Når skal vi tappe?

Finn Berger

Moderator
Dette spørsmålet er stilt sikkert flere hundre ganger her på forumet. Det greie svaret er at du kan tappe når FG er nådd, og at den er nådd fastslår du ved å ta to målinger med en dag i mellom. Har SG ikke endra seg da, er SG lik FG, og du kan gå igang med tappinga.

Men jeg lurer litt - ikke på om du kan tappe når du har to like målinger, men på om det kan være noe å vinne ved å vente likevel. Hva hvis det fremdeles er litt aktivitet i gjærlåsen?

Hvordan skal den aktiviteten tolkes? Noen (jeg har kikka litt på nettet) påstår at det bare er avgassing, men det er jeg tilbøyelig til å tvile på. Noen ganger blir det ganske kjapt helt stille, andre ganger kan det klukke langsommere og langsommere over ganske lang tid. Hvis det var avgassing, ville vel dette fenomenet være konstant over alle brygg?

Når vi tapper er det stadig mye aktiv gjær i suspensjon, og noe må den vel drive med siden den svømmer rundt i stedet for å gå og legge seg som skikkelige folk når dagen er over. Jeg tenker at i motsetning til natteranglerne blant oss, så er dette nyttige skapninger besjelet av en trang til å gjøre gode gjerninger, dvs. å drive skikkelig finrydding. Og da synes jeg det ville være synd å ikke la dem holde på med det i fred.

Spørsmålet er aktuelt nå, siden jeg har åtte dunker stående, og jeg gjerne skulle frigjort dem. Men så lenge det klukker ...
 
Det er vel mange som er redde for å la ølet være for lenge på gjæringsdunk, dette er vel litt forskjellig fra øl til øl, regner med noen øl kan ha godt av lengre gjæring enn andre igjen.

Tid kan vi virkelig tappe da? Tid blir ølet dårlig?
 
Angående teorien om avgassing. Kan det ha noe med hvor mye gjær, humle og annet co2en har å knytte seg til for å gå fra å være oppløst i væsken til å bli til gassbobler? Nucleation på engelsk. Dette vil vel også la gjæren flyte opp med boblene og holde den i suspensjon lengre.

Temperatur spiller vel også inn på hvor mye co2 væsken vil slippe fra seg.
 
Har lurt på det samme. Har en Ukrainsk Imperial Stout som sto på samme SG fra 29.3 til i går. Samme SG, samme smak. Av og til kom det et plopp - kanskje en gang i timen - som gjorde at jeg venta en dag til... . I går ble jeg utålmodig. Den er nå på flasker og fat. Tenkte det passet med flaskedato 9.4 og en alkoholprosent på 8.5. Begge tallene ga assosiasjoner som passer til oppskrifta fra Lviv Brewery.
 
Har lurt på det samme. Har en Ukrainsk Imperial Stout som sto på samme SG fra 29.3 til i går. Samme SG, samme smak. Av og til kom det et plopp - kanskje en gang i timen - som gjorde at jeg venta en dag til... . I går ble jeg utålmodig. Den er nå på flasker og fat. Tenkte det passet med flaskedato 9.4 og en alkoholprosent på 8.5. Begge tallene ga assosiasjoner som passer til oppskrifta fra Lviv Brewery.
Du mener vel Anti Imperial Stout?
 
Det er vel mange som er redde for å la ølet være for lenge på gjæringsdunk, dette er vel litt forskjellig fra øl til øl, regner med noen øl kan ha godt av lengre gjæring enn andre igjen.

Tid kan vi virkelig tappe da? Tid blir ølet dårlig?
jeg begynner ikke å bli stressa før vi nærmer oss fire uker. Jeg satte en bock 23. februar som fikk dårlig utgjæring, og som måtte nedgraderes til bayer. Den tappa jeg opp 4.april, og den smaker helt utmerket:). Den sto på 17-18 grader det meste av tida.
 
Har lurt på det samme. Har en Ukrainsk Imperial Stout som sto på samme SG fra 29.3 til i går. Samme SG, samme smak. Av og til kom det et plopp - kanskje en gang i timen - som gjorde at jeg venta en dag til... . I går ble jeg utålmodig. Den er nå på flasker og fat. Tenkte det passet med flaskedato 9.4 og en alkoholprosent på 8.5. Begge tallene ga assosiasjoner som passer til oppskrifta fra Lviv Brewery.
jeg tenker ikke på langsom plopping:). Det er når det går over minuttet mellom hvert plopp at jeg begynner å kjenne på trangen til å flaske, og når vi nærmer oss to er det som regel slutt på tålmodigheta. Men jeg vil jo helst at at det skal være helt rolig. Det er først da jeg blir det, også:).
 
Spørsmålet er aktuelt nå, siden jeg har åtte dunker stående, og jeg gjerne skulle frigjort dem. Men så lenge det klukker ...
Tapp de til fat og glem av de et par måneder? Er vel egentlig bare nøye med om det er helt ferdig dersom du skal flaske. Temperaturendring, avgassing, høytrykk/lavtrykk, eller en sukkerart som ble spist. Kan være mange årsaker. Men er SG stabil over tre dager og ølet smaker godt, så tapper jeg til fat.
 
Tapp de til fat og glem av de et par måneder? Er vel egentlig bare nøye med om det er helt ferdig dersom du skal flaske. Temperaturendring, avgassing, høytrykk/lavtrykk, eller en sukkerart som ble spist. Kan være mange årsaker. Men er SG stabil over tre dager og ølet smaker godt, så tapper jeg til fat.
Den ene er en tripel. Den har jeg stukket om, og tenker å plassere i kjøleskap noen uker - det blir jo det samme som å fate. Det er hva Westmalle gjør med det ølet jeg har klona, så det er en naturlig tanke. Tenker litt på å gjøre det samme med et par andre, som også er satt på Westmalle-gjæren. Den ene er NØs påskeøl, den andre en patersbier. To-tre uker ekstra i kjelleren blir bra for dem - har jeg stor tru på.

Det er ikke frykt for flaskebomber som plager meg, det er neppe noen fare for det. Men jeg tenker at det kanskje er noe å hente i form av modning.
 
Dette spørsmålet er stilt sikkert flere hundre ganger her på forumet. Det greie svaret er at du kan tappe når FG er nådd, og at den er nådd fastslår du ved å ta to målinger med en dag i mellom. Har SG ikke endra seg da, er SG lik FG, og du kan gå igang med tappinga.

Men jeg lurer litt - ikke på om du kan tappe når du har to like målinger, men på om det kan være noe å vinne ved å vente likevel. Hva hvis det fremdeles er litt aktivitet i gjærlåsen?

Hvordan skal den aktiviteten tolkes? Noen (jeg har kikka litt på nettet) påstår at det bare er avgassing, men det er jeg tilbøyelig til å tvile på. Noen ganger blir det ganske kjapt helt stille, andre ganger kan det klukke langsommere og langsommere over ganske lang tid. Hvis det var avgassing, ville vel dette fenomenet være konstant over alle brygg?

Når vi tapper er det stadig mye aktiv gjær i suspensjon, og noe må den vel drive med siden den svømmer rundt i stedet for å gå og legge seg som skikkelige folk når dagen er over. Jeg tenker at i motsetning til natteranglerne blant oss, så er dette nyttige skapninger besjelet av en trang til å gjøre gode gjerninger, dvs. å drive skikkelig finrydding. Og da synes jeg det ville være synd å ikke la dem holde på med det i fred.

Spørsmålet er aktuelt nå, siden jeg har åtte dunker stående, og jeg gjerne skulle frigjort dem. Men så lenge det klukker ...
Du har aldri vurdert å gå (delvis) over til fat? Det er mange fordeler med fat, men relatert til dette vil det jo ikke være så nøye når du tapper. Er det et poeng eller to igjen av gjæringen, vil den fortsette på fatet.
 
Du har aldri vurdert å gå (delvis) over til fat? Det er mange fordeler med fat, men relatert til dette vil det jo ikke være så nøye når du tapper. Er det et poeng eller to igjen av gjæringen, vil den fortsette på fatet.
Jo, jeg har jo fra tid til annen gjort det. Det medfører noen praktiske problemer for meg, så jeg nøler. Og så er jeg rett og slett glad i flaskene. Det er noe helt annet å hente ut ei flaske, kikke litt på etiketten, jekke og helle opp, enn å tappe fra ei kran. Det siste er liksom ikke noe jeg ønsker meg å kunne gjøre:). Så jeg mangler den motivasjonen.

Men i denne sammenhengen ser jeg jo poenget ditt. Klarer liksom ikke helt å tenke utafor den gamle boksen min:).
 
Fat er fantastisk Finn, jeg har 6 stk med tilhørende kraner. Det er ryddigere enn 200 bjørnunger (og etiketter) :p
For å ikke snakke om vaskingen, null søl og minimalt med O2 ingress ved lukket overføring.
Det er ganske behagelig å stå å titte på de blanke kranene, fundere på hva som frister mest forså å dra spaken lett mot deg og ut kommer de herligste dråper :D
 
Det er jo litt styr med fat og slanger og gass også videre
Jeg bruker både fat og flasker og syntes det er fordeler og ulemper med begge. Når det kommer til ~15 liters batch syntes jeg det går omtrent opp i opp
Når du har ting på flaske så er det på flaske. Sjeldent jeg da uror meg no særlig med det. Har du et fat i kjøleskapet må du være litt obs på ting ikke lekker. I hvertfall på ølsiden
 
Det er jo litt styr med fat og slanger og gass også videre
Jeg bruker både fat og flasker og syntes det er fordeler og ulemper med begge. Når det kommer til ~15 liters batch syntes jeg det går omtrent opp i opp
Når du har ting på flaske så er det på flaske. Sjeldent jeg da uror meg no særlig med det. Har du et fat i kjøleskapet må du være litt obs på ting ikke lekker. I hvertfall på ølsiden
Sånne ting, ja. Og skal jeg fate, må jeg brygge 19 liter, ikke 26, som jeg gjør nå. For jeg gidder ikke både fate og flaske. Og videre: Mye skal ut av huset på flaske, så om jeg da må flaske fra fatet, blir det helt håpløst urasjonelt.

Men tilbake til temaet; enten en flasker eller fater så er det litt interessant hvor lenge det kan være gunstig å la gjæren holde på i fred. Det er jo egentlig det jeg lurer på. Det er i og for seg det samme som med "lagering" av lagerøl, hvor modning over tid er poenget.
 
Tenker litt på å gjøre det samme med et par andre, som også er satt på Westmalle-gjæren.
Den gjæra blir jo aldri ferdig. På tønna er det bevegelse i gjærlåsen i månedsvis etter at den har fått påfyll. Jeg ga den en 50 liter sånn ca ferdiggjæra øl etter oslomesterskapet, og først nå står gjærlåsen stille. Tror ikke man kan generalisere ut fra erfaringer med akkurat den gjæra.
 
Den gjæra blir jo aldri ferdig. På tønna er det bevegelse i gjærlåsen i månedsvis etter at den har fått påfyll. Jeg ga den en 50 liter sånn ca ferdiggjæra øl etter oslomesterskapet, og først nå står gjærlåsen stille. Tror ikke man kan generalisere ut fra erfaringer med akkurat den gjæra.
Nei, jeg gjør jo den samme erfaringa. Jeg ser for meg at den driver og småspiser maltotriose, og liksom bare ikke klarer å helt gi opp: "Bare én bit til, så skal jeg ta kvelden ... osv.". Så det er nok en grunn der til at Westmalle gir trippelen sin 4 uker på kjøler'n etter primærgjæringa.

I andre enden har du gjæren til Fuller's. Der blir det oftest bråstilt. I mellom finnes alle mulige varianter, men belgierne er gjerne de seigeste. Generelt kan en kanskje bare se på hvor hissig en gjærtype er til å flokkulere?
 
Den gjæra blir jo aldri ferdig. På tønna er det bevegelse i gjærlåsen i månedsvis etter at den har fått påfyll. Jeg ga den en 50 liter sånn ca ferdiggjæra øl etter oslomesterskapet, og først nå står gjærlåsen stille. Tror ikke man kan generalisere ut fra erfaringer med akkurat den gjæra.
Det er vel brett som jobber etter ølgjæren i tønna?
 
Sist redigert:
Sånne ting, ja. Og skal jeg fate, må jeg brygge 19 liter, ikke 26, som jeg gjør nå. For jeg gidder ikke både fate og flaske. Og videre: Mye skal ut av huset på flaske, så om jeg da må flaske fra fatet, blir det helt håpløst urasjonelt.

Men tilbake til temaet; enten en flasker eller fater så er det litt interessant hvor lenge det kan være gunstig å la gjæren holde på i fred. Det er jo egentlig det jeg lurer på. Det er i og for seg det samme som med "lagering" av lagerøl, hvor modning over tid er poenget.
Det finnes fine fat hos Strømmen på 25 liter :) Men hvis du skal gi bort blir det mye ekstrajobb, ja. Jeg måtte overtale familien til å skaffe seg tappeanlegg, så nå er prosessen smud. Lander på to 19-litere og en 6-liter til meg selv.

Men tilbake til saken: Jeg tapper sjelden før det har gått to uker (tre for lager). Noen ganger plopper det litt, men da tenker jeg at det er små temperatursvingninger som er årsaken. (Har lagt merke til at ploppingen tar seg opp rett etter at Inkbirden slår inn med varme.) Tror ikke at noe øl har vondt av å stå en uke ekstra i gjæringskaret.
 
jeg begynner ikke å bli stressa før vi nærmer oss fire uker. Jeg satte en bock 23. februar som fikk dårlig utgjæring, og som måtte nedgraderes til bayer. Den tappa jeg opp 4.april, og den smaker helt utmerket:). Den sto på 17-18 grader det meste av tida.
Dette er vel frykten for autolyse. Husker å ha lest at Palmer sa at dette skulle kunne være en greie, men at han aldri hadde opplevs det, til tross for flere måneder med ale på bøtte.

"As a final note on this subject, I should mention that by brewing with healthy yeast in a well-prepared wort, many experienced brewers, myself included, have been able to leave a beer in the primary fermenter for several months without any evidence of autolysis. Autolysis is not inevitable, but it is lurking."'

Kan aldri huske å ha lest noen poster eller tråder på noe forum om opplevd autolyse - kun redsel for det.
 
Tilbake
Topp