Starter, rører eller luftpumpe ?

[Oddvar Demmo]

ja hva gir mest gjær, har brukt rører og 5 liters flaske av denne typen
men er ikke fornøyd, skal jeg bytte ut korken med bommull/alufolie eller bruke luftpumpe i stedet ?
Mye tyder på at det er blir for lite gjær.

 

[Finn Berger]

ja hva gir mest gjær, har brukt rører og 5 liters flaske av denne typen
men er ikke fornøyd, skal jeg bytte ut korken med bommull/alufolie eller bruke luftpumpe i stedet ?
Mye tyder på at det er blir for lite gjær.

Å sørge for kontinuerlig tilførsel med luftpumpe vil ganske sikkert være overlegent. Det er vel det gjærprodusentene, i en eller annen form, gjør.

Det vanlige er jo en erlenmeyerkolbe på rører med alufolie løst rundt halsen, sånn at du får en utveksling av gasser. Forsøkene til Kai Troester har vel vist at det er det mest effektive.

 

[Miguel]

ja hva gir mest gjær, har brukt rører og 5 liters flaske av denne typen
men er ikke fornøyd, skal jeg bytte ut korken med bommull/alufolie eller bruke luftpumpe i stedet ?
Mye tyder på at det er blir for lite gjær.

Skrur du til korken når du bruker den på røreren?

 

[Oddvar Demmo]

Å sørge for kontinuerlig tilførsel med luftpumpe vil ganske sikkert være overlegent. Det er vel det gjærprodusentene, i en eller annen form, gjør.

Det vanlige er jo en erlenmeyerkolbe på rører med alufolie løst rundt halsen, sånn at du får en utveksling av gasser. Forsøkene til Kai Troester har vel vist at det er det mest effektive.

Skrur du til korken når du bruker den på røreren?

NEI, men den ligger på.

 

[Miguel]

Er jo ikke store glippa mellom drypp-ringen på flaska og korken.. Bruk bomull eller løs alufolie på toppen.

Hvorfor er du ikke fornøyd? Har du telt celler?

 

[Oddvar Demmo]

Teller ikke celler nei men ser hva som ligger på bunn etter cc og synes det er lite, men viktiskste er jo hvordan ølet blir, øl som trenger mye gjær blir ikke bra nok og det er bare gjære å skylde på.

 

[Miguel]

Teller ikke celler nei men ser hva som ligger på bunn etter cc og synes det er lite, men viktiskste er jo hvordan ølet blir, øl som trenger mye gjær blir ikke bra nok og det er bare gjære å skylde på.

Tja, ut fra det du sier så er det mange ukjente faktorer her. Jeg tror ikke du nødvendigvis bare kan se på hva som ligger igjen i kolben. Ikke alle strains har like store gjærceller f.eks, og du har jo også gunk fra DME som blander seg inn i massen.

Nå har jeg ikke tall på utveksling av gasser gjennom den korken som ikke er skrudd til, men standarden er å bruke bommull eller bare løs alu-folie iallefall. Videre så vil jeg neppe si at det bare er gjæren å skylde på, det er til syvende og sist bryggeren som er ansvarilg for gjæren. Kanskje du beregner feil?

Sånn jeg ser det, ut fra "standard, som sikkert ikke er målt", så har du gjort en feil med den korken.

 

[Finn Berger]

Et spørsmål er også hvor effektiv innblanding av luft du får i flaske vs i en erlenmeyerkolbe. Får du en skikkelig virvelstrøm som drar lufta godt ned i vørteren, eller holder du bare gjæren i bevegelse? Og hva slags rører bruker du?

Jeg tror også at den korken kan ha vært en dårlig løsning.

Volumet gjær kan variere en god del, som @Miguel sier. En del engelsk alegjær gir deg mye masse, mens lagergjær kan virke som om den gir deg mindre. (Jeg tror forøvrig det er en del variasjoner mellom gjærtyper og deres behov som vi hjemmebryggere ikke kjenner og ikke kan få tatt hensyn til av den grunn.)

 

[Oddvar Demmo]

Det blir et forsøk med minimum tildekning nå når årets lager skal brygges i påsketiden, håper det hjelper masse.

 

[Oddvar Demmo]

Grunnen til at korken ligger på er at jeg har lest at det som betyr noe er at Co2 blir pisket ut av starteren.

 

[Finn Berger]

Grunnen til at korken ligger på er at jeg har lest at det som betyr noe er at Co2 blir pisket ut av starteren.

Det er ett poeng, men det viktigste er å få oksygen inn i starteren. Gjæren kan skaffe seg energi - og den trenger energi for å formere seg - både gjennom fermentering (gjæring) og gjennom respirasjon. Det siste gir veldig mye bedre energiutbytte av sukkeret enn gjæring, men det forutsetter tilgang på fritt oksygen. Det er derfor det er viktig å få blandet inn luft hele tida.

Blander vi ikke inn luft, gjennomfører vi bare en vanlig gjæringsprosess, og får ikke noen større økning i mengden gjær enn vi får under brygging.

Den såkalte crabtree-effekten innebærer at gjæren vil fermentere også når den har tilgang på oksygen - så lenge det er over en viss prosent gjærbart sukker tilgjengelig. Først når sukkermengden synker under en viss grense, vil den gå over til å kun respirere. Men så lenge det er tilgang på både oksygen og nok sukker, vil gjæren gjøre begge deler.

Det følger av dette at det aller mest effektive er å tilsette små mengder sukker med jevne mellomrom, samtidig med kontinuerlig tilførsel av oksygen. Da vil gjæren utelukkende respirere for å skaffe seg energi. Det er det tørrgjærprodusentene - eller i alle fall Fermentis - gjør. Da produseres det heller ikke alkohol, siden respirasjonen bare gir vann og CO2 som avfallsprodukter, og det er sikkert også bra for gjærproduksjonen.

Imperial Yeast gjør som oss; de starter med en vørter på 1.040, og tilfører luft hele veien, men ikke mer sukker. Hva de andre ferskgjærprodusentene gjør, veit jeg ikke - men antakelig gjør de det på samme måten (?). Jeg veit ikke hvorfor ferskgjær og tørrgjær ikke formeres opp på samme måten.

 

[Oddvar Demmo]

Det blir ny taktikk med pumpe og luftesten siden jeg har det. magnetrøreren fra ebay til 150,- har begynt å slite med4 literen.
Men hvorfor bruker dere rører når luftpumpe og luftesten er billigere (var ?) enn en god rører ?

 

[Dag Hovland]

Røreren holder gjæren lenger i oppløsning, jevnere fordeling av næring, og skummer ut co2.

Sent fra min HUAWEI TIT-L01 via Tapatalk

 

[Finn Berger]

Det blir ny taktikk med pumpe og luftesten siden jeg har det. magnetrøreren fra ebay til 150,- har begynt å slite med4 literen.
Men hvorfor bruker dere rører når luftpumpe og luftesten er billigere (var ?) enn en god rører ?

Jeg skal tenke hardt over det der - det er mulig det ikke finnes noe godt svar.

Skal du tenke stort, har du noe å lære her: Our $700 Hillbilly Yeast Propagator

 

[Finn Berger]

Det blir et forsøk med minimum tildekning nå når årets lager skal brygges i påsketiden, håper det hjelper masse.

Figuren under sier noe ganske slående om effekten av ulike måter å dyrke opp gjæren på. Hvis korken din nærmest fungerte som gjærlås, kan du glede deg til radikalt rikere utbytte i påsken. Figuren er henta fra denne svært leseverdige artikkelen:Yeast Propagation and Maintenance: Principles and Practices | Maltose Falcons

Figure 1. Effect of aeration on yeast cell number. 500 ml of BrewTek Superwort was pitched with a saturated 10 ml superstarter culture of BrewTek yeast and incubated at room temperature (75 °F) for two days. Cultures were either shaken 3-6 times a day, aerated with BrewTek aeration system for several minutes (foam permitting) 3-6 times a day, or continuously stirred on a magnetic stir plate. Yeast cell concentration was determined on the BrewTek hemacytometer. Traditional starter (with airlock) were taken from numbers published by Ray Daniels in HBD #1746 using Wyeast packet as inoculum.

Kai Troester (Braukasier) regner jo at om du setter en starter på magnetrører med alufolie løst rundt åpningen - altså som "stirred" her - så får du 160 milliarder celler i tilvekst ut av en liter 1.040-vørter. Jeg er litt usikker på hvordan resultatene ovenfor skal sammenlignes med Troesters.