Dommerne har ikke tilgang til oppskriftene. Ølene leveres til bedømming med den informasjonen som står på etiketten.
Det er hva ølet smaker som dommerne bedømmer etter. For eksempel er fylde og restsødme noe som kan oppleves annerledes enn det tallene skulle tyde på. Et øl som oppleves for fyldig er for fyldig, selv om OG er innenfor typedefinisjonen. Leverer du et fruktøl, spiller det ingen rolle om fruktsmaken kommer fra essens, gjæren eller frukt. Men smaker det ikke av frukten du oppgir, spiller det ingen rolle hvor mye frukt som er i ølet.
Særlig i første runde av bedømminga er det også viktig at ølet er feilfritt. En typeriktig pils som har fått infeksjon gjør det dårligere enn en litt for søt pils som ikke er infisert, osv. En klassiker er belgiske øl som ikke smaker noe i nærheten av riktig, selv om de gjerne er innenfor med de vitale dataene.