kullsyreinnholdet skal variere fra flaske til flaske. (Hvis du heller sukker rett i ølflaskene ETTER tapping, kan du også risikere at det bruser over og blir et fælt søl.) Du får ikke nødvendigvis noe klarere øl med denne metoden, klarheten avhenger av andre ting. Når du ettergjærer øl på fat/flaske, vil man alltid få litt gjærsedimenter, men med litt forsiktig behandling og nennsom helling når du skal servere, blir mesteparten av dette igjen i flaskene når du serverer. Skal du ha øl uten sedimenter må du tilsette kullsyre kunstig, noe som er et lite kapittel for seg...

 

[Knut Isaksen]

tusen takk for svaret, skal prøve det når jule-ølet skal stikkes om, det er vel kun snakk om 1 uke til. Og tilføre Co2 kunstig vet jeg litt om, har Co2 flaske med rattventil uten stigerør og tappetårn, det jeg bruker og gjøre er at ca. 19 liter går på cornelius-fatet, de literne som er igjen, kan være ca. 8-10 liter, går på flasker. Julebrygget som ble satt på lørdag, ble ca. 27 liter.
Men igjen :
" Et annet spm er om man kan ha 25 l. brygg til gjerding i en gjerdingsdunk, eller bør det fordeles på to dunker ? "

 

[Eduard]

Hvis dunken måler 29 liter og gjæren er en av de rolige typene, så kan du ta sjansen. Men bruker du f eks gjæren til Westmalle, så trenger du headspace så det holder! For sikkerhets skyld så kan du bruke en slange med størst mulig indrediameter istedenfor vannlås, dersom du greier å feste en sånn til gjærlåshullet i lokket til dunken.

Ellers så er det jo helt greit å bruke to dunker, det tar ikke ølet skade av.

 

[Egil B.]

Når jeg skal ha kullsyre på flaskeøl så har jeg en sukkerbit i hver 0,33-flaske.
Pakken med sukkerbiter står i en plastpose i matkjelleren.
Er selvfølgelig nøye med håndvaskinga før jeg slipper på sukkerbitene.
Ikke koker jeg ølkapslene heller.
Har aldri hatt problemer med infeksjon.

Eneste ulempen jeg ser med sukkebitmetoden er at alle øltyper ender med samme kullsyrenivå.
Skal nivået varieres fra øltype til øltype, så er nok sukkerlake å foretrekke.
En ulempe med sukkerlake er at ølet må gjennom ei omtapping ekstra, noe som også medfører en infeksjonsfare.

Har forøvrig erfart at ettergjæringa går fortere hvis jeg rister flaskene lett dagen etter tappinga.
Sukkerbiten lløser seg opp, men ligger som sukkerlake på bunnen av flaska.
Derfor ristinga.

Egil B.

 

[Steinarja]

Har selv sluttet med sukkerbiter, etter at jeg fikk tre forskjellige brygg infisert av en enkelt pakke med sukkerbiter.
Før den tid hadde jeg aldri hatt problemer med det, men nå tar jeg ikke sjangsen lengre.
Men må innrømme att dette var en veldig enkel og grei metode.

 

[Oddvar Demmo]

Karboneringsdrops ?
Hva med kamferdrops, ny øltype 

 

[Steinarja]

Heh. kunne jo vert en morro måte å eksperimentere med øl.
Bare kjøpe masse forskjellige drops å karbonere med.