Noen nybegynnerspørsmål om gjær, temperatur, hygiene m.m.

Takk, Brede. Stusser allikevel litt på hvordan jeg skal "gripe an" svaret på spm. 1. I følge "nybegynner boka" leser jeg at det er mulig å helle ny vørter rett på gjærkaka etter omstikking.
Dette er også nevn som et alternativ i annen litteratur uten at jeg kan finne noen betenkeligheter rundt gjærmengden, men innrømme glatt at Brede's kommentar virker veldig fornuftig.

Neste spm. er da hvordan jeg på en "vitenskapelig måte" reduserer gjærmengden og kommer i gang med nytt brygg i praksis ? :attevar:
Noen som har erfaring med dette som kan dele kunnskap?
 
Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg har nettopp forsøkt dette selv. Jeg tok en skje, som jeg vasket og desinfiserte, selvfølgelig, og skrapte opp gjæren fra bunnen av gjæringsdunken. Så tilsatte jeg den mengen slurry som kalkulatoren sa jeg skulle ha (ca en dl i mitt tilfelle) i den nye vørteren. Denne har nå stått i ca en uke, så jeg har ikke fått smakt på resultatet enda, men det stormgjæret som det aldri har gjort hos meg tidligere.
Resten av gjærkaken har jeg stående i en glassbeholder i kjøleskapet. Litt usikker på hvor lenge den kan stå sånn, sikkert ikke lenge. Antageligvis bør jeg vel lage en gjærstarter til den, og så sette den kaldt igjen. Noen forslag?
 
For mye gjær gan gi problemer med at ølet smaker "tamt" pga. redusert esterproduksjon, det kan føre til økt produksjon av fuselalkoholer, og I verste fall, men dette er sjeldent, dårlig utgjæring. Å tappe ny vørter på en hel gjærkake er også uheldig fordi man vil få med trub og humlerester fra forrige øl, samt at man risikerer at eventuelle infeksjoner og muterte gjærceller får utvikle seg i detnye ølet. Og ALT øl er infisert, i større eller mindre grad! Vi kan aldri klare å brygge øl 100 % fritt for bakterier. Derfor er det viktig i det minste å gjære øl på nye, rengjorte kar.

En relativt enkel måte å vaske gjær på er å bruke et norgesglass som rommer 1-2 liter, desinfisere dette og helle gjærkaken, eller deler av den oppi glasset. Deretter heller man på rent vann (kokt og avkjølt!) slik at vannet utgjøær omtrent dobbelt så stor mengde som gjæren i glasset. Rist dette godt, og la det stå en liten stund. Relativt raskt vil humlerester og død/svært flokkulent gjær legge seg til bunnen. Man kan så dekantere gjær og vann over på et annet rent galss og gjenta prosedyren med vann og risting. Etterhvert vil gjæren sedimentere, og man vil, i alle fall ideellt sett få en tredeling av gjæren. Nederst vil det ligge et lag svært flokkulent gjær, i midten frisk gjær med de ønskede egenskapene, og på toppen gjær som ikke flokkulerer godt nok. Det midterste laget vil ha en kremaktig farge. Man kan så, med en ren sleiv/øse skrape bort det øverste laget, og deretter "forsyne" seg med gjær fra midten i den mengden man måtte ønske. Her er en podcast fra the Brewing Network om emnet.
 
Jeg har også hørt om syrevasking der man kombinerer denne metoden med tilsetning av fosforsyre (Sterkrens). Noen som vet hvordan denne ovenforstående metoden kan justeres for at man får vasket med fosforsyre?
 
Tilbake
Topp