Jeg har over en lengre periode nå hatt seriøse problemer med sure batcher. Jeg har tatt det som en utfordring til å feilsøke og finslipe bryggeprossessen min, men nå begynner det å tære på humør og tålmodighet. Jeg er oppe i kanskje 6 sure batcher, kontra en frisk det siste året. Statestikken har blitt verre med tiden, selvom jeg har byttet ut utstyret i et forsøk på å avslutte "the killing spree". Det bunner vel som vanlig ned i menneskelig svikt, og jeg tenkte derfor å legge ut om bryggeprossessen min og håper at noen kan påpeke feil og mangler som resulterer i flere frisker batcher for min del.
Først: Alle batchene (21 liter) har blitt sure under primærgjæringa, før flaskefylling. Jeg brygger ekstrakt, humler selv, noen av dem med spesialmalt. Tørrgjær, stort sett safale 05.
Alt utstyret mitt skrubbes med jif, skylles, desinfiseres så med pulverløsning, for så å skylles ut med en sterkrens-blanding. Kjøkkenet vaskes naturligvis like grundig.
Jeg bruker springvann. Oslo sentrum er kjent for å ha nøytralt vann, men jeg har selv ikke sjekket springvannet mitt utover å smake på det. Det er smaker godt.
Spesialmalten kvernes i et annet rom, meskes på 67-70 grader i 30 min i en BH-pose.
Ekstrakten går oppi gryta, koker opp og venter på "the hot break".
Bitterhumla går oppi, pellets i humleposer, samme med de andre omgangene med humle.
Mens dette pågår koker jeg og kjøler ned springvann (med kaldt vannbad), som går oppi gjæringsspannet.
Etter fullendt 60 minutter med humling, tar jeg ut humleposene og kjøler ned vørten så hurtig som overhodet (20 min) under lokk i vannbad.
Mens dette pågår rehydrerer jeg 2 pakker tørrgjær i 3 dl kokt og avkjølt vann ved 37 grader, for så å tilsette en t-skje sukker kokt i små mengder vann for å sette i gang og prøve gjæren.
Vørten går i spannet og blandes med det kokte avkjølte vannet, og jeg trekker ut en sample til smaking og måling av OG.
Tilsetter så gjæren (så sant den har begynt å jobbe på t-skjeen med sukker). Vørten holder da en temperatur på ca. 25 grader.
Deretter skvulper jeg vørten grundig rundt sammen med gjæren. Gjærlåsen går på.
Spannet mitt står i romtemperatur rundt 21 grader, utenfor sollys. Som regel i 2 uker. Jeg har alltid god aktivitet i gjærlåsen etter første døgnet, og lander som reglen på en FG etter primærgjæring fra en OG på f.eks. 1.052 til 1.014 FG.
Jepps. Kort fortalt.
De fleste omtaler sure øl og eddiksmak som infeksjoner. Det er det sikkert, men jeg er såpass forbasket nøye på rengjøring at jeg ikke helt forstår hvor det skal ha gått galt alle disse gangene. Jeg ser og leser om folk som rengjør utelukkende med varmt vann fra springen uten problemer!
En ting jeg vet jeg gjør galt er å koke med lokket på. Komfyren min er såpass elendig at jeg sliter med å få kok på selv 8 liter vann uten lokket på. Går jeg særlig lenger ned på vannmengde, flyter humla på toppen av vørten og jeg får en dårlig effekt. Klinkekuler i humleposene muligens?
Helst skulle jeg hatt spannet stående på et noe kjøligere sted, men det finnes rett og slett ikke i kollektivet jeg bor i.
Håper noen tar seg tiden til å lese igjennom dette og komme med noen etterlengtede råd og tips. Jeg er på nippet til å gi opp hjemmebrygginga.
- Anders
Først: Alle batchene (21 liter) har blitt sure under primærgjæringa, før flaskefylling. Jeg brygger ekstrakt, humler selv, noen av dem med spesialmalt. Tørrgjær, stort sett safale 05.
Alt utstyret mitt skrubbes med jif, skylles, desinfiseres så med pulverløsning, for så å skylles ut med en sterkrens-blanding. Kjøkkenet vaskes naturligvis like grundig.
Jeg bruker springvann. Oslo sentrum er kjent for å ha nøytralt vann, men jeg har selv ikke sjekket springvannet mitt utover å smake på det. Det er smaker godt.
Spesialmalten kvernes i et annet rom, meskes på 67-70 grader i 30 min i en BH-pose.
Ekstrakten går oppi gryta, koker opp og venter på "the hot break".
Bitterhumla går oppi, pellets i humleposer, samme med de andre omgangene med humle.
Mens dette pågår koker jeg og kjøler ned springvann (med kaldt vannbad), som går oppi gjæringsspannet.
Etter fullendt 60 minutter med humling, tar jeg ut humleposene og kjøler ned vørten så hurtig som overhodet (20 min) under lokk i vannbad.
Mens dette pågår rehydrerer jeg 2 pakker tørrgjær i 3 dl kokt og avkjølt vann ved 37 grader, for så å tilsette en t-skje sukker kokt i små mengder vann for å sette i gang og prøve gjæren.
Vørten går i spannet og blandes med det kokte avkjølte vannet, og jeg trekker ut en sample til smaking og måling av OG.
Tilsetter så gjæren (så sant den har begynt å jobbe på t-skjeen med sukker). Vørten holder da en temperatur på ca. 25 grader.
Deretter skvulper jeg vørten grundig rundt sammen med gjæren. Gjærlåsen går på.
Spannet mitt står i romtemperatur rundt 21 grader, utenfor sollys. Som regel i 2 uker. Jeg har alltid god aktivitet i gjærlåsen etter første døgnet, og lander som reglen på en FG etter primærgjæring fra en OG på f.eks. 1.052 til 1.014 FG.
Jepps. Kort fortalt.
De fleste omtaler sure øl og eddiksmak som infeksjoner. Det er det sikkert, men jeg er såpass forbasket nøye på rengjøring at jeg ikke helt forstår hvor det skal ha gått galt alle disse gangene. Jeg ser og leser om folk som rengjør utelukkende med varmt vann fra springen uten problemer!
En ting jeg vet jeg gjør galt er å koke med lokket på. Komfyren min er såpass elendig at jeg sliter med å få kok på selv 8 liter vann uten lokket på. Går jeg særlig lenger ned på vannmengde, flyter humla på toppen av vørten og jeg får en dårlig effekt. Klinkekuler i humleposene muligens?
Helst skulle jeg hatt spannet stående på et noe kjøligere sted, men det finnes rett og slett ikke i kollektivet jeg bor i.
Håper noen tar seg tiden til å lese igjennom dette og komme med noen etterlengtede råd og tips. Jeg er på nippet til å gi opp hjemmebrygginga.
- Anders