Silikonslanger og oksygen

Finn Berger

Moderator
Jeg hørte nylig Jamil Zainasheff si i en Brewstrong-episode at silikonslanger er en kilde til oksygeninnslepp. Han har jo i en del år leda et bryggeri - Heretic - og bør vite en del om hva som kan skape problemer med oksidering. At dette har noe for seg, framgår vel av det faktum at en kan få tak i platinabelagte silikonslanger som skal sørge for at oksygen ikke slipper inn. (Men en kan ikke stole på dem, heller, sa Zainasheff. Og de er visst svinedyre, også.)

Jeg veit ikke hvor stort problem dette kan være for hjemmebryggere, men vi skal altså ikke kjenne oss trygge på at vi ikke får blanda inn oksygen når vi lager fine sløyfer med silikonslanger for å holde oksygenet ute.

Jeg for min del stoler på gjæren. Så lenge den er frisk og rask og på jakt etter oksygen, skal det en del til for at ølet blir ødelagt.
 
Bruker masse silikonslanger, men bare før gjæring. Kanskje ikke noe for LODO-fantastene, men når det er masse oksygen tilstede fra før, gjør neppe silikonslangene mye fra eller til.
 
Så lenge ølet ikke blir stående lenge i slangene kan jeg ikke helt se hvordan det kan være et stort problem
Var det noen videre forklaring?
 
Så lenge ølet ikke blir stående lenge i slangene kan jeg ikke helt se hvordan det kan være et stort problem
Var det noen videre forklaring?
Nei. Jeg skal prøve å leite fram podcasten.

Trur ikke dette er noe vi skal bli skremt av. Men jeg syntes likevel det var interessant.
 
Nei. Jeg skal prøve å leite fram podcasten.

Trur ikke dette er noe vi skal bli skremt av. Men jeg syntes likevel det var interessant.
Nevnes sikkert flere ganger, men hørte akkurat denne og det var i en bisetning her

 
Nevnes sikkert flere ganger, men hørte akkurat denne og det var i en bisetning her

Trur det var i en annen jeg hørte det. Der var det mer enn en bisetning - men han sa ikke noe som egentlig var til hjelp for oss. Men det var åpenbart nok til å være et problem i profesjonell sammenheng.
 
Har googla litt, og fant fort ut at ekstrem evne til å slippe inn oksygen er en viktig egenskap ved silikon. Det er udiskutabelt, i klasse med tyngdekraften. Og i et profesjonelt bryggeri, der en opererer med krav om så lave verdier for oppløst oksygen at det er umulig å forestille seg at en hjemmebrygger kan komme i nærheten, er det nok viktig - særlig hvis det pakkes øl som er filtrert, og det gjelder vel det meste. Zainasheff dreiv jo i flere år et bryggeri (Heretic Brewing). Spørsmålet er hvor viktig det er for oss hjemmebryggere, som uansett må regne med oksygeningress. Altså: Kommer det inn så mye gjennom silikonslangene våre at det relativt sett har betydning?

Jeg fant en relativt ny forumtråd der dette diskuteres - og regnes på - av tilsynelatende rimelig kompetente personer. Utgangspunktet var en relativt normal hjemmebryggersituasjon som dreide seg om overføring av øl fra gjæringskar til fat. Og svaret de kom ut med til slutt - etter en teknisk diskusjon som jeg skjønner fint lite av:) - var at det var det, i alle fall for humlerike øl. Den verdien sjefsutregneren kom ut med, var at det kom inn nok oksygen gjennom slangen til å gi 360 ppb i ølet, hvilket var godt over den grenseverdien de opererte med på 70 ppb. "Totally unacceptable" er konklusjonen hans.

Nå veit jeg ikke hvor mye dette er i forhold til den totale mengden oppløst oksygen vi får i ølet vårt - og hvor mye det er i forhold til den evnen gjæren har til å håndtere det. Jeg mistenker at det der er de profesjonelle grenseverdiene, som kanskje ikke er så relevante for oss.

Nå finnes det slanger av andre materialer enn silikon. EVA nevnes som alternativ i tråden. Brewtools har noen: https://www.brewtools.no/produkter/tilbehør/slanger (Jeg har ikke lett videre. Dette var første treff:).)

Jeg ser ikke for meg at det er i andre situasjoner enn ved flasking/fating at dette spiller noen rolle - om man da ikke er bekymra for HSA og driver med strenge tiltak (LODO-brygging). Det blir rimelig meningsløst hvis man samtidig sirkulerer gjennom en silikonslange.

Som et lite apropos: Colin Kaminski snakker om mengder og kilder til oksygeningress i den siste Beersmith-podcasten. Perspektivet er proff-brygging, men det er ganske interessant likevel. Har du lyst til å bli paranoid, så værsågod:): https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/
 
Sist redigert:
I et exbeeriment hvor formålet var å sammenligne kontinuerlig sirkulering av mesken med å bare la mesken stå i ro, blei mesken pumpa gjennom noe som på bildet ser ut som en temmelig lang silikonslange. Så langt eksperimentet kunne vise, hadde det ingen effekt på noe som helst; de to ølene blei tilsynelatende helt like.

Langstidseffekten blei sjølsagt ikke testa her.
 
Har googla litt, og fant fort ut at ekstrem evne til å slippe inn oksygen er en viktig egenskap ved silikon. Det er udiskutabelt, i klasse med tyngdekraften. Og i et profesjonelt bryggeri, der en opererer med krav om så lave verdier for oppløst oksygen at det er umulig å forestille seg at en hjemmebrygger kan komme i nærheten, er det nok viktig - særlig hvis det pakkes øl som er filtrert, og det gjelder vel det meste. Zainasheff dreiv jo i flere år et bryggeri (Heretic Brewing). Spørsmålet er hvor viktig det er for oss hjemmebryggere, som uansett må regne med oksygeningress. Altså: Kommer det inn så mye gjennom silikonslangene våre at det relativt sett har betydning?

Jeg fant en relativt ny forumtråd der dette diskuteres - og regnes på - av tilsynelatende rimelig kompetente personer. Utgangspunktet var en relativt normal hjemmebryggersituasjon som dreide seg om overføring av øl fra gjæringskar til fat. Og svaret de kom ut med til slutt - etter en teknisk diskusjon som jeg skjønner fint lite av:) - var at det var det, i alle fall for humlerike øl. Den verdien sjefsutregneren kom ut med, var at det kom inn nok oksygen gjennom slangen til å gi 360 ppb i ølet, hvilket var godt over den grenseverdien de opererte med på 70 ppb. "Totally unacceptable" er konklusjonen hans.

Nå veit jeg ikke hvor mye dette er i forhold til den totale mengden oppløst oksygen vi får i ølet vårt - og hvor mye det er i forhold til den evnen gjæren har til å håndtere det. Jeg mistenker at det der er de profesjonelle grenseverdiene, som kanskje ikke er så relevante for oss.

Nå finnes det slanger av andre materialer enn silikon. EVA nevnes som alternativ i tråden. Brewtools har noen: https://www.brewtools.no/produkter/tilbehør/slanger (Jeg har ikke lett videre. Dette var første treff:).)

Jeg ser ikke for meg at det er i andre situasjoner enn ved flasking/fating at dette spiller noen rolle - om man da ikke er bekymra for HSA og driver med strenge tiltak (LODO-brygging). Det blir rimelig meningsløst hvis man samtidig sirkulerer gjennom en silikonslange.

Som et lite apropos: Colin Kaminski snakker om mengder og kilder til oksygeningress i den siste Beersmith-podcasten. Perspektivet er proff-brygging, men det er ganske interessant likevel. Har du lyst til å bli paranoid, så værsågod:): https://beersmith.com/blog/2023/12/...er-with-colin-kaminski-beersmith-podcast-293/
Interresant podcast.
Men blir nesten litt rådvill .
Kanskje brygging på romstasjonen er eneste mulighet ?
 
Interresant podcast.
Men blir nesten litt rådvill .
Kanskje brygging på romstasjonen er eneste mulighet ?
hehe - nei, men det er interessant å se hvor langt unna å få oksygenfri vørter vi sannsynligvis er. Og det jeg tenker rundt det, er at det er en del ting som folk styrer mye med, som kanskje ikke gir så mye mening?

Trøsta for oss, og det som det virkelig er viktig å ta med i betraktninga, er at vi som regel overfører øl med mye aktiv gjær til flaske og fat. Det gjør all verdens forskjell fra den verdenen Colin Kaminski forholder seg til. Det betyr helt åpenbart ikke at vi kan slomse hvor mye vi vil, for det er grenser for hvor mye oksygen gjæren kan ta seg av. Dessuten spiller det sikkert en stor rolle å ha vært nøye med å bruke nok gjær i god form, og å ha gitt den gode forhold, sånn at den stadig er på hugget når vi kommer til tappinga. Men har vi gjort alt riktig, og er vi rimelig forsiktige når vi flasker/fater, har gjæren rimelige muligheter til å rydde opp. Den har litt tid på seg, også, for ved værelsestemperatur tar det tid før oksygenet reagerer og skaper oksidasjonsprodukter.

Så det oksygenet som kommer inn via silikonslangen vi bruker når vi tapper, trenger ikke å være så alvorlig. Men om vi fjerner mye av gjæren før tapping, eller om den er svekka, kan det bli problemer. Og særlig når vi flasker/bokser fra fat etter at gjæren for lengst har gått i dvale, er det antakelig mye større fare.

Men uansett om jeg mener at vi ofte bekymrer oss for mye om oksygenet, f.eks. gjennom å gå langt for å unngå å få med luft når vi tørrhumler, så er det jo ingen grunn til ikke å gjøre det vi med enkle midler kan gjøre. (Jeg prøver å begrense luftinnblandinga når jeg tørrhumler, jeg også, jeg har mine - enkle! - metoder;).) Og når det gjelder silikonslangene, så koster det kanskje ikke så mye å bytte dem ut med EVA akkurat til tapping?
 
Hvis ølet ditt nå plutselig blir oksidert, har vi å gjøre med en ganske interessant variant av placebo-effekt:).
Gjorde meg en del tanker det å tappe med motrykksfyller fra fat til flaske før konkurranser. Det skal kanskje lite til før ølet blir oksidert slik at det knallgode ølet du sendte inn får total slakt av dommerne :p.
Det beste er kanskje å la det karbonere naturlig på flaske og fylle flasken helt opp slik at gjæren tar seg av oksygenet.
 
Gjorde meg en del tanker det å tappe med motrykksfyller fra fat til flaske før konkurranser. Det skal kanskje lite til før ølet blir oksidert slik at det knallgode ølet du sendte inn får total slakt av dommerne :p.
Det beste er kanskje å la det karbonere naturlig på flaske og fylle flasken helt opp slik at gjæren tar seg av oksygenet.
Jeg trur mange gode konkurranseøl er blitt svekka i den overføringa, ja. Jeg flasker jo alt ølet mitt, så jeg har lite greie på det tekniske der. Men det er åpenbart mulig å få det til. "Cap on foam" er vel i alle fall et stikkord. Men ellers er karbonering på flaske ikke noen dum løsning.
 
Gjorde meg en del tanker det å tappe med motrykksfyller fra fat til flaske før konkurranser. Det skal kanskje lite til før ølet blir oksidert slik at det knallgode ølet du sendte inn får total slakt av dommerne :p.
Det beste er kanskje å la det karbonere naturlig på flaske og fylle flasken helt opp slik at gjæren tar seg av oksygenet.
Purge godt og cap on foam, så holder det seg bra nok til å bli premiert i flere måneder. :)
 
Jeg trur mange gode konkurranseøl er blitt svekka i den overføringa, ja. Jeg flasker jo alt ølet mitt, så jeg har lite greie på det tekniske der. Men det er åpenbart mulig å få det til. "Cap on foam" er vel i alle fall et stikkord. Men ellers er karbonering på flaske ikke noen dum løsning.
Det har jeg litt begrenset tro på. Dersom det hadde vært et stort problem tror jeg vi ville hatt mye flere oksiderte øl.
 
Det har jeg litt begrenset tro på. Dersom det hadde vært et stort problem tror jeg vi ville hatt mye flere oksiderte øl.
Det var jo godt å høre:). "Noen", da?

Det er vel fra podcaster jeg har henta det meste av inntrykket av at overføringa fra fat til flaske gir problemer. Jeg har jo ingen egne erfaringer.
 
Tilbake
Topp