"Pils" og pilsdefinisjoner

[Espen Breivik]

Ikke minst, hva skal vi som ølbryggere forsøke hvis dette er noe man vil få frem i ølet?

Ja - og grunnen til at jeg fremhevet dette er at jeg syns man bør unngå veldig spesielle referanser som mange kan være usikker på hva er. Da bør det heller beskrives litt eksplisitt. Vi vil jo at dette skal være noe som er forståelig og tilgjengelig.

 

[Jørgen O]

"Svakt til merkbart preg av estere og svakere fenoler som kjennetegner gjæren til bryggeriet"

Dere som har fått gjær fra Dahls og kanskje andre steder, har dere fått frem den rette smaken?

Noen som vet om Ringnes deler ut gjær?

Det er bare Dahls-gjæren som deles. Da jeg prøvde den for noen år siden, brukte jeg mye gjær på lav temperatur, noe som dempet det typiske "bananpreget". På litt høyere temperatur blir esterne mer fremtredende.

 

[laserlion]

Det er bare Dahls-gjæren som deles. Da jeg prøvde den for noen år siden, brukte jeg mye gjær på lav temperatur, noe som dempet det typiske "bananpreget". På litt høyere temperatur blir esterne mer fremtredende.

Er det gjort noen tanker om hvorfor norsk pils er så gjærdrevet? Er det bare en karakteristikk fra gjærstammene, eller et resultat av gjæring på høyere temp/andre driftsfordeler?

 

[Børre Aursnes]

Det er bare Dahls-gjæren som deles. Da jeg prøvde den for noen år siden, brukte jeg mye gjær på lav temperatur, noe som dempet det typiske "bananpreget". På litt høyere temperatur blir esterne mer fremtredende.

Mon tro om noen som reiser ruten om Trondheim kunne tenke seg å ta med en slant til oss søringer?

 

[Finn Berger]

Dommerkomiteen hadde gleden av å smake seg gjennom diverse norsk butikkpils på mandag, ....

Det hadde unektelig vært veldig interessant - og ikke minst lærerikt - å vite hvordan dere vurderte de ulike merkene. Hadde det vært mulig? (Dette hadde sjølsagt vært like interessant for alle øl som underkastes en sånn grundig vurdering av virkelig erfarne dommere. Jeg skal ikke bli kravstor, men kanskje kunne det plukkes ut noen som både har tydelig pedagogisk verdi og som er lett tilgjengelige?)

Jeg kunne tenke meg et slags "usmakkurs" bestående av ellers nokså like kommersielt tilgjengelige øl der det ene hadde en tydelig (u)smak og det andre var helt fritt for det. Det er ikke sikkert det er mulig for alle usmaker, men i alle fall for diacetyl og dms burde det være det.

Jeg fikk meg et lite diacetylkurs av @Jørgen O og @gustavf på en smakekveld i DV43: Jeg hadde med en Urquell og en Bernard + ei erfaring av ikke å klare å skille dem fra hverandre. Jørgen og Gustav hadde ikke noe problem med det, men uansett hvor hardt jeg prøvde, kunne jeg ikke kjenne at Urquell'en nærmest var ei diacetylbombe, mens Bernard'en ikke hadde diacetyl. Den enkle konklusjonen må jo være at jeg er svært lite følsom for diacetyl.

Nå kan det jo være at jeg generelt ikke er noen særlig følsom ølsmaker, men sida jeg synes de to ølene er temmelig like, så kanskje de egner seg godt for det jeg foreslår? Altså: Om folk vil finne ut om de er følsomme for diacetyl, så er det bare å handle inn de to ølene, og sette seg til å smake i ro og mak - og gjerne med venner. Kanskje ikke noen dårlig selskapslek?

Kan det finnes øl som egner seg for den samme testen når det gjelder DMS?

 

[gustavf]

Jeg kunne tenke meg et slags "usmakkurs" bestående av ellers nokså like kommersielt tilgjengelige øl der det ene hadde en tydelig (u)smak og det andre var helt fritt for det. Det er ikke sikkert det er mulig for alle usmaker, men i alle fall for diacetyl og dms burde det være det.

For noen smaker er det sikkert en god ide. Min erfaring er at det tar tid å lære seg å kjenne igjen smaker i svake konsentrasjoner. Det er liksom en aha-opplevelse når man plutselig begynner å kjenne igjen smaken som man før har fått i absurde doser på et kurs. Eller i noen ikke helt vellykkede hjemmebrygg-

 

[laserlion]

For noen smaker er det sikkert en god ide. Min erfaring er at det tar tid å lære seg å kjenne igjen smaker i svake konsentrasjoner. Det er liksom en aha-opplevelse når man plutselig begynner å kjenne igjen smaken som man før har fått i absurde doser på et kurs. Eller i noen ikke helt vellykkede hjemmebrygg-

Etter usmakskurs har jeg hatt denne opplevelsen for diacetyl, men synes det er vanskeligere for DMS. Opplever det som en smak som blander seg i mye større grad med andre smaker i ølet når jeg mistenker at det finnes i en øl. Tenker det hadde vært flott å ha "ekte" eksempler i tillegg til iblandet siebel-dråper på usmakene på et usmakskurs

 

[Finn Berger]

For noen smaker er det sikkert en god ide. Min erfaring er at det tar tid å lære seg å kjenne igjen smaker i svake konsentrasjoner. Det er liksom en aha-opplevelse når man plutselig begynner å kjenne igjen smaken som man før har fått i absurde doser på et kurs. Eller i noen ikke helt vellykkede hjemmebrygg-

Det virker veldig rimelig. Colin Kaminski forteller at han kjører et konsentrert kurs der dosen trappes ned over tre dager, og han påstår at det er veldig effektivt. (Men jeg ser ikke helt at det er så lett å få til reint praktisk. Han er jo profesjonell brygger, så jeg trur det kanskje er i trening av ansatte.)

Ideen min funker sikkert absolutt best om man først har vært på et usmakkurs. Men hvis man så fikk med seg ei sånn liste jeg tenker meg kunne være mulig, så kunne man kanskje prøve å repetere lærdommen fra kurset hjemme på denne måten?

Det er særlig diacetyl og DMS jeg er opptatt av, og for dem burde det vel være mulig finne eksempler på øl som både er veldig tydelig prega, og som er helt reine? (Og siden denne tråden handler om pilsdefinisjoner: De er jo viktige i den sammenhengen.)

 

[Børre Aursnes]

Min erfaring fra usmakkurs er at smaksimnteykkene ble alt for kraftig. Å kjenne et hint av DMS er noe annet enn å spise mais rett fra boksen. Jeg tror det ville være en god ide å kombiner "overdose" for at det ikke skal være noen tvil om hvilkeb smak/lukt det siktes til, med en typisk øl hvor man har lukten i normal konsentrasjon. Og da helst industriøl slik at man kan repetere ved behov. Noen av oss har passert svamp-hjerne alderen og nådd teflon-alderen. Og repetisjon er som kjent nøkkelen til varig læring.

 

[Finn Berger]

Min erfaring fra usmakkurs er at smaksimnteykkene ble alt for kraftig. Å kjenne et hint av DMS er noe annet enn å spise mais rett fra boksen. Jeg tror det ville være en god ide å kombiner "overdose" for at det ikke skal være noen tvil om hvilkeb smak/lukt det siktes til, med en typisk øl hvor man har lukten i normal konsentrasjon. Og da helst industriøl slik at man kan repetere ved behov. Noen av oss har passert svamp-hjerne alderen og nådd teflon-alderen. Og repetisjon er som kjent nøkkelen til varig læring.

Helt enig. Og særlig DMS, som i følge Norbrygg skal være et fast trekk ved tysk pils, endrer - etter hva jeg har lest - kraftig karakter når konsentrasjonen passerer 60-80 ppb. Jeg trur konsentrasjoner over den grensa er ganske sjeldne, men skulle gjerne vist om et øl av det slaget. Når jeg har vært på usmakkurs, har dosen vi får servert, smakt klart av søppelhaug - men så kan vi jo spe den ut for å kjenne om den endrer karakter. Men jeg trur at det vi vil oppleve da, er at den bare blir borte.

Så ja; det ideelle når det gjelder DMS hadde vært å ha tre øl - som de mest erfarne dommerne må plukke ut - som kan fungere som eksempeløl for oss vanlige øldrikkere. Ett med en konsentrasjon under persepsjonsterskelen (30 ppb), ett i det "akseptable" ("tyske"?) rommet mellom 30 og 60, og et skikkelig grovt DMS-ifisert.

 

[msevland]

Usmakekurset gir en generell innføring i flere usmaker.
Det ville derfor vært suverent om noen flinke smakere hadde laget et mer spisset DMS-kurs.
Tror det ville ha vært spennende for mange å fokusere på enkelt usmaker. Nerde litt.
Dersom det er mulig å gjøre dette med industriøl, kunne man også sett for seg onlinesmaking for hele organisasjonen.

Det krever derimot at noen med tilgjengelig kapasitet rekker opp hånda.
Jeg vil anta at de tillitsvalgte (les: Dom.Kom. / Dommerkontakter / Sentralstyret / NM Komiteen / Fylkesstyrer) allerede har flere andre ting på blokka de skulle ha gjort.
Å tillegge dem enda større belastning er derfor lite hensiktsmessig.

Dette er derimot en avgrenset oppgave som lett kan gjøres løsrevet fra tillitsverv-apparatet.

 

[Per Øyvind Arnesen]

Må bare spørre hva "lys brødkrumme" er for noe. Smørloff er jeg også litt usikker på. Er det loff med påsmurt smør, eller loff med ekstra mye smør?

Det er det vi andre tenker på som loffestoff, altså inni brødet. Gjærbakst, men ikke skorpe, og ikke gjærpreget, altså brødinnmat. Tar gjerne imot forslag.

 

[Per Øyvind Arnesen]

Det hadde unektelig vært veldig interessant - og ikke minst lærerikt - å vite hvordan dere vurderte de ulike merkene. Hadde det vært mulig? (Dette hadde sjølsagt vært like interessant for alle øl som underkastes en sånn grundig vurdering av virkelig erfarne dommere. Jeg skal ikke bli kravstor, men kanskje kunne det plukkes ut noen som både har tydelig pedagogisk verdi og som er lett tilgjengelige?)

Jeg kunne tenke meg et slags "usmakkurs" bestående av ellers nokså like kommersielt tilgjengelige øl der det ene hadde en tydelig (u)smak og det andre var helt fritt for det. Det er ikke sikkert det er mulig for alle usmaker, men i alle fall for diacetyl og dms burde det være det.

Jeg fikk meg et lite diacetylkurs av @Jørgen O og @gustavf på en smakekveld i DV43: Jeg hadde med en Urquell og en Bernard + ei erfaring av ikke å klare å skille dem fra hverandre. Jørgen og Gustav hadde ikke noe problem med det, men uansett hvor hardt jeg prøvde, kunne jeg ikke kjenne at Urquell'en nærmest var ei diacetylbombe, mens Bernard'en ikke hadde diacetyl. Den enkle konklusjonen må jo være at jeg er svært lite følsom for diacetyl.

Nå kan det jo være at jeg generelt ikke er noen særlig følsom ølsmaker, men sida jeg synes de to ølene er temmelig like, så kanskje de egner seg godt for det jeg foreslår? Altså: Om folk vil finne ut om de er følsomme for diacetyl, så er det bare å handle inn de to ølene, og sette seg til å smake i ro og mak - og gjerne med venner. Kanskje ikke noen dårlig selskapslek?

Kan det finnes øl som egner seg for den samme testen når det gjelder DMS?

Vi unnlot å ta med notatene på de særskilte egenskapene til hvert av bryggeriene for å unngå lynsjing ved besøk i ulike landsdeler*. Men, noen særpreg: Hansa har veldig blomstrete humle, de andre bryggeriene er «velsignet» (les: dette må vi gjøre det beste utav, vi kan ikke si at gjærstammen vår er litt rar) med sin unike gjær. De mindre bryggerienes pilsnere er renere igjen, nesten på terskelen til å ikke være typeriktig.

* neida. Det handler bare om at hvert av dem har sitt særpreg, og du kan ikke si at Ringnes eller Aass eller Mack eller de andre er utenfor stilen. De er dog såpass varierende fra batch til batch at det er litt tricky å være bestemt, bortsett fra at Dahls alltid smaker banan. Aass har alltid noen rare fenoler, Ringnes er litt mer i retning *acetyl, etc.

 

[Børre Aursnes]

Vi unnlot å ta med notatene på de særskilte egenskapene til hvert av bryggeriene for å unngå lynsjing ved besøk i ulike landsdeler*. Men, noen særpreg: Hansa har veldig blomstrete humle, de andre bryggeriene er «velsignet» (les: dette må vi gjøre det beste utav, vi kan ikke si at gjærstammen vår er litt rar) med sin unike gjær. De mindre bryggerienes pilsnere er renere igjen, nesten på terskelen til å ikke være typeriktig.

* neida. Det handler bare om at hvert av dem har sitt særpreg, og du kan ikke si at Ringnes eller Aass eller Mack eller de andre er utenfor stilen. De er dog såpass varierende fra batch til batch at det er litt tricky å være bestemt, bortsett fra at Dahls alltid smaker banan. Aass har alltid noen rare fenoler, Ringnes er litt mer i retning *acetyl, etc.

Her ga du vel langt på vei det svaret Finn etterlyste. Nettop hva dere fant av særpreg i de enkelte merkene. Det er i den sammenheng uinteressant å vite om det er typeriktig eller ei, bare at "Hansa har veldig blomstrete humle" etc., dog gjerne en full kvalifisert dommerbeskrivelse av (de viktigste og mest utpregede) ølene. For mindre trente ganer, og for felles referanse, er det fint å smake og så tenke "aha, så det er det som menes med banan. Jeg trodde den smaken var ... Men det er altså det som menes med banan".

 

[Finn Berger]

Vi unnlot å ta med notatene på de særskilte egenskapene til hvert av bryggeriene for å unngå lynsjing ved besøk i ulike landsdeler*. Men, noen særpreg: Hansa har veldig blomstrete humle, de andre bryggeriene er «velsignet» (les: dette må vi gjøre det beste utav, vi kan ikke si at gjærstammen vår er litt rar) med sin unike gjær. De mindre bryggerienes pilsnere er renere igjen, nesten på terskelen til å ikke være typeriktig.

* neida. Det handler bare om at hvert av dem har sitt særpreg, og du kan ikke si at Ringnes eller Aass eller Mack eller de andre er utenfor stilen. De er dog såpass varierende fra batch til batch at det er litt tricky å være bestemt, bortsett fra at Dahls alltid smaker banan. Aass har alltid noen rare fenoler, Ringnes er litt mer i retning *acetyl, etc.

Som @Børre Aursnes sier; dette begynner å ligne på det jeg drømmer om. Men helst vil jeg ha en diger tabell, med egen rad for hvert bryggeri og mange kolonner for ulike (u)smaker og andre vitale karakteristika.

Det er ganske interessant at de store bryggeriene ikke klarer å holde konstant kvalitet på bryggene sine. Da er det vel rimelig greit å konkludere med at vi hjemmebryggere bare kan glemme å forestille oss at vi kan klare det?

Hvilke mindre bryggerier er det som brygger så reint øl at de er på grensa til å ikke være typriktige? Og kanskje man skulle opprette en ny pilstype for dem, sånn at vi får:

1. Gjærdrevet norsk pils, butikkstyrke
2. Rein norsk pils, butikkstyrke

(Det siste var en spøk, altså.)