Øl på 1930 tallet i Norge
- Trådstarter Serigst
- Startdato
Bryggeriene maltet kornet selv, og de hadde sine egne gjærstammer. Humla ble nok importert fra kontinentet. På gårdene var det nok også slik at de var selvforsynte med malt og gjær. I stedet for humle ble det ofte brukt einer, pors eller andre planter.
Hvordan smaksidealene var på den tida er det jo ingen som vet, men kanskje gårdsølene er de som har forandret seg minst? Kornsortene, teknologien for malting og brygging, og gjærkulturene har endret seg. Så også kvaliteten på humla..
Hvis du tenker hjemmebrygg er kanskje einer den eneste autentiske komponenten du får tak i nå?
Hvordan smaksidealene var på den tida er det jo ingen som vet, men kanskje gårdsølene er de som har forandret seg minst? Kornsortene, teknologien for malting og brygging, og gjærkulturene har endret seg. Så også kvaliteten på humla..
Hvis du tenker hjemmebrygg er kanskje einer den eneste autentiske komponenten du får tak i nå?
Det må vel finnes noe historiekunnskaper om hvilke malt og humle som ble brukt. Det nevnes ikke andre ingredienser enn de fire originale.
Forventer ikke at jeg skal kunne gå i butikken og kjøpe eksakt det samme produkter, men kjekt om det er noen pekepinnen på hva jeg bør sikte etter av dagens tilgjengelige produkter.
Forventer ikke at jeg skal kunne gå i butikken og kjøpe eksakt det samme produkter, men kjekt om det er noen pekepinnen på hva jeg bør sikte etter av dagens tilgjengelige produkter.
Sist redigert:
Hvis du vil satse på et øl som likner det bryggeriene leverte tror jeg det å satse på gulvmaltet er en god start! Weyermann har et med fargetall omtrent som lys münchenermalt.
Av humle ville jeg brukt hel blomst av en Hallertau-humle. Før i tiden fikk vel bryggeriene levert humla i striesekker, og hvordan de tilpasset mengden til riktig bitterhet etterhvert som humla ble gammel vet jeg ikke, men at aromaen ble temmelig redusert i det ferdige ølet er nok temmelig sikkert. Jeg ville prøvd å holde utgjæringen lav, kanskje med høy mesketemperatur. Bruk lagergjær.
Kanskje det er noen her på forumet som kan dele noen linker med norsk bryggerihistorie? Som du skriver, finnes det sikkert masse (sikker) kunnskap der ute!
Av humle ville jeg brukt hel blomst av en Hallertau-humle. Før i tiden fikk vel bryggeriene levert humla i striesekker, og hvordan de tilpasset mengden til riktig bitterhet etterhvert som humla ble gammel vet jeg ikke, men at aromaen ble temmelig redusert i det ferdige ølet er nok temmelig sikkert. Jeg ville prøvd å holde utgjæringen lav, kanskje med høy mesketemperatur. Bruk lagergjær.
Kanskje det er noen her på forumet som kan dele noen linker med norsk bryggerihistorie? Som du skriver, finnes det sikkert masse (sikker) kunnskap der ute!
JAMBO picobryggeri
Norbrygg-medlem
Er bestilt
Finn Berger
Moderator
Reindyrket lagergjær var i vanlig bruk etter at Emil Christian Hansen utviklet kunnskapen og metoden ved Carlsbergs laboratorier i 1883. Carlsberg lager nå et øl som heter 1883, som er en rekonstruksjon av det første ølet brygget med den reine Carlsbergkulturen. Her er historien om denne rekonstruksjonen:
.Münchnermalt og Vienna ble utviklet på 1840-tallet, og pils ble brygget for første gang i 1842, så de basismalttypene vi bruker i dag til brygging av undergjæret øl - og jeg tror ikke det ble brygget noe annet i Norge på 1930-tallet - har vært i bruk lenge. Bayerøl (münchner dunkles) var standardølet, men det ble brygget pils, bokkøl og eksport, også. Om det ble brukt noe særlig krystallmalt, veit jeg ikke.
De klassiske tyske edelhumlene fantes så vidt jeg veit også.
Jeg husker et slags reklamebilde av Ringnes (så vidt jeg husker) samlede katalog, fra et sted mellom 1930-50. Det var omtrent omtrent 10-15, kanskje så mye som tyve, forskjellige øl. Det er mulig bildet ble postet her, men jeg er ikke helt sikker. Har lett lenge etter dette bildet, men klarer ikke å finne det igjen.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Jacob Christian Jacobsen, som altså grunnla Carlsberg i 1847, delte i alle fall den reindyrkede gjæren med andre bryggerier, bl.a. Heineken, i 1883 - gratis. Så etterkommerne av den er i stadig sirkulasjon.
Jacobsen fikk denne gjæren fra Garbiel Sedlmayr, sjefen for Spaten, et bryggeri i München - det var der münchnermaltet ble utviklet, akkurat i forkant av dette - i 1845. w-34/70 (og andre tilsvarende) hører til samme gruppe av lagergjær - Frohberger-gruppen, eller gruppe II - som den fra Spaten. Men den gjæren som Emil Christian Hansen isolerte og reindyrket i 1883, hører til den andre gruppen av lagergjær, den såkalte Saaz-typen, eller gruppe I. Jeg tror den rådende teorien er at gruppe I-gjæren er resultatet av mutasjon av gruppe II i løpet av tiden fra da Jacobsen fikk den og til Hansen reindyrket den. (Kilde: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4187645/)
De to gjærtypene har litt ulike egenskaper. Frohberger kan nyttiggjøre seg maltotriose, og har noe høyere utgjæringsgrad enn Saaz-typen, som ikke kan det. Den kan arbeide ved noe høyere temperaturer, mens Saaz-typen tåler lave temperaturer bedre. Saaz-typen sies å gi mindre av smaksstoffer, som f.eks. banan (isomaylacetat).
Hvilken av disse to typene som ble brukt av hvilke bryggerier i Norge på 1930-tallet har jeg ingen mening om. Men dr.Sopp innførte den reindyrkede gjæren fra Carlsberg hos Ringnes på slutten av 1880-tallet, så den var vel i alle fall i bruke der videre framover, regner jeg med. Men det betyr jo ikke at alle norske bryggerier brukte den.
I 1944 fikk Dahls bryggeri gjær fra Tyskland, og det var da antakelig gruppe I-gjær. Den gjæren kan du få tak i nå - hvis du vil lage øl med banansmak
.
Sist redigert:
I 1944 fikk Dahls bryggeri gjær fra Tyskland, og det var da antakelig gruppe I-gjær. Den gjæren kan du få tak i nå - hvis du vil lage øl med banansmak
Jeg er enig i at det er nærliggende å tro at Dahls-gjæren må tilhøre Frohberger-gruppen. Mye gjær og lav (start)temperatur demper bananpreget, og i mitt siste forsøk med Dahls-gjæren klarte jeg å bortimot eliminere det. Det ble i alle fall ikke nevnt av noen av de fire dommerne under Oslomesterskapet i pils, der den tok andreplassen.
Det er morsomt at EC Dahls/Ringnes/Carlsberg med stolthet deler Dahls-gjøren med de som vil ha den (det er vel også et krav om å gjøre det i noen gamle statutter?). Det finnes vel ikke andre tradisjonelle industribryggerier som gjør det samme, slike som Aass, Mack, Hansa-Borg, eller andre varemerker i Ringnes-systemet?
Det gamle Carlsbergbryggeriet er jo nå museum, og er vel verdt å besøke for alle som skal til Køben. En rundtur anbefales på det sterkeste. Bryggverket er for tradisjonell dekoksjonsmesking. Hvis du er litt ekstra interessert, og stiller noen spørsmål er det også mulig å få litt ekstraguiding mens de andre turistene er opptatt av å smake på de 2 ølene som er inkludert i prisen. Malteriet er vel f.eks ikke med på de vanlige turene, men kommer du på godfot med guiden tar han deg med og viser hvor og hvordan de spirte og behandlet malten. Siden det dengang var større variasjon i kornets størrelse, modning og spireegenskaper, ble nok malten svært smaksrik. Jeg tipper de fikk et basismalt med ganske mye smak av både umaltet bygg, melanomalt (røstet) og karamell.Carlsberg 1883, var ganske så god da jeg var i Køben. Husker ikke mer detaljer
Similar threads
