Spørsmål om gjær og gjæring

[Quintilian]

Hei!

Disse spørsmålene kunne sikkert havnet i nybegynnerspørsmåltråden, men siden jeg har samlet opp en del spørsmål tenker jeg at det er greit å samle de på ett sted.

Tagger like greit Gjærmannen™ (@Finn Berger) med det samme, da jeg synes at de gjæringsrelaterte kommentarene derfra altid virker fornuftige

Så til spørsmålene:

1) Bør man alltid la gjæren "rydde opp etter seg" når FG er nådd (suksessive SG-målinger uten videre utgjæring? I så fall:

1a) Er det forskjell på undergjær- og overgjær i så henseende (se bort fra diahcetyl-hvile i denne konteksten)?

1b) Bør man øke temperaturen noe i denne fasen, og i så fall hvor mye?

1c) Hvor lenge bør man la dette foregå?

1d) Er det noen tegn man kan se etter for å konkludere med at denne fasen er over og det er trygt å kjøre CC/tappe?

1e) Med unntak av diacetyl-hvile, er det andre gode bruksområder for å øke temperaturen FØR FG er nådd (slik at det fremdeles er gjærbart sukker tilgjengelig)?


3) Dersom man bare skal ha 2-3 typer gjær (med utgangspunkt i flytende) i heimen; hvilke bør man satse på for å ha mulighet til å lage de fleste ølstilene? Bonuspoeng for at det er gjærtyper som kan kompensere sub-optimal kultivering og bruk grunnet uerfarenhet - samt typer som tåler mange (10+) generasjoner.

Jeg og bryggekompisen kommer ikke til å høste gjær (gikk nettop for en SS Brew Bucket uten dobbel ventil), men planlegger å heller lage litt større gjærstartere og ta vare på deler av gjæren til neste brygg...

4) Hvor mange gjærceller bør man ta vare på "til neste gang" i et slikt scenario? Tenker selv at 200-400 mrd kan være greit, men tar gjerne i mot inputs

4a) Dersom man oppbevarer denne gjæren i kjøleskap, hvor lang "halveringstid" vil den ha?

4b) Dersom man kan stole på at halveringstiden er noenlunde konsistent; kan man da regne seg frem til antall levende celler og basere nye startere på den informasjonen?

Vi tenker å lage en vørter med OG 1.035 på ca 25 liter og ha denne på 15 brusflasker (1,5ltr) for å benytte til å lage startere (oppbevare i fryseren og ta ut dagen før)

5a) Kan vi tilsette gjærnæring når vi koker denne vørteren slik at den blir sterilisert, eller kan denne brytes ned når den fryser slik at vi heller bør tilsette den i forbindelse med at vi lager gjærstarteren?

5b) Vil vørteren fremdeles være steril så lenge den har blitt oppbevart på star-sannede brusflasker eller må vi koke den rett før bruk?

5c) Hvor lenge vil denne vørteren holde seg i fryseren? Snakker vi flere år?

5d) Er følgende prosedyre den beste for å sette/steppe opp en gjærstarter? Om ikke, hva bør endres?

---- Tine to flasker vørter (3l) til romtemperatur (20-25c)
---- Sterilisere erlenmeyerkolbe og magnet
---- Tilsette vørteren og deretter gjæren (enten en ny pakke flytende eller ca 100 mrd celler fra tidligere starter
---- La magnetrøreren jobbe i 24 timer
---- Sette erlenmeyerkolben i kjøleskap over natta og la gjæren sette seg i bunn
---- Helle av "spillvannet" på toppen (sitter igjen med ca 500 mrd celler)
---- Helle to nye flasker med vørter (3l) oppå de 500 mrd cellene og gjenta prosessen (spinning, nedkjøling, avhelling)
---- Bruke en sprøyte for å hente opp ca 200 mrd celler og putte i et glass i kjøleskapet (til neste brygg/starter)
---- Pitche den resterende gjæren i vørteren

Jeg ser at Brewfather-kalkulatoren i dette scenarioet klager over at starteren inneholder for mye gjærceller per ml vann (167 millioner mot anbefalt 25-100) i starteren som nå skal ha 927 mrd iht kalkulasjonen.

5e) Er det ovennevnte et problem i praksis? Hvordan løser man så det problemet i praksis?

5f) Hvilken fremgangsmåte bør man legge seg på dersom man skal lage en stor batch på høy alkoholprosent (8%+) og trenger 1500-2000 mrd celler? Må man lage flere gjærstartere og oppbevare i kjøleskap i en ekstra erlenmeyer/beholder (f.eks 2x 900 mrd) og pitche disse samtidig?

5g) Hvilken malt vil fungere best til en slik vørter som skal brukes til startere?

5h) Bør PH-justeres slik at gjæren får optimale vekstvilkår?

6) Dersom man skal tilsette en del salt (ca 250 ppm) i et brygg surøl, bør man gjøre dette når gjæringen er over slik at gjæren ikke utsettes for et miljø den ikke trives i - eller er det en teoretisk problemstilling?

7) Finnes det en oversikt/forklaring på hvordan gjæring på forskjellige temperaturer for samme gjær påvirker sluttresultatet? Tenker da f.eks. om man brygger en Pale Ale med de samme ingrediensene og US-05, hvor den eneste forskjellen er at den gjæres på 18, 20, 22 og 24 grader.

..... Jeg har faktisk enda flere spørsmål men tenker at dette er en god start!

Takk på forhånd for eventuelle svar

 

[Finn Berger]

Oj! Men husk regel nr. 1: Stol aldri på én kilde. Jeg stoler ikke veldig mye på meg sjøl - til det har jeg tatt altfor mye feil. Men så lenge dere tar høyde for det:


1) Bør man alltid la gjæren "rydde opp etter seg" når FG er nådd (suksessive SG-målinger uten videre utgjæring?

Ja.

I så fall:

1a) Er det forskjell på undergjær- og overgjær i så henseende (se bort fra diahcetyl-hvile i denne konteksten)?

Nei

1b) Bør man øke temperaturen noe i denne fasen, og i så fall hvor mye?

Bare for lager, som bør opp på i alle fall 16 grader.

1c) Hvor lenge bør man la dette foregå?

Et par dager holder. Men hvis du har latt lageren gjære helt ut før du setter den opp i temperatur, bør du gi den litt mer.

1d) Er det noen tegn man kan se etter for å konkludere med at denne fasen er over og det er trygt å kjøre CC/tappe?

Nei, så lenge du har gitt den litt tid, og veit at den er utgjæret, er det bare å flaske. Sjåfør jo heller.

1e) Med unntak av diacetyl-hvile, er det andre gode bruksområder for å øke temperaturen FØR FG er nådd (slik at det fremdeles er gjærbart sukker tilgjengelig)?

Nja, jeg setter den gjerne opp mot slutten av gjæringa for å sikre meg at den gjærer godt ut. Men det skulle egentlig ikke være nødvendig så lenge du ikke har latt den stå veldig lavt i forhold til "idealtemperaturen".

3) Dersom man bare skal ha 2-3 typer gjær (med utgangspunkt i flytende) i heimen; hvilke bør man satse på for å ha mulighet til å lage de fleste ølstilene? Bonuspoeng for at det er gjærtyper som kan kompensere sub-optimal kultivering og bruk grunnet uerfarenhet - samt typer som tåler mange (10+) generasjoner.

Det kommer vel an på hva du liker. Jeg ville tenkt litt på hva du brygger ofte. Hvis det er øl du brygger mer sjeldent, og det finnes et godt tørrgjæralternativ, ville jeg bare hatt en pose av den i kjøleskapet. Weissbier finnes det ikke noen god tørrgjær til, så er du glad i det, ville jeg hatt f.eks. wlp300 eller 380 stående. Engelsk ølgjær finnes det alternativer for, men der mener jeg flytende er best. En lavt attenuerende, wlp002 , og så en som gjærer bedre ut, og kan brukes til veldig mye: wlp028. Den er utnerket til det aller meste av amerikansk øl, også - særlig om du gjærer den litt lavt. Jeg må også ha wyeast 1318, som ikke gjærer så hardt ut, og som er suveren til NEIPA, og som dessuten er utmerket til alt amerikansk og britisk øl. Den kan erstatte begge de to foregående, men da har du ei litt kleinere verktøykasse. Likevel; skal du ha bare én gjær til å dekke hele dette feltet, er denne en opplagt kandidat.

Kort svar: wyeast 1318 + en god gjær til det ølet fra det europeiske kontinentet som du brygger mest av.

Jeg tror ikke noen type skiller seg ut som spesielt slitesterk. Men 1318 er en god topphøster, og topphøsting kan du drive med lenge.

Jeg og bryggekompisen kommer ikke til å høste gjær (gikk nettop for en SS Brew Bucket uten dobbel ventil), men planlegger å heller lage litt større gjærstartere og ta vare på deler av gjæren til neste brygg...

4) Hvor mange gjærceller bør man ta vare på "til neste gang" i et slikt scenario? Tenker selv at 200-400 mrd kan være greit, men tar gjerne i mot inputs

100 milliarder

4a) Dersom man oppbevarer denne gjæren i kjøleskap, hvor lang "halveringstid" vil den ha?

Halveringstida er ikke så interessant, det spiller veldig liten rolle hvor mange celler du starter med når du setter en ny starter.

4b) Dersom man kan stole på at halveringstiden er noenlunde konsistent; kan man da regne seg frem til antall levende celler og basere nye startere på den informasjonen?

Nei, og det er, som sagt, ikke interessant,heller.

Vi tenker å lage en vørter med OG 1.035 på ca 25 liter og ha denne på 15 brusflasker (1,5ltr) for å benytte til å lage startere (oppbevare i fryseren og ta ut dagen før)

5a) Kan vi tilsette gjærnæring når vi koker denne vørteren slik at den blir sterilisert, eller kan denne brytes ned når den fryser slik at vi heller bør tilsette den i forbindelse med at vi lager gjærstarteren?

Ja

5b) Vil vørteren fremdeles være steril så lenge den har blitt oppbevart på star-sannede brusflasker eller må vi koke den rett før bruk?

Ja, jeg ville brukt den direkte. Jeg gjør det med vørter jeg bruker til karbonering.

5c) Hvor lenge vil denne vørteren holde seg i fryseren? Snakker vi flere år?

Ja

5d) Er følgende prosedyre den beste for å sette/steppe opp en gjærstarter? Om ikke, hva bør endres?

---- Tine to flasker vørter (3l) til romtemperatur (20-25c)
---- Sterilisere erlenmeyerkolbe og magnet
---- Tilsette vørteren og deretter gjæren (enten en ny pakke flytende eller ca 100 mrd celler fra tidligere starter
---- La magnetrøreren jobbe i 24 timer
---- Sette erlenmeyerkolben i kjøleskap over natta og la gjæren sette seg i bunn
---- Helle av "spillvannet" på toppen (sitter igjen med ca 500 mrd celler)
---- Helle to nye flasker med vørter (3l) oppå de 500 mrd cellene og gjenta prosessen (spinning, nedkjøling, avhelling)
---- Bruke en sprøyte for å hente opp ca 200 mrd celler og putte i et glass i kjøleskapet (til neste brygg/starter)
---- Pitche den resterende gjæren i vørteren

Dere kan ikke basere dere på et timetall. Starteren er ferdig når den er ferdig. Det kan ta 12 timer eller 70 timer. Og det er meningsløst å sette startere på 3 liter på mer enn 100 milliarder celler - dere får mye dårligere utbytte - så ta av 400 milliarder fra de 500.

Jeg ser at Brewfather-kalkulatoren i dette scenarioet klager over at starteren inneholder for mye gjærceller per ml vann (167 millioner mot anbefalt 25-100) i starteren som nå skal ha 927 mrd iht kalkulasjonen.

5e) Er det ovennevnte et problem i praksis? Hvordan løser man så det problemet i praksis?

Se forrige svar.

5f) Hvilken fremgangsmåte bør man legge seg på dersom man skal lage en stor batch på høy alkoholprosent (8%+) og trenger 1500-2000 mrd celler? Må man lage flere gjærstartere og oppbevare i kjøleskap i en ekstra erlenmeyer/beholder (f.eks 2x 900 mrd) og pitche disse samtidig?

Dette krever en egen liten avhandling. Men enkelt sagt: Ja.

5g) Hvilken malt vil fungere best til en slik vørter som skal brukes til startere?

Pilsnermalt, pale malt

5h) Bør PH-justeres slik at gjæren får optimale vekstvilkår?

Nei, det fikser gjæren

6) Dersom man skal tilsette en del salt (ca 250 ppm) i et brygg surøl, bør man gjøre dette når gjæringen er over slik at gjæren ikke utsettes for et miljø den ikke trives i - eller er det en teoretisk problemstilling?

Aner ikke, brygger ikke sånt.


7) Finnes det en oversikt/forklaring på hvordan gjæring på forskjellige temperaturer for samme gjær påvirker sluttresultatet? Tenker da f.eks. om man brygger en Pale Ale med de samme ingrediensene og US-05, hvor den eneste forskjellen er at den gjæres på 18, 20, 22 og 24 grader.

Enkel regel: Høyere temperatur, mer esterpreg. Men gå ikke under anbefalt temperatur, heller.

 

[Quintilian]

Takk for hyggelige og veloverveide svar

Jeg har (selvfølgelig) noen oppfølgingsspørsmål!

3) Dersom man bare skal ha 2-3 typer gjær (med utgangspunkt i flytende) i heimen; hvilke bør man satse på for å ha mulighet til å lage de fleste ølstilene? Bonuspoeng for at det er gjærtyper som kan kompensere sub-optimal kultivering og bruk grunnet uerfarenhet - samt typer som tåler mange (10+) generasjoner.

Det kommer vel an på hva du liker. Jeg ville tenkt litt på hva du brygger ofte. Hvis det er øl du brygger mer sjeldent, og det finnes et godt tørrgjæralternativ, ville jeg bare hatt en pose av den i kjøleskapet. Weissbier finnes det ikke noen god tørrgjær til, så er du glad i det, ville jeg hatt f.eks. wlp300 eller 380 stående. Engelsk ølgjær finnes det alternativer for, men der mener jeg flytende er best. En lavt attenuerende, wlp002 , og så en som gjærer bedre ut, og kan brukes til veldig mye: wlp028. Den er utnerket til det aller meste av amerikansk øl, også - særlig om du gjærer den litt lavt. Jeg må også ha wyeast 1318, som ikke gjærer så hardt ut, og som er suveren til NEIPA, og som dessuten er utmerket til alt amerikansk og britisk øl. Den kan erstatte begge de to foregående, men da har du ei litt kleinere verktøykasse. Likevel; skal du ha bare én gjær til å dekke hele dette feltet, er denne en opplagt kandidat.

Kort svar: wyeast 1318 + en god gjær til det ølet fra det europeiske kontinentet som du brygger mest av.

Jeg tror ikke noen type skiller seg ut som spesielt slitesterk. Men 1318 er en god topphøster, og topphøsting kan du drive med lenge.

Takk. Skal se nærmere på Wyeast 1318.

Er det slik at denne flokkulerer greit og legger seg i bunn ved CC, eller er den i suspensjon/ligger på toppen i mye større grad enn andre alternativer?

4) Hvor mange gjærceller bør man ta vare på "til neste gang" i et slikt scenario? Tenker selv at 200-400 mrd kan være greit, men tar gjerne i mot inputs

100 milliarder

4a) Dersom man oppbevarer denne gjæren i kjøleskap, hvor lang "halveringstid" vil den ha?

Halveringstida er ikke så interessant, det spiller veldig liten rolle hvor mange celler du starter med når du setter en ny starter.

4b) Dersom man kan stole på at halveringstiden er noenlunde konsistent; kan man da regne seg frem til antall levende celler og basere nye startere på den informasjonen?

Nei, og det er, som sagt, ikke interessant,heller.



5d) Er følgende prosedyre den beste for å sette/steppe opp en gjærstarter? Om ikke, hva bør endres?

---- Tine to flasker vørter (3l) til romtemperatur (20-25c)
---- Sterilisere erlenmeyerkolbe og magnet
---- Tilsette vørteren og deretter gjæren (enten en ny pakke flytende eller ca 100 mrd celler fra tidligere starter
---- La magnetrøreren jobbe i 24 timer
---- Sette erlenmeyerkolben i kjøleskap over natta og la gjæren sette seg i bunn
---- Helle av "spillvannet" på toppen (sitter igjen med ca 500 mrd celler)
---- Helle to nye flasker med vørter (3l) oppå de 500 mrd cellene og gjenta prosessen (spinning, nedkjøling, avhelling)
---- Bruke en sprøyte for å hente opp ca 200 mrd celler og putte i et glass i kjøleskapet (til neste brygg/starter)
---- Pitche den resterende gjæren i vørteren

Dere kan ikke basere dere på et timetall. Starteren er ferdig når den er ferdig. Det kan ta 12 timer eller 70 timer. Og det er meningsløst å sette startere på 3 liter på mer enn 100 milliarder celler - dere får mye dårligere utbytte - så ta av 400 milliarder fra de 500.

Jeg ser at Brewfather-kalkulatoren i dette scenarioet klager over at starteren inneholder for mye gjærceller per ml vann (167 millioner mot anbefalt 25-100) i starteren som nå skal ha 927 mrd iht kalkulasjonen.

5e) Er det ovennevnte et problem i praksis? Hvordan løser man så det problemet i praksis?

Se forrige svar.

Disse spørsmålene går litt inn i hverandre, så jeg tar en oppfølgingsrunde her til slutt.

Jeg hadde håpet — da jeg er veldig prosessorientert — at det var mulig å gjøre en veldig enkel beregning av hvor mange gjærceller man starter og ender opp med når man bruker gjær man har tatt var på.

Men den fremgangsmåten går altså rett i dass....

Hva er så alternativet for å finne ut hvor mange gjærceller man ender opp med?

Etter å ha lekt litt med Brewfathers' gjærstarter-kalkulator har jeg observert følgende:

Forskjellen på resultatet (antall celler) i en 3-liters starter er relativt lite om man starter med 50 eller 100 mrd celler:



Altså kan man ta utgangspunkt i at man har ca 400-500 mrd celler når man har kjørt runde 1 i gjærstarteren - er det korrekt?

Dersom det er tilfellet vil det jo være relativt enkelt å gå videre derfra:
Man fjerner ca 4/5 av gjæren etter dekantering (som man da enten pitcher eller tar vare på), og så tilsetter man ny vørter og spinner opp nye 400-500 mrd celler - stemmer det?

Om jeg er helt på bærtur; hvordan pokker finner man ut hvor mange celler man har????

Det siste spørsmålet er: Hvordan vet man om starteren faktisk er ferdig? Baserer man det på at den har sluttet å produsere CO2 eller noe annet?

 

[Steinar Huneide]

Er det slik at denne flokkulerer greit og legger seg i bunn ved CC, eller er den i suspensjon/ligger på toppen i mye større grad enn andre alternativer?

Fra Bryggselv.no

 

[Finn Berger]

Takk for hyggelige og veloverveide svar

Jeg har (selvfølgelig) noen oppfølgingsspørsmål!



Takk. Skal se nærmere på Wyeast 1318.

Er det slik at denne flokkulerer greit og legger seg i bunn ved CC, eller er den i suspensjon/ligger på toppen i mye større grad enn andre alternativer?



Disse spørsmålene går litt inn i hverandre, så jeg tar en oppfølgingsrunde her til slutt.

Jeg hadde håpet — da jeg er veldig prosessorientert — at det var mulig å gjøre en veldig enkel beregning av hvor mange gjærceller man starter og ender opp med når man bruker gjær man har tatt var på.

Men den fremgangsmåten går altså rett i dass....

Hva er så alternativet for å finne ut hvor mange gjærceller man ender opp med?

Etter å ha lekt litt med Brewfathers' gjærstarter-kalkulator har jeg observert følgende:

Forskjellen på resultatet (antall celler) i en 3-liters starter er relativt lite om man starter med 50 eller 100 mrd celler:

Vis vedlegget 45917 Vis vedlegget 45918

Altså kan man ta utgangspunkt i at man har ca 400-500 mrd celler når man har kjørt runde 1 i gjærstarteren - er det korrekt?

Dersom det er tilfellet vil det jo være relativt enkelt å gå videre derfra:
Man fjerner ca 4/5 av gjæren etter dekantering (som man da enten pitcher eller tar vare på), og så tilsetter man ny vørter og spinner opp nye 400-500 mrd celler - stemmer det?

Om jeg er helt på bærtur; hvordan pokker finner man ut hvor mange celler man har????

Det siste spørsmålet er: Hvordan vet man om starteren faktisk er ferdig? Baserer man det på at den har sluttet å produsere CO2 eller noe annet?

1318 flokkulerer godt; ikke noe problem. Men den lager også ei tjukk og fin gjærkake på toppen av ølet, og den kan ligge der helt til ølet er ferdig. Det er ikke noe problem; tvert i mot: Jeg mistenker at den beskytter mot oksidering når du tørrhumler og tapper IPA'er. (OBS! Hjemmesnekra teori.)

Med mindre du investerer i mikroskop, kan du glemme nøyaktige celletall. Det har dessuten lite for seg. Det er veldig mye viktigere å sørge for at gjæren er i fin form, og får optimale forhold å jobbe under.

Du kan stipulere et ca.-tall for hvor mye du starter med i starteren, og så kan du beregne 160 milliarder nye celler i tillegg for hver liter 1.040-vørter du bruker.

Å finne ut når starteren er ferdig, er bortimot umulig - om du ikke tar en prøve av den. Men lukt kan hjelpe: Så lenge den lukter søtlig, er den i hvert fall ikke ferdig. Et sikkert tegn er følgende: Klem alufolien godt til rundt åpningen på kolben, la den stå i ro noen minutter, og rist den. Da ser du fort om det fremdeles blir produsert kullsyre. Skjer det ikke noe, er den ferdig. (Da har den antakelig vært ferdig en stund, også.)

Jeg tar ofte prøver.

 

[Quintilian]

1318 flokkulerer godt; ikke noe problem. Men den lager også ei tjukk og fin gjærkake på toppen av ølet, og den kan ligge der helt til ølet er ferdig. Det er ikke noe problem; tvert i mot: Jeg mistenker at den beskytter mot oksidering når du tørrhumler og tapper IPA'er. (OBS! Hjemmesnekra teori.)

Med mindre du investerer i mikroskop, kan du glemme nøyaktige celletall. Det har dessuten lite for seg. Det er veldig mye viktigere å sørge for at gjæren er i fin form, og får optimale forhold å jobbe under.

Du kan stipulere et ca.-tall for hvor mye du starter med i starteren, og så kan du beregne 160 milliarder nye celler i tillegg for hver liter 1.040-vørter du bruker.

Å finne ut når starteren er ferdig, er bortimot umulig - om du ikke tar en prøve av den. Men lukt kan hjelpe: Så lenge den lukter søtlig, er den i hvert fall ikke ferdig. Et sikkert tegn er følgende: Klem alufolien godt til rundt åpningen på kolben, la den stå i ro noen minutter, og rist den. Da ser du fort om det fremdeles blir produsert kullsyre. Skjer det ikke noe, er den ferdig. (Da har den antakelig vært ferdig en stund, også.)

Jeg tar ofte prøver.

Takk igjen for svar - da begynner jeg å få litt kontroll her tror jeg..

Som du kanskje har fått med deg fra "nybegynnertråden" benytter jeg et Tilt hydrometer som ligger å dupper i vannskorpa (jeg brygger hos en kamerat en halvtimes kjøretur unna så det er litt kjekt å følge med hjemmefra), og der vil nok gjærkaka på toppen skape litt problemer.... Men jeg skal absolutt gjøre et forsøk å se hvordan det blir!

Jeg elsker nerde-greier, så disse prøvene du snakker om høres særdeles interessante ut! Har du noen tips i så henseende?

 

[Quintilian]

Maintaining A Healthy Yeast Bank Long Term

Denne var veldig spennende! Mikrobiolog som skriver om lagring av gjær for hjemmebryggere.

 

[Finn Berger]

Takk igjen for svar - da begynner jeg å få litt kontroll her tror jeg..

Som du kanskje har fått med deg fra "nybegynnertråden" benytter jeg et Tilt hydrometer som ligger å dupper i vannskorpa (jeg brygger hos en kamerat en halvtimes kjøretur unna så det er litt kjekt å følge med hjemmefra), og der vil nok gjærkaka på toppen skape litt problemer.... Men jeg skal absolutt gjøre et forsøk å se hvordan det blir!

Jeg elsker nerde-greier, så disse prøvene du snakker om høres særdeles interessante ut! Har du noen tips i så henseende?

Om å ta prøver fra starteren: Ha stående klar målesylinder, spruteflaske med starsan og et kjøkkenhåndkle. Fjern alufolien, og hell umiddelbart det som trengs opp i målesylinderen. (Jeg trenger 0,7 dl i min). Sprut litt starsan på munningen av kolben der du har helt ut prøven, og smett alufoliehetta på igjen. Tørk opp.

Tenker du gjennom på forhånd hvordan du skal gjøre det, og klarer å gjennomføre det uten å kløne, er infeksjonsfaren minimal. Du mister litt gjær - men får klar beskjed om hvorvidt starteren er ferdig, eventuelt om hvor mye den har igjen. (Jeg regner at den gjerne går ned til noe under 1.010, litt avhengig av gjærtype, selvfølgelig.)

Du kan sjølsagt bruke refraktometer, også. Da er det vesentlig enklere å hente ut prøven.

Takk for lenke til fin artikkel. Jeg leste gjennom det som står om slurry der, og var lykkelig over å få bekrefta egen ideer om hva som er fornuftig.

 

[Quintilian]

Om å ta prøver fra starteren: Ha stående klar målesylinder, spruteflaske med starsan og et kjøkkenhåndkle. Fjern alufolien, og hell umiddelbart det som trengs opp i målesylinderen. (Jeg trenger 0,7 dl i min). Sprut litt starsan på munningen av kolben der du har helt ut prøven, og smett alufoliehetta på igjen. Tørk opp.

Tenker du gjennom på forhånd hvordan du skal gjøre det, og klarer å gjennomføre det uten å kløne, er infeksjonsfaren minimal. Du mister litt gjær - men får klar beskjed om hvorvidt starteren er ferdig, eventuelt om hvor mye den har igjen. (Jeg regner at den gjerne går ned til noe under 1.010, litt avhengig av gjærtype, selvfølgelig.)

Du kan sjølsagt bruke refraktometer, også. Da er det vesentlig enklere å hente ut prøven.

Takk for lenke til fin artikkel. Jeg leste gjennom det som står om slurry der, og var lykkelig over å få bekrefta egen ideer om hva som er fornuftig.

Aha, så du måler bare om FG er oppnådd i praksis.... Hmm... Nå fikk du meg til å lure på om Tilt hydrometer hadde fungert i erlenmeyeren! Tror ikke det; den blir nok litt forsnurret i hodet underveis tenker jeg...

Ellers vil jeg anbefale deg å lese videre nedover, spesifikt om oppbevaring av gjær i fryser! Jeg er — som nevnt tidligere i tråden — supernerd, og ble umiddelbart ekstremt gira på denne fremgangsmåten... Faktisk så gira at jeg kjørte rundt og regelrett sjoppet (sjoppa, sjopper, sjoppet, sjoppet) i ettermiddag!!:




Erlenmeyeren og røreren hadde jeg fra før, men resten er nytt. Planen er altså å følge oppskriften til mikrobiologen jeg lenket til over:

1) Lage en 1l starter og dekantere til 50ml
2) Ha 5 ml gjær i 10 stk 15-ml sentrifugerør (ikke avbildet)
3) Fylle på 5ml glykol (30% løsning) og riste
4) Fryse sentrifugerørene sakte ned
5) Profit....

Trinn 5 er jo det interessante her... Når man trenger en ny starter tar man opp ett sentrifugerør med gjær og setter en 1 liters starter fra denne.... Denne skal (visstnok) holde til en 25-liters batsj (uten for høy OG), men vil også danne et fint utgangspunkt for å steppe opp til en større starter... Når man begynner å gå tom for rør lager man bare en ny starter og fordeler i nye rør!....

Et forsiktig estimat tilsier at disse vil fungere fint også etter 2-3 år, og det er jo rimelig kurant med tanke på at man da kan ha en del forskjellig snacks stående i fryseren...

Slik ser forøvrig oppsettet til artikkelforfatteren ut:



Så...... Vi får se hvordan det går da.... Foreløpig har jeg ikke kommet så mye lenger enn å lage en steril glyserol-løsning og satt den første starteren (WLP001) til å spinne... Det neste blir å få tak i 15-ml rør.... Ser ut som om brewshop har disse inne, så da blir det nok en telefon dit på mandag!

 

[Finn Berger]

Aha, så du måler bare om FG er oppnådd i praksis.... Hmm... Nå fikk du meg til å lure på om Tilt hydrometer hadde fungert i erlenmeyeren! Tror ikke det; den blir nok litt forsnurret i hodet underveis tenker jeg...

Ellers vil jeg anbefale deg å lese videre nedover, spesifikt om oppbevaring av gjær i fryser! Jeg er — som nevnt tidligere i tråden — supernerd, og ble umiddelbart ekstremt gira på denne fremgangsmåten... Faktisk så gira at jeg kjørte rundt og regelrett sjoppet (sjoppa, sjopper, sjoppet, sjoppet) i ettermiddag!!:

Vis vedlegget 45946


Erlenmeyeren og røreren hadde jeg fra før, men resten er nytt. Planen er altså å følge oppskriften til mikrobiologen jeg lenket til over:

1) Lage en 1l starter og dekantere til 50ml
2) Ha 5 ml gjær i 10 stk 15-ml sentrifugerør (ikke avbildet)
3) Fylle på 5ml glykol (30% løsning) og riste
4) Fryse sentrifugerørene sakte ned
5) Profit....

Trinn 5 er jo det interessante her... Når man trenger en ny starter tar man opp ett sentrifugerør med gjær og setter en 1 liters starter fra denne.... Denne skal (visstnok) holde til en 25-liters batsj (uten for høy OG), men vil også danne et fint utgangspunkt for å steppe opp til en større starter... Når man begynner å gå tom for rør lager man bare en ny starter og fordeler i nye rør!....

Slik ser forøvrig oppsettet til artikkelforfatteren ut:
Vis vedlegget 45947


Så...... Vi får se hvordan det går da.... Foreløpig har jeg ikke kommet så mye lenger enn å lage en steril glyserol-løsning og satt den første starteren (WLP001) til å spinne... Det neste blir å få tak i 15-ml rør.... Ser ut som om brewshop har disse inne, så da blir det nok en telefon dit på mandag!

Jeg kjenner teknikken - jeg er bare ikke like handlekraftig som deg.

 

[Quintilian]

Jeg kjenner teknikken - jeg er bare ikke like handlekraftig som deg.

Sjopping - handlekraftig... Fiffig!

Jeg burde vel ha mistenkt at du var kjent med denne teknikken også

Er veldig spent på hvordan det går og hva resultatet blir... Forsiktig optimist inntil det motsatte er bevist!

Det er for øvrig en overkommelig affære sånn rent økonomisk dersom man allerede har grunnutstyret man behøver for å ta vare på gjær (norgesglass, erlenmeyer, magnetrører):

- 50 stk sentrifugerør (brewshop) --- 300.-
- Glyserol (apotek) --- 150.-
- Assorterte kanyler og sprøytespisser (apotek) ---

Altså drøye 500.- for å komme i gang.... Dersom det er like praktisk og holdbart (3 år i frys) som det fremstår (det vil jo tiden vise) tror jeg at dette blir en vinner... Og om ikke så har jo ungene glyserol de kan bruke i såpebobleproduksjonen fremover....

Edit:
Dersom andre er interessert i å fryse ned gjær er fremgangsmåten veldig bra beskrevet her.

 

[Finn Berger]

Sjopping - handlekraftig... Fiffig!

Jeg burde vel ha mistenkt at du var kjent med denne teknikken også

Er veldig spent på hvordan det går og hva resultatet blir... Forsiktig optimist inntil det motsatte er bevist!

Det er for øvrig en overkommelig affære sånn rent økonomisk dersom man allerede har grunnutstyret man behøver for å ta vare på gjær (norgesglass, erlenmeyer, magnetrører):

- 50 stk sentrifugerør (brewshop) --- 300.-
- Glyserol (apotek) --- 150.-
- Assorterte kanyler og sprøytespisser (apotek) ---

Altså drøye 500.- for å komme i gang.... Dersom det er like praktisk og holdbart (3 år i frys) som det fremstår (det vil jo tiden vise) tror jeg at dette blir en vinner... Og om ikke så har jo ungene glyserol de kan bruke i såpebobleproduksjonen fremover....

Edit:
Dersom andre er interessert i å fryse ned gjær er fremgangsmåten veldig bra beskrevet her.

Mulig du tipper meg over i handlingsmodus nå. Jeg bruker i praksis ganske mange ulike gjærtyper, og flere av dem såpass sjeldent at det eneste fornuftige hadde vært å fryse dem.

@Sarge er den her som jeg veit driver med gjærfrysing. Så om du støter på problemer, er han mannen å spørre.

 

[rosnes]

@Sarge er den her som jeg veit driver med gjærfrysing. Så om du støter på problemer, er han mannen å spørre.

Eller meg, som har vedlikeholdt en frossen gjærbank i snart ti år, og har bakgrund fra medisin og mikrobiologi. Det er ikke vanskelig, men det er en del ting som er greit å vite om.

Note to self: Se til å få redigert artikkelen om gjærfrysing, som har vært nesten ferdig i snart to år....

 

[Quintilian]

Mulig du tipper meg over i handlingsmodus nå. Jeg bruker i praksis ganske mange ulike gjærtyper, og flere av dem såpass sjeldent at det eneste fornuftige hadde vært å fryse dem.

@Sarge er den her som jeg veit driver med gjærfrysing. Så om du støter på problemer, er han mannen å spørre.

Synes du skal gjøre et forsøk du også Finn; da får vi samlet flere erfaringer og kan dele på fellene vi uten tvil kommer til å gå i! :-

Ellers så fortsetter sagaen - og således de dumme spørsmålene:

Jeg satt WLP001 på spinneren i går kl 18-isj (1 liter vann, 120 gram "Muntons Spray Malt Light") og har latt den gå over natten på ca 23 grader (romtemperatur).

Jeg tok den av i ettermiddag (etter ca 18 timer). Lot den stå tett noen minutter og ristet forsiktig uten å se tegn til kullsyrebobling. Målte deretter SG som var 1012... Om jeg tar utgangspunkt i en OG på 1.040 betyr dette at attenuasjon var 69%... Jeg var litt kjapp på avtrekkeren og satt den i kjøleskapet, men i etterkant har jeg tenkt at jeg nok har tatt den litt for tidlig siden forventet attenuasjon er 73-80% for WLP001....

Ellers ser jeg nå at familiens relativt voksne forbruk av Pepsi Max endelig kommer godt med i forbindelse med nedfrysing av vørter til fremtidige gjærstartere hvor jeg tenker å fryse ned ca 1.3 liter per flaske...


Ja - og så var det noen spørsmål til slutt da

WLP001 var produsert 12 januar (1/2 år gammel helt nøyaktig) med "best før" dato i desember i år. Med "PurePitch"-knappen avkrysset i Brewfather hevder den at viablity er 69% (knis) og at jeg med en starter på 1 liter ender opp med 208 milliarder gjærceller og en "inoculation rate" på 69 millioner celler/ml.

1) Høres dette riktig ut?

Dersom jeg da fordeler 200(isj) milliarder celler på 10 nedfrysingsrør ender hvert fryste rør på 20 milliarder celler. Om jeg tar utgangspunkt i en "viability" etter fryse- og tinesyklus på 70% (et tall fra løse luften, foreslå gjerne et annet!) vil det pitches 15 mrd celler i de nye gjærstarterene jeg skal benytte i fremtiden.

Brewfather app sier at med en starter på 1,3 liter (OG 1.040) vil 15 milliarder tilsatte celler gi et resultat på 214 mrd celler og en "inoculation rate" på bare 12 millioner celler/ml.

2) Vil denne lave inokulasjonsraten by på noen problemer ("stresset gjær"?), eller er det ikke så farlig?

Dersom jeg skal lage et 50-liters brygg med OG 1.055 og Pitch Rate 0.85 hevder Brewfather-appen at jeg behøver 465 milliarder celler.
Etter å ha laget gjærstarteren med fryst gjær har jeg 214 mrd celler.

3) Er en god fremgangsmåte for å pitche riktig da å benytte brewfathers kalkulator med 214 mrd celler som utgangspunkt og justere "starter size" helt til den gir meg riktig celle-antall og deretter lage en slik step-up og pitche denne?


4) Ref ovenfor, bør jeg legge til side feks 150 milliarder celler i et eget glass, lage step-up basert på de resterende cellene (ca 65 mrd), blande disse og pitche sammen? Det gjør også at "Inoculation rate" havner nærmere hva Brewfather anser som normalen (25-100 mill/ml).

Etter en time I kjøleskapet ser WLP100 nå slik ut:


5) Hvor lenge må jeg vente som et minimum før jeg dekanterer? Kan man "se" at det ikke lenger er gjærceller i suspensjon og basere seg på det, eller bør man uansett vente X antall timer slik at alle har falt til bunns?

6) Jeg tenker å overføre dette til en mindre flaske (500ml). Hva er beste prosedyre for å gjøre dette? Helle av nesten alt vannet, blande gjenværende vann med gjæren og så helle dette over i ny flaske som en slurry.... Og deretter dekantere den nye flasken?

7) Når man oppbevarer gjær på flaske i kjøleskap, bør det ligge igjen litt vørter på toppen? I så fall hvor mye?

... Ja... Det var jo ikke rent få spørsmål denne ganger heller... Håper at det går greit

 

[Quintilian]

Eller meg, som har vedlikeholdt en frossen gjærbank i snart ti år, og har bakgrund fra medisin og mikrobiologi. Det er ikke vanskelig, men det er en del ting som er greit å vite om.

Note to self: Se til å få redigert artikkelen om gjærfrysing, som har vært nesten ferdig i snart to år....

Spennende @rosnes ! Har du noen tips å komme med til meg som akkurat skal til å sette i gang med dette?

Og to kjappe, spesifikke spørsmål:

I forbindelse med nedfrysing tenker jeg å sette sentrifugerørene (50ml) stående i en tett boks, med skrulokkene litt åpne og nedsenket i romtempererert (ved innfrysning) hånddesinfiksjonsmiddel (700 g/kg etanol, 75g/kg isopropanol, 1g/kg tert butylalkohol, glyserin)... Sistnevnte da jeg har dette for hånden (heh) i forbindelse med Covid-19...

Høres dette ut som en vinner eller bør jeg ta en annen tilnærming?

Jeg har ikke tilgang på autoklav/trykkoker til sterilisering av glyserol-/vannløsning... brukte kokt vann og glyserol i et kokt og star-sannet glass.... Er det godt nok tror du?

Edit: Bonusspørsmål. Gjør det noe om man bruker 50ml sentrifugerør men bare fyller disse 1/3 full? Vil oksygenet i røret påvirke gjæren på noe vis?

 

[Finn Berger]

Eller meg, som har vedlikeholdt en frossen gjærbank i snart ti år, og har bakgrund fra medisin og mikrobiologi. Det er ikke vanskelig, men det er en del ting som er greit å vite om.

Note to self: Se til å få redigert artikkelen om gjærfrysing, som har vært nesten ferdig i snart to år....

Tenkte jeg skulle nevnt deg, men siden du ikke har vært innom i det siste, pekte jeg på Sarge.

Veldig hyggelig at du stadig er her.

 

[Finn Berger]

Synes du skal gjøre et forsøk du også Finn; da får vi samlet flere erfaringer og kan dele på fellene vi uten tvil kommer til å gå i! :-

Ellers så fortsetter sagaen - og således de dumme spørsmålene:

Jeg satt WLP001 på spinneren i går kl 18-isj (1 liter vann, 120 gram "Muntons Spray Malt Light") og har latt den gå over natten på ca 23 grader (romtemperatur).

Jeg tok den av i ettermiddag (etter ca 18 timer). Lot den stå tett noen minutter og ristet forsiktig uten å se tegn til kullsyrebobling. Målte deretter SG som var 1012... Om jeg tar utgangspunkt i en OG på 1.040 betyr dette at attenuasjon var 69%... Jeg var litt kjapp på avtrekkeren og satt den i kjøleskapet, men i etterkant har jeg tenkt at jeg nok har tatt den litt for tidlig siden forventet attenuasjon er 73-80% for WLP001....

Ellers ser jeg nå at familiens relativt voksne forbruk av Pepsi Max endelig kommer godt med i forbindelse med nedfrysing av vørter til fremtidige gjærstartere hvor jeg tenker å fryse ned ca 1.3 liter per flaske...
Vis vedlegget 45951

Ja - og så var det noen spørsmål til slutt da

WLP001 var produsert 12 januar (1/2 år gammel helt nøyaktig) med "best før" dato i desember i år. Med "PurePitch"-knappen avkrysset i Brewfather hevder den at viablity er 69% (knis) og at jeg med en starter på 1 liter ender opp med 208 milliarder gjærceller og en "inoculation rate" på 69 millioner celler/ml.

1) Høres dette riktig ut?

Dersom jeg da fordeler 200(isj) milliarder celler på 10 nedfrysingsrør ender hvert fryste rør på 20 milliarder celler. Om jeg tar utgangspunkt i en "viability" etter fryse- og tinesyklus på 70% (et tall fra løse luften, foreslå gjerne et annet!) vil det pitches 15 mrd celler i de nye gjærstarterene jeg skal benytte i fremtiden.

Brewfather app sier at med en starter på 1,3 liter (OG 1.040) vil 15 milliarder tilsatte celler gi et resultat på 214 mrd celler og en "inoculation rate" på bare 12 millioner celler/ml.

2) Vil denne lave inokulasjonsraten by på noen problemer ("stresset gjær"?), eller er det ikke så farlig?

Dersom jeg skal lage et 50-liters brygg med OG 1.055 og Pitch Rate 0.85 hevder Brewfather-appen at jeg behøver 465 milliarder celler.
Etter å ha laget gjærstarteren med fryst gjær har jeg 214 mrd celler.

3) Er en god fremgangsmåte for å pitche riktig da å benytte brewfathers kalkulator med 214 mrd celler som utgangspunkt og justere "starter size" helt til den gir meg riktig celle-antall og deretter lage en slik step-up og pitche denne?
Vis vedlegget 45954

4) Ref ovenfor, bør jeg legge til side feks 150 milliarder celler i et eget glass, lage step-up basert på de resterende cellene (ca 65 mrd), blande disse og pitche sammen? Det gjør også at "Inoculation rate" havner nærmere hva Brewfather anser som normalen (25-100 mill/ml).

Etter en time I kjøleskapet ser WLP100 nå slik ut:
Vis vedlegget 45955

5) Hvor lenge må jeg vente som et minimum før jeg dekanterer? Kan man "se" at det ikke lenger er gjærceller i suspensjon og basere seg på det, eller bør man uansett vente X antall timer slik at alle har falt til bunns?

6) Jeg tenker å overføre dette til en mindre flaske (500ml). Hva er beste prosedyre for å gjøre dette? Helle av nesten alt vannet, blande gjenværende vann med gjæren og så helle dette over i ny flaske som en slurry.... Og deretter dekantere den nye flasken?

7) Når man oppbevarer gjær på flaske i kjøleskap, bør det ligge igjen litt vørter på toppen? I så fall hvor mye?

... Ja... Det var jo ikke rent få spørsmål denne ganger heller... Håper at det går greit

Generelt: Ikke heng deg så mye opp i celletelling. Kvaliteten på gjæren er mye viktigere. Gi f.... i hva du har til å begynne med - sleng inn sånn omtrent hva du tror det er der hvis du må ha et tall - og regn med at du får 160 milliarder per liter vørter på 1,040. Brewfatherregnestykket hørtes altfor optimistisk ut - men det er basert på hva jeg har vent meg til å regne som "riktig", hvilket vil si Kai Troesters beregninger. Han jobba i alle fall seriøst med saken.

Stol aldri på Whitelabs. Det er ikke så mye gjær som de sier, om jeg skal tro på hva som sies av folk som har telt. Og prøv å få tak i gjær som ikke er mer enn tre måneder gammel.6 måneder gammel gjær er ikke noe særlig, enten den kommer fra whitelabs eller wyeast. Sjøl bruker jeg gjær fra Imperial så langt mulig. Men den får du bare fra Strømmen Hjemmebrygg, så vidt jeg veit. (Og nei, jeg får ingen provisjon fra dem, jeg er bare veldig glad for at det finnes et sted der jeg får tak i både den gjæren og det maltet jeg helst vil ha.)

Det er ingen shortcuts til å vite når en starter er ferdig og kan dekanteres. Det varierer mye hvor lang tid ulike gjærtyper bruker på å bunnfelle seg skikkelig. Noen er skikkelig vriene, og vil uansett være vanskelig å dekantere (altbiergjær), mens andre legger seg som ei solid kake i bånn med en gang (Fullersgjæren - wlp002/wyeast 1968/Imperial PUB).

 

[Quintilian]

Generelt: Ikke heng deg så mye opp i celletelling. Kvaliteten på gjæren er mye viktigere. Gi f.... i hva du har til å begynne med - sleng inn sånn omtrent hva du tror det er der hvis du må ha et tall - og regn med at du får 160 milliarder per liter vørter på 1,040. Brewfatherregnestykket hørtes altfor optimistisk ut - men det er basert på hva jeg har vent meg til å regne som "riktig", hvilket vil si Kai Troesters beregninger. Han jobba i alle fall seriøst med saken.

Det er ingen shortcuts til å vite når en starter er ferdig og kan dekanteres. Det varierer mye hvor lang tid ulike gjærtyper bruker på å bunnfelle seg skikkelig. Noen er skikkelig vriene, og vil uansett være vanskelig å dekantere (altbiergjær), mens andre legger seg som ei solid kake i bånn med en gang (Fullersgjæren - wlp002/wyeast 1968/Imperial PUB).

Som rabiat teoretiker uten erfaring foretrekker jeg en... eeh... teoretisk tilnærming og det vil da inkludere tall i starten... Men jeg vokser det sikkert snart av meg skal du se.

Kunne du Finn (eller andre) vært snill å svart på de to siste spørsmålene i forrige post - så skal jeg holde kjeft en stund mens jeg eksperimenterer.

6) Jeg tenker å overføre dette til en mindre flaske (500ml). Hva er beste prosedyre for å gjøre dette? Dekantere nesten alt vannet, blande gjenværende vann med gjæren og så helle dette over i ny flaske som en slurry.... Og deretter dekantere den nye flasken?

7) Når man oppbevarer gjær på flaske i kjøleskap, bør det da ligge igjen litt vørter på toppen? I så fall hvor mye?

 

[Finn Berger]

Som rabiat teoretiker uten erfaring foretrekker jeg en... eeh... teoretisk tilnærming og det vil da inkludere tall i starten... Men jeg vokser det sikkert snart av meg skal du se.

Kunne du Finn (eller andre) vært snill å svart på de to siste spørsmålene i forrige post - så skal jeg holde kjeft en stund mens jeg eksperimenterer.

6) Jeg tenker å overføre dette til en mindre flaske (500ml). Hva er beste prosedyre for å gjøre dette? Dekantere nesten alt vannet, blande gjenværende vann med gjæren og så helle dette over i ny flaske som en slurry.... Og deretter dekantere den nye flasken?

7) Når man oppbevarer gjær på flaske i kjøleskap, bør det da ligge igjen litt vørter på toppen? I så fall hvor mye?

Jeg bruker syltetøyglass o.lgn.. Dekanter det meste av starterølet, men behold så mye som trengs for å få gjort gjæren noenlunde flytende. Hell over i ny beholder, og sett i kjøleskap. NB! ikke skru kork/lokk helt til med det samme, for sikkerhets skyld. Om det bygger seg opp trykk, er det ikke bra for gjæren. Du kan faktisk drepe den med det.

Det må ligge igjen væske - sterilt vann eller vørter (hva som er best er et evig diskusjonstema har jeg inntrykk av) - over gjæren for å beskytte den mot luft. Hvor mye er ikke så farlig, tror jeg - men noen mener du skal fylle beholderen helt opp, sånn at det ikke kommer luft til i den i det hele tatt. Det gir i og for seg mening, men jeg veit ikke hvor farlig det er. Men genrelt gjelder at gjæren bør beskyttes mot oksygen.

Celletelletvangen vokser du nok av deg. Hvis du tenker deg litt om, skjønner du at eksakte tall hverken er mulige eller viktige. Jeg slenger bare oppi det jeg er noenlunde sikker på er "nok" - og så bekymrer jeg meg mest om kvaliteten på det jeg slenger oppi.

 

[rosnes]

Spennende @rosnes ! Har du noen tips å komme med til meg som akkurat skal til å sette i gang med dette?

Og to kjappe, spesifikke spørsmål:

I forbindelse med nedfrysing tenker jeg å sette sentrifugerørene (50ml) stående i en tett boks, med skrulokkene litt åpne og nedsenket i romtempererert (ved innfrysning) hånddesinfiksjonsmiddel (700 g/kg etanol, 75g/kg isopropanol, 1g/kg tert butylalkohol, glyserin)... Sistnevnte da jeg har dette for hånden (heh) i forbindelse med Covid-19...

Høres dette ut som en vinner eller bør jeg ta en annen tilnærming?

Jeg har ikke tilgang på autoklav/trykkoker til sterilisering av glyserol-/vannløsning... brukte kokt vann og glyserol i et kokt og star-sannet glass.... Er det godt nok tror du?

Edit: Bonusspørsmål. Gjør det noe om man bruker 50ml sentrifugerør men bare fyller disse 1/3 full? Vil oksygenet i røret påvirke gjæren på noe vis?

1. Dette vil fungere helt fint, men hånddesinfeksjonsmiddel er en dyr tilnærming. Kjøp heller isopropanol for fremtiden. Ellers bemerker jeg at 50 mL rør tar mye plass i fryseren, og er neppe hensiktsmessig. Gjær bør fryses langsomt - men tines raskt, for å unngå iskrystaller og oksydativt stress. Et centrifugerør på 1 eller 2 mL kan du tine raskt i håndflaten. Rørene dine krever mye mer tid i vandbad eller luft, og øker sjansen for at gjæren stresses, skades og dør.

2. Ikke noe problem. Skal du ha noe helt sterilt, er det flere veier til målet utenom autoklav/trykkoker, men du trenger ikke legge deg opp til en laboratoriestandard. Med din tilnærming er det lite sannnsynlig at noe lever i løsningen din, og gjør det allikevel det, vil det raskt utkonkurreres av en stor mengde gjærceller. Det er større sjanse for at du kontaminerer noe i prosessen, så flytt heller fokuset til hvordan du behandler gjær, rør og utstyr underveis.

Bonusspørsmål: 1/3 fyldningsgrad er fint. Når gjæren er frossen (eller under 3-4 grader) har den ingen metabolsk aktivitet å snakke om, og blir ikke påvirket av eventuell oksygen i luften over gjær-/glycerolblandingen. Det er oksygenforbindelser innad i cellene som er farlige. Slike vil dannes både i nedfrysings- og opptiningsfasen, men dette kan reduseres ved langsom innfrysing (vanskelig å gjøre med vanlige hjemmefaciliteter) og rask opptining. Anbefaler igjen å fryse mindre volum. Du dyrker opp gjæren din omtrent like raskt uansett, og sparer masse plass i fryseren.

Pass ellers på å holde god oversikt over hva du fryser. Gjærstamme, batchnummer, produksjonsdato og frysedato er viktig å holde styr på. Fra tid til annen bør du kanskje gjøre vedlikeholdsdyrking av gjær du ikke har brukt på en stund. Riktig behandlet vil gjæren din fint overleve 6 mnd. til ett år i fryseren, og i realiteten kan du nok lagre i årevis - avhengig av forholdene i frysebeholderen og fryseren din. Jeg dyrket i vår opp en gjær som jeg frøs i 2016. Den var høyst vital enda....
Og pass godt på at du får en god blanding av gjær og glycerolløsningen. La gjerne rørene stå en halv til én time i kjøleskap for å blande seg skikkelig før du fryser. Vend dem 10-12 ganger etter tilsetning av glycerol, og før du setter dem i fryseren.