Når skal vi tappe?
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Nja - det er vel mer det at jeg begynner å engste meg for at det kan være utriveligheter på ferde i karet. Men kanskje autolysespøkelset ligger der i bakgrunnen, også. Jeg veit ikke helt; det er en sånn vag følelse av at ølet jo burde vært ferdig
.
Finn Berger
Moderator
Oksidering skjer jo ikke under gjæringa. Så lenge det er aktiv gjær til stede tar den seg av det lille som eventuelt måtte snike seg inn fordi plasten ikke er diffusjonstett. (Nå bruker jeg dessuten kar av PET, som er langt tettere enn de gamle bøttene.)
Det var mer et svar til vedkommende som nevnte autolyse. Det skal jo heller ikke forøvrig mye til før et øl går fra veldig rikt i smaken, til litt mindre rikt, starter veien mot bleh, mtp oksidering.
Finn Berger
Moderator
Hvis du lar karet stå lenge etter at all gjæraktivitet har opphørt, kan du sikkert få problemer med diffusjon av oksygen, særlig i de vanlige plastbættene. Men aktiv gjær er en hund etter oksygen, og ved romtemperatur tar det lang tid før oksygen som eventuelt blir tatt opp, vil klare å reagere. (Kilden min her er Principles of Brewing Science av George Fix, s.130.) Så det skal noe til at det skjer noe galt så lenge det plopper - fordi ploppinga indikerer at gjæren holder på.
Dvs.; det er jo det jeg antar at den gjør.
Hvis du ikke har tempstyring, så kan det ploppe om dagen pga avgassing, og det kan suge seg sammen om natten fordi det blir kaldere. Når det suger seg sammen så er det fordi det er potte tett, men samtidig er det muligheter for at det det kan suge til seg noe luft. Hvis det står lenge nok så tipper jeg ølet vil smake mindre enn hvis det ble tappet tidlige. Noe overtrykk før det suges sammen pga temp er ens venn, tenker jeg.
Finn Berger
Moderator
Bare for å relatere dette til trådtemaet: Utgangspunktet mitt var hverken angst for autolyse eller oksidering. Jeg trur forøvrig angsten for oksdering er bortimot like oppblåst som angsten for autolyse. Det jeg lurer på er om det er noe å vinne på å vente med tapping til alle tegn på aktivitet har gitt seg, ikke om det er noe å tape.
Nja, frykten for oksidering vil jeg si er ikke ubegrunnet på samme linje som autolyse, når man først vet hva en smule oksygen kan gjøre med ølet. Oksidering er langt fra autolyse, i mine øyne. Det skal lite til for å ta litt liv ut av de siste øverste prosentene av snerten på et øl.
Finn Berger
Moderator
Et enkelt svar: Nei, det der stemmer ikke. Ploppinga skyldes at det produseres gass, og jeg har ikke så store temperaturvariasjoner at det suges inn luft pga. volumreduksjon under natta.
Har du satt vin? Når du tar livet av gjæren, blir det rimelig kjapt slutt på aktivitet i gjærlåsen.
loebrygg
Norbrygg-medlem
men den skal vel etter boka degasses også
Finn Berger
Moderator
Jeg snakker om oksidering som følge av ingress under gjæringa. Klønete atferd under tapping kan gjøre mye skade, og særlig hvis det er dårlig med gjærktivitet. Luft i frirommet under korken trur jeg ellers er et problem, fordi det blir tatt opp over lang tid, og det vil si at det tas opp etter at gjæren har tatt kvelden.
Men det var ellers ikke det denne tråden handla om.
Ploppingen skyldes aldri at det nødvendigvis produseres gass. Ploppingen er kun et resultat av trykkforskjellen mellom trykket i gjæringkaret og trykket utenfor gjæringskaret. Denne trykkforskjellen kan komme av temperaturforskjeller. Hvis man har et membran, som er mye mer følsomt enn en gjærlås med vann i, gitt at det er i en perfekt tett beholder, så vil man kunne observere trykkforskjellene. Hvis man har overtrykk så er man mer safe når temperaturen synker, selv i en ikke helt tett beholder, for da har man en buffer som blir brukt først, men det betyr ikke at all komprimering blir buffret av denne bufferen man har til overs i form av overtrykk i beholderen, slik jeg ser det. Kan godt være jeg tar feil angående det siste. Men ploppoing er ikke nødvendigvis pga produksjon av gass.
Sist redigert:
loebrygg
Norbrygg-medlem
I så fall er det litt rart man aldri observerer plopping motsatt vei da
(bortsett fra når man tar en sg prøve og glemmer vannet i gjærlåsen)
Finn Berger
Moderator
Når jeg flytter en dunk til et varmere rom - og dette driver jeg mye med - har det en helt neglisjerbar effekt på aktiviteten i gjærlåsen. De gangene jeg har iakttatt noe, har det vært veldig kortvarig. Og når det plopper i dagesvis, med en langsom reduksjon i takten, har det sjølsagt ingenting med langsom degassing eller temperaturforskjeller mellom dag og natt å gjøre. Noen ganger tar det brått slutt, og grunnen er ganske enkelt at jeg da har brukt en gjær som kjapt tar kvelden, dvs. flokkulerer og legger seg til hvile. Andre ganger holder det på. Hadde degassing vært forklaringa, hadde det vært et konstant fenomen.
Men kan vi stoppe denne diskusjonen her? Det har ikke noe med trådtemaet å gjøre. Start eventuelt en ny tråd, så kan jeg flytte disse innleggene dit.
Da har du sett plopping motsatt vei da. Man sitter jo ikke 24/7 foran en gjærlås, og systemet er neppe helt tett i et bøtte heller.I så fall er det litt rart man aldri observerer plopping motsatt vei da
(bortsett fra når man tar en sg prøve og glemmer vannet i gjærlåsen)
Er bare å trøkke vanlig vann med co2 i et fat. Og så sette fatet varmere senere, så vil man se at trykk trykket stiger på på manometeret. Er ikke noe "aktivitet" som skjer i springvann + CO2
Poenget mitt var at jeg tror, vektlegger tror, at man vil få et friskere øl jo fortere man korker det hvis det kommer fra plast-dunker. Pga "pusting", som kan komme fra temp-forskjeller og generelt ikke helt tette plast-ksr.
Sist redigert:
Akkurat det der er uproblematisk Finn... 30L bryggerifat takler fint en 26L batch og dukker ofte opp til rundt 300,- Finnes også et adapter som man setter på med TC-klemme i stedet for det originale stigerøret som har ball-lock koblinger akkurat som korneliusfat. Se bildet under så ser du oppsettet mitt. Dette er dog en pils gjæret traadisjonellt på bøtte som er under karbonering.
Tilbake til saken; En bekjent gjærer regelmessig under trykk på slike bryggerifat som på bildet nedenunder. Han bruker da flyteball på øl ut og en spunding-valve på gass inn. Når ølet er ferdiggjæret/modnet bytter han til co2 og tappekran og serverer direkte uten å overføre for å skille øl fra gjæren.
I følge ham fungerer dette erfaringsmessig bra i 6-7 uker før en begynner å merke at smaken på ølet endrer seg negativt. Hvilken rolle det at dette er under konstant trykk aner jeg ikke.
Jeg har ikke selv testet det, men skal få gjort det i løpet av våren.
Finn Berger
Moderator
Virker ikke helt urimelig om den negative utviklinga der er forårsaka av autolyse. Gjæren liker ikke trykk, og jeg mener å ha lest at du ikke skal gjenbruke gjær fra trykkgjæring nettopp av den grunn.
At jeg bare har forestilt med corny-kegs på 19 liter sier vel noe om opplysningsnivået mitt på dette området
. Takk for voksenopplæringa.
Finn Berger
Moderator
Pustinga skal det nok ekstreme forhold til for at skal innebære noen risiko, men plastbøttene er ikke diffusjonstette, så der lekker det inn små mengder oksygen. Men så lenge det er aktiv gjær til stede, vil den lett ta seg av de mengdene. Lengre tids lagring på plastdunker er derimot ikke anbefalt.
Forutsetninga for spørsmålet i tråden her er jo at gjæren stadig er aktiv, og så lenge det plopper, er den nok det. Gasslikevekta gjelder jo internt i dunken, dvs. den er et forhold mellom CO2 i ølet og CO2 i frirommet - om jeg ikke har misforstått noe totalt. Når det ikke er aktivitet i gjærlåsen i det hele tatt, er det jo fremdeles plenty CO2 i ølet - og i frirommet.
Similar threads
