Ja - og grunnen til at jeg fremhevet dette er at jeg syns man bør unngå veldig spesielle referanser som mange kan være usikker på hva er. Da bør det heller beskrives litt eksplisitt. Vi vil jo at dette skal være noe som er forståelig og tilgjengelig.
Det er bare Dahls-gjæren som deles. Da jeg prøvde den for noen år siden, brukte jeg mye gjær på lav temperatur, noe som dempet det typiske "bananpreget". På litt høyere temperatur blir esterne mer fremtredende.
Er det gjort noen tanker om hvorfor norsk pils er så gjærdrevet? Er det bare en karakteristikk fra gjærstammene, eller et resultat av gjæring på høyere temp/andre driftsfordeler?
Mon tro om noen som reiser ruten om Trondheim kunne tenke seg å ta med en slant til oss søringer?
Det hadde unektelig vært veldig interessant - og ikke minst lærerikt - å vite hvordan dere vurderte de ulike merkene. Hadde det vært mulig? (Dette hadde sjølsagt vært like interessant for alle øl som underkastes en sånn grundig vurdering av virkelig erfarne dommere. Jeg skal ikke bli kravstor, men kanskje kunne det plukkes ut noen som både har tydelig pedagogisk verdi og som er lett tilgjengelige?)
. Kanskje ikke noen dårlig selskapslek?
For noen smaker er det sikkert en god ide. Min erfaring er at det tar tid å lære seg å kjenne igjen smaker i svake konsentrasjoner. Det er liksom en aha-opplevelse når man plutselig begynner å kjenne igjen smaken som man før har fått i absurde doser på et kurs. Eller i noen ikke helt vellykkede hjemmebrygg-
Etter usmakskurs har jeg hatt denne opplevelsen for diacetyl, men synes det er vanskeligere for DMS. Opplever det som en smak som blander seg i mye større grad med andre smaker i ølet når jeg mistenker at det finnes i en øl. Tenker det hadde vært flott å ha "ekte" eksempler i tillegg til iblandet siebel-dråper på usmakene på et usmakskurs
Det virker veldig rimelig. Colin Kaminski forteller at han kjører et konsentrert kurs der dosen trappes ned over tre dager, og han påstår at det er veldig effektivt. (Men jeg ser ikke helt at det er så lett å få til reint praktisk. Han er jo profesjonell brygger, så jeg trur det kanskje er i trening av ansatte.)
Helt enig. Og særlig DMS, som i følge Norbrygg skal være et fast trekk ved tysk pils, endrer - etter hva jeg har lest - kraftig karakter når konsentrasjonen passerer 60-80 ppb. Jeg trur konsentrasjoner over den grensa er ganske sjeldne, men skulle gjerne vist om et øl av det slaget. Når jeg har vært på usmakkurs, har dosen vi får servert, smakt klart av søppelhaug - men så kan vi jo spe den ut for å kjenne om den endrer karakter. Men jeg trur at det vi vil oppleve da, er at den bare blir borte.
Det er det vi andre tenker på som loffestoff, altså inni brødet. Gjærbakst, men ikke skorpe, og ikke gjærpreget, altså brødinnmat. Tar gjerne imot forslag.Må bare spørre hva "lys brødkrumme" er for noe. Smørloff er jeg også litt usikker på. Er det loff med påsmurt smør, eller loff med ekstra mye smør?
Vi unnlot å ta med notatene på de særskilte egenskapene til hvert av bryggeriene for å unngå lynsjing ved besøk i ulike landsdeler*. Men, noen særpreg: Hansa har veldig blomstrete humle, de andre bryggeriene er «velsignet» (les: dette må vi gjøre det beste utav, vi kan ikke si at gjærstammen vår er litt rar) med sin unike gjær. De mindre bryggerienes pilsnere er renere igjen, nesten på terskelen til å ikke være typeriktig.Det hadde unektelig vært veldig interessant - og ikke minst lærerikt - å vite hvordan dere vurderte de ulike merkene. Hadde det vært mulig? (Dette hadde sjølsagt vært like interessant for alle øl som underkastes en sånn grundig vurdering av virkelig erfarne dommere. Jeg skal ikke bli kravstor, men kanskje kunne det plukkes ut noen som både har tydelig pedagogisk verdi og som er lett tilgjengelige?)
Jeg kunne tenke meg et slags "usmakkurs" bestående av ellers nokså like kommersielt tilgjengelige øl der det ene hadde en tydelig (u)smak og det andre var helt fritt for det. Det er ikke sikkert det er mulig for alle usmaker, men i alle fall for diacetyl og dms burde det være det.
Jeg fikk meg et lite diacetylkurs av @Jørgen O og @gustavf på en smakekveld i DV43: Jeg hadde med en Urquell og en Bernard + ei erfaring av ikke å klare å skille dem fra hverandre. Jørgen og Gustav hadde ikke noe problem med det, men uansett hvor hardt jeg prøvde, kunne jeg ikke kjenne at Urquell'en nærmest var ei diacetylbombe, mens Bernard'en ikke hadde diacetyl. Den enkle konklusjonen må jo være at jeg er svært lite følsom for diacetyl.
Nå kan det jo være at jeg generelt ikke er noen særlig følsom ølsmaker, men sida jeg synes de to ølene er temmelig like, så kanskje de egner seg godt for det jeg foreslår? Altså: Om folk vil finne ut om de er følsomme for diacetyl, så er det bare å handle inn de to ølene, og sette seg til å smake i ro og mak - og gjerne med venner
Kan det finnes øl som egner seg for den samme testen når det gjelder DMS?
Her ga du vel langt på vei det svaret Finn etterlyste. Nettop hva dere fant av særpreg i de enkelte merkene. Det er i den sammenheng uinteressant å vite om det er typeriktig eller ei, bare at "Hansa har veldig blomstrete humle" etc., dog gjerne en full kvalifisert dommerbeskrivelse av (de viktigste og mest utpregede) ølene. For mindre trente ganer, og for felles referanse, er det fint å smake og så tenke "aha, så det er det som menes med banan. Jeg trodde den smaken var ... Men det er altså det som menes med banan".
Som @Børre Aursnes sier; dette begynner å ligne på det jeg drømmer om. Men helst vil jeg ha en diger tabell, med egen rad for hvert bryggeri og mange kolonner for ulike (u)smaker og andre vitale karakteristika
..)
Her vil jeg utfordre dommerkomite og alle andre dommere til å delta i tråden ukens øl.
Det er jo en grunn til at jeg starta denne tråden, der jeg lurer på om det ikke kunne vært mulig å lage én felles definisjon for alle pilstypene. Det hadde gjort livet enklere for meg
Det er lettere å kommentere ei dømming om du angir nummeret på ølet, så vi kan lese hva som faktisk ble skrevet.
686454 og den over
To dommere kommenterer at ølet er litt nøytralt ("litt lite av alt") og dommeren som savner sødme påpeker også manglende bitterhet, som i grunnen er noe av det samme. Den siste dommeren virker litt mer positiv til ølet, men skriver også svak maltsødme. Generelt får ølet bedre score på aroma enn smak.
