[emoji23][emoji23]
Stoppe skylling ved oppnådd OG?
- Trådstarter Thornbridge
- Startdato
Den jeg brygget i dag var oppgitt til 80 %.
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Det er vel mer vanlig at det regnes med 75% på slike sett.
Jeg vet ikke hva som er "normal" effektivitet på den bryggeren din.
Kommer jo også an på hvor mye malt brygges med.
Jo mer mer malt, jo lavere effektivitet.
Mengde skyllevann i forhold til meskevann kan også ha noe å si.
Og hvordan maltet er kvernet kan virke inn også.
Se denne tråden: Kverning BB30 auto?
Finn Berger
Moderator
Jeg uttrykte meg sikkert litt klønete. Det jeg mener er at en må ta kontroll over egen brygging ved å gjøre oppskriftene til sine. Jeg ville ikke brygget med et sett jeg ikke får oppskriften til. Poenget er at da har du dårligere mulighet til å lære å kjenne effektiviteten på systemet ditt (og du lærer heller ikke noe om ingrediensene du bruker).
Når du kjenner effektiviteten din, legger du bare oppskrifta på settet inn i kalkulatoren, og så ser du der, på forhånd, hvilke justeringer du må/kan gjøre. Det tar 5 minutter. Har du et lite lager av spraymalttyper og et par bitterhumler, bør du kunne få til det meste. Det er da enklere enn å løpe etter med refraktometer og spraymalt underveis i prosessen?
Disse settene er sikkert veldig greie. Jeg bruker ofte oppskrifter som ikke er mine, og det er jo i prinsippet akkurat det samme. Forskjellen er at jeg mye lettere kan tilpasse dem til mitt system, siden jeg kverner malten sjøl, og har et ganske stort lager av både malt og de humlene jeg liker å bruke. Det skjønner jeg at ikke er så praktisk for alle, men alle kan jo bestille malt kvernet til en oppskrift. Og et lite lager av humle kan vel de fleste holde seg med. Men jeg vet ikke hvordan dette slår ut prismessig. Det blir kanskje billigere å kjøpe settene? - sjøl om det er veldig mye dyrere å kjøpe sett enn å ha et lager med humle og hel malt, og gjøre jobben sjøl.
1. De aller fleste settene oppgir mengde malt (og type). Det betyr at det i aller høyeste grad er mulig å lære ingrediensene å kjenne.
2. Jeg har aldri LØPT etter med refraktometer og spraymalt. Jeg måler som regel før og etter skylling, og en gang underveis i kokeprosessen. Dette kan jeg til og med gjøre sittende.
3. Det er kanskje relativt sett billigere (selv om jeg gjerne skulle ha sett regnestykket) etter en tid å investere i maltmølle og gjøre alt dette selv (kanskje en må løpe litt for å få til dette også - hva vet jeg?). Men prisen på råvarer er vel uansett ikke avskrekkende, det være seg om en kjøper ferdige sett, bestiller ferdig kvernet malt eller gjør som deg.
Når det er sagt, er jeg enig i at det er greit å kjenne effektiviteten på sitt eget utstyr, hvis det er lov å si.
Finn Berger
Moderator
Maltmølla mi har betalt seg flere ganger over - men så brygger jeg nok mer enn de fleste
. Hvor viktig det er, og hvor billige råvarene er, avhenger for øvrig av den enkeltes økonomi.Måten jeg brygger på, innebærer en masse løping, så målt med skritteller, kommer jeg nok dårlig ut med rådene mine, ja
. Jeg løper etter i overført betydning, også, med pH-justeringer, som jeg ikke har den samme styringa på som jeg har på oppskriftene (mangler vanndata). Og det skulle jeg gjerne sluppet.Målinger må jo uansett tas. Jeg stoler ikke så mye på beregningene mine at jeg ikke sjekker SG før jeg starter å koke. Men det er sjelden jeg ikke ligger innafor akseptable marginer (+/- et poeng), og altså trenger jeg sjelden å justere.
Det viktigste er vel ikke det å spare arbeid, men å få forutsigbarhet, sånn at en slipper å få overraskelser og måtte finne ad hoc-løsninger. Det er på den måten det blir enklere å ta bryet med å jobbe litt systematisk med å finne ut hvilken effektivitet du får med den måten du brygger på.
Om man ikke er så glad i mye spenning i tilværelsen, selvsagt
.Greit alt du sier her, selvsagt. Vi er nok ikke uenige.Maltmølla mi har betalt seg flere ganger over - men så brygger jeg nok mer enn de fleste
Måten jeg brygger på, innebærer en masse løping, så målt med skritteller, kommer jeg nok dårlig ut med rådene mine, ja
Målinger må jo uansett tas. Jeg stoler ikke så mye på beregningene mine at jeg ikke sjekker SG før jeg starter å koke. Men det er sjelden jeg ikke ligger innafor akseptable marginer (+/- et poeng), og altså trenger jeg sjelden å justere.
Det viktigste er vel ikke det å spare arbeid, men å få forutsigbarhet, sånn at en slipper å få overraskelser og måtte finne ad hoc-løsninger. Det er på den måten det blir enklere å ta bryet med å jobbe litt systematisk med å finne ut hvilken effektivitet du får med den måten du brygger på.
Om man ikke er så glad i mye spenning i tilværelsen, selvsagt
Jeg prøver imidlertid å se denne saken fra trådstarters perspektiv - og jeg oppfatter at det er en relativt fersk brygger som stiller et relevant spørsmål. Ut fra min oppfatning er det da enklere, mer håndterlig og investeringsmessig mer overkommelig å anskaffe seg et refraktometer fra f eks Ebay, samt ha et par poser spraymalt til justering liggende enn å gå til innkjøp av maltmølle og malt i sekker for å "forstå prosessen".
Så, hvordan finner man effektiviteten på det utstyret man bruker... Eller er det nevnt allerede? Mistet litt oversikten akkurat nå! [emoji33][emoji33]
Sjekk bryggekalkulator.no. Finnes også andre kalkulatorer der ute; jeg liker denne.
Ikke effektiviteten på utstyret... på deg
Finn Berger
Moderator
Ja, sjølsagt. Du skal brygge en del før det er noe poeng i å ha mølle og maltlager. Jeg mener bare at man bør ta seg bryet med å legge oppskriften inn i en kalkulator.
OK, heng med; dette blir sikkert litt innfløkt
.For å kunne beregne hvor mye vørter med en gitt OG du vil få ut av en gitt mengde malt, må du vite to ting
- hvor stor del - i prosent - av det sukkeret det er mulig å få ut av malten, du klarer å få med deg ut av meskekaret og over i kokekjelen. Dette kalles meskeeffektivitet.
- hvor mye av vørteren som fordamper i løpet av en times koking.
. Bruk denne. Der legger du først inn hvor mye vørter du skal starte kokingen med, og så hvor mye du sitter igjen med i kjelen etter kokingen. (Det er her du trenger å vite fordampningen).
Så legger du inn meskeeffektivitetsprosenten din, og deretter den antatte utgjæringsprosenten (attenuasjonen). (Den siste er egentlig ikke så interessant, og kakulatoren regner gjerne feil på akkurat alkoholinnholdet. Det er ikke så farlig. Det vi er ute etter, er OG. Du kan bruke en egen kalkulator til å beregne alkoholprosenten. Men ikke tenk på dette akkurat nå.)
Så skal oppskriften legges inn, og når det er gjort, trykker du på update, og får ut SG før kok, OG, FG og alkoholprosent. De to siste skal du bry deg mindre om, det er SG før kok og OG som er interessante. (Når du har OG, bruker du i stedet denne for å beregne alkoholprosenten.)
OK, hvis du har sett på kalkulatoren, og forstår hvordan den fungerer, vil du forstå hvordan du bruker den for å finne effektiviteten din. Gjør som følger:
Brygg et sett, og noter nøye ned hva du får ut. Legg inn væskemengdene og oppskriften i kalkulatoren, og så justerer du rett og slett effektivtetsprosenten til du får ut samme SG før kok som du fikk. Da har du effektivitetsprosenten din. (Hvor mye som dampes vekk i løpet av en time, måler du bare. Det er enkelt.)
Neste gang du kjører et sett, kan du bruke kalkulatoren før du brygger, og legge inn den effektivtetsprosenten du fikk forrige gang, og den mengden væske som fordampet. Og dermed vet du hva du vil få ut av settet ditt - hvis du gjør det samme under meskingen som du gjorde forrige gang.
Brygger du et sterkere øl, vil effektivitetsprosenten bli noe lavere, og omvendt med svakere øl. (Jeg beregner 82% når jeg brygger øl med OG rundt 1.050, og så synker effektiviteten til 78 rundt 1.070.)
Terje J
Norbrygg-medlem
Når man er relativt fersk og ikke har helt følingen med hvordan oppsettet fungerer maksimalt, så er det gjerne noe å hente i selve prosessen. Så innledningsvis kan det være smart å finne ut av hvordan ditt system fungerer best, så da bør man gjøre noen variasjoner mht til mesketid, temperatur og vannmengder (meskevann og skyllevann) for å lære seg hvordan resultatet blir med å variere disse. Prøv først med noe lengre mesketid (øk f.eks fra 60 til 75 min), litt tynnere mesk og mindre skyllevann, gjør skikkelig utmesk (etc). Notater og gjennomgang etterpå er en selvfølge for læringen
Finn Berger
Moderator
For å fortsette litt på dette med effektivitet:
Det er to helt ulike forhold som avgjør meskeeffektiviteten, og du kan påvirke begge.
Om du mesker en time på steget/stegene mellom 63 og 69 grader, har det sjelden noe for seg å holde på lenger. Du kan hente ut en liten gevinst ved å forlenge mesketida, men det er egentlig ikke verdt bryet. (Noen legger inn et ekstra steg på 70-72 grader. Det kan gi en prosent eller to i tillegg, men hensikten er først å fremst å gi bedre skum, og mer "munnfølelse". Det er ikke på noen måte noen nødvendighet.)
pH'en skal du ikke bekymre deg veldig mye om, så lenge den bare ligger innafor området 5,2 - 5,8. Jeg ville skaffet en liten pose pH-strips for å forsikre meg om det. Den største faren med normalt norsk vann er at du kan havne under når du brygger mørkt øl. pH'en påvirker i liten grad utbyttet så lenge du er innafor 5,2 - 5,8.
Hvor tjukk mesken er, har også liten betydning for utbyttet. Du kan la andre, praktiske hensyn styre forholdet mellom malt og vann. En veldig tjukk mesk vil gi deg et litt søtere øl, det er vel det viktigste.
Hvor grovt/fint malten er knust, har først og fremst betydning for hvor raskt konversjonen av stivelsen går. Grovere knust malt trenger lengre tid, men skal ikke gi mer enn en prosent dårligere utbytte - vel å merke så lenge den ikke er så grovt knust at enzymene i mesken ikke kommer til stivelsen. (For fint knust malt kan gi deg problemer med skyllingen, og innebærer også at du får trukket ut noe mer
garvesyre av skallene.)
Bryggemaskiner med pumpe kan sørge for kontinuerlig sirkulering av vørteren gjennom maltsenga under meskingen. Det skal ikke påvirke utbyttet, men kan muligens gjøre at konversjonen går fortere. Fordelene ved sirkuleringa er at du får en jevnere temperatur i mesken, og at du får en veldig klar vørter.
Batch sparging, eller partiskylling på norsk, er enklere, men gir deg 4-5% dårligere utbytte (= lavere meskeeffektivitet). Når meskinga er ferdig, tapper du ut vørteren. Så fyller du på nytt vann, lar det stå en liten stund, og tapper ut på nytt. Du kan gjenta dette flere ganger, men mer enn tre tappinger har lite for seg. Jeg tror de fleste - inkludert meg sjøl - nøyer seg med to. Her har du ingen risiko for å vaske ut garvesyre.
No sparge, eller "ingen skylling", består ganske enkelt i at du fyller opp mesken med alt det vannet som inngår i meske- og skylleprosessen, og så tapper du ut. Effektiviteten blir ganske mye lavere enn ved partiskylling - jeg beregner 10% i tap i forhold til partiskylling, som er den metoden jeg bruker - men skal gi den beste vørteren.
Tømmingsgraden er uavhengig av skyllemetoden. Jo mindre vørter som blir igjen i meskekjelen og i masken (den meskede malten, som altså er et avfallsprodukt), jo bedre. Du kan maksimere tømmingsgraden ved å bruke en meskepose, og klemme vørteren ut av masken så godt du kan, og så ta med alt det som er igjen i meskekjelen over i koket. Jeg vil ikke anbefale det; du får fort noe garvesyre med på kjøpet.
Når du skal lage oppskrifter, er det viktig å vite hvor mye tap av væske du må legge inn. I mitt system ser det slik ut: Antall kilo malt + 2 = antall liter som går tapt i skylleprosessen. Brygger jeg et øl med 5 kilo malt, må jeg altså regne et tap på 7 liter.
Hvis jeg vil sitte igjen med 32 liter til kok - som er det jeg vanligvis vil ha - må jeg altså totalt bruke 39 liter vann. (Så koker jeg bort 4 liter på en time, og har 28 liter i kjelen. Derfra blir det borte ytterligere 4 liter før jeg har ølet på flaske, og jeg kan stable opp 3 kasser med bjørnunger i ølkjelleren.)
Det er to helt ulike forhold som avgjør meskeeffektiviteten, og du kan påvirke begge.
I
Det ene er "konversjonseffektiviteten". Den forteller i hvilken grad du klarer å omdanne (konvertere) stivelsen i malten til sukkerarter. Den er et resultat av hva du gjør under meskingen, og de faktorene som har innflytelse på den, er, i rekkefølge etter hvor viktige de er:- temperaturen
- tiden
- pH i mesken
- forholdet vann/malt
- knusingsgraden på malten
Om du mesker en time på steget/stegene mellom 63 og 69 grader, har det sjelden noe for seg å holde på lenger. Du kan hente ut en liten gevinst ved å forlenge mesketida, men det er egentlig ikke verdt bryet. (Noen legger inn et ekstra steg på 70-72 grader. Det kan gi en prosent eller to i tillegg, men hensikten er først å fremst å gi bedre skum, og mer "munnfølelse". Det er ikke på noen måte noen nødvendighet.)
pH'en skal du ikke bekymre deg veldig mye om, så lenge den bare ligger innafor området 5,2 - 5,8. Jeg ville skaffet en liten pose pH-strips for å forsikre meg om det. Den største faren med normalt norsk vann er at du kan havne under når du brygger mørkt øl. pH'en påvirker i liten grad utbyttet så lenge du er innafor 5,2 - 5,8.
Hvor tjukk mesken er, har også liten betydning for utbyttet. Du kan la andre, praktiske hensyn styre forholdet mellom malt og vann. En veldig tjukk mesk vil gi deg et litt søtere øl, det er vel det viktigste.
Hvor grovt/fint malten er knust, har først og fremst betydning for hvor raskt konversjonen av stivelsen går. Grovere knust malt trenger lengre tid, men skal ikke gi mer enn en prosent dårligere utbytte - vel å merke så lenge den ikke er så grovt knust at enzymene i mesken ikke kommer til stivelsen. (For fint knust malt kan gi deg problemer med skyllingen, og innebærer også at du får trukket ut noe mer
garvesyre av skallene.)
Bryggemaskiner med pumpe kan sørge for kontinuerlig sirkulering av vørteren gjennom maltsenga under meskingen. Det skal ikke påvirke utbyttet, men kan muligens gjøre at konversjonen går fortere. Fordelene ved sirkuleringa er at du får en jevnere temperatur i mesken, og at du får en veldig klar vørter.
II
Den andre faktoren som påvirker meskeffektiviteten din, har ingenting med selve meskeprosessen å gjøre. Vi kunne kalle den "skyllingseffektivitet". Den forteller hvor mye av det sukkeret du har klart å lage, som du får med deg ut av mesken. To faktorer påvirker denne "skyllingseffektiviteten":- Skyllingsmetoden
- Tømmingsgraden, altså hvor mye av vørtervolumet du får med deg.
Batch sparging, eller partiskylling på norsk, er enklere, men gir deg 4-5% dårligere utbytte (= lavere meskeeffektivitet). Når meskinga er ferdig, tapper du ut vørteren. Så fyller du på nytt vann, lar det stå en liten stund, og tapper ut på nytt. Du kan gjenta dette flere ganger, men mer enn tre tappinger har lite for seg. Jeg tror de fleste - inkludert meg sjøl - nøyer seg med to. Her har du ingen risiko for å vaske ut garvesyre.
No sparge, eller "ingen skylling", består ganske enkelt i at du fyller opp mesken med alt det vannet som inngår i meske- og skylleprosessen, og så tapper du ut. Effektiviteten blir ganske mye lavere enn ved partiskylling - jeg beregner 10% i tap i forhold til partiskylling, som er den metoden jeg bruker - men skal gi den beste vørteren.
Tømmingsgraden er uavhengig av skyllemetoden. Jo mindre vørter som blir igjen i meskekjelen og i masken (den meskede malten, som altså er et avfallsprodukt), jo bedre. Du kan maksimere tømmingsgraden ved å bruke en meskepose, og klemme vørteren ut av masken så godt du kan, og så ta med alt det som er igjen i meskekjelen over i koket. Jeg vil ikke anbefale det; du får fort noe garvesyre med på kjøpet.
Når du skal lage oppskrifter, er det viktig å vite hvor mye tap av væske du må legge inn. I mitt system ser det slik ut: Antall kilo malt + 2 = antall liter som går tapt i skylleprosessen. Brygger jeg et øl med 5 kilo malt, må jeg altså regne et tap på 7 liter.
Hvis jeg vil sitte igjen med 32 liter til kok - som er det jeg vanligvis vil ha - må jeg altså totalt bruke 39 liter vann. (Så koker jeg bort 4 liter på en time, og har 28 liter i kjelen. Derfra blir det borte ytterligere 4 liter før jeg har ølet på flaske, og jeg kan stable opp 3 kasser med bjørnunger i ølkjelleren
.)
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Ja, sjølsagt. Du skal brygge en del før det er noe poeng i å ha mølle og maltlager. Jeg mener bare at man bør ta seg bryet med å legge oppskriften inn i en kalkulator.
OK, heng med; dette blir sikkert litt innfløkt
For å kunne beregne hvor mye vørter med en gitt OG du vil få ut av en gitt mengde malt, må du vite to ting
For å gjøre en slik beregning, trenger du en fryktelig mengde data og en hel del matte, og god tid. Eller en kalkulator
- hvor stor del - i prosent - av det sukkeret det er mulig å få ut av malten, du klarer å få med deg ut av meskekaret og over i kokekjelen. Dette kalles meskeeffektivitet.
- hvor mye av vørteren som fordamper i løpet av en times koking.
Der legger du først inn hvor mye vørter du skal starte kokingen med, og så hvor mye du sitter igjen med i kjelen etter kokingen. (Det er her du trenger å vite fordampningen).
Så legger du inn meskeeffektivitetsprosenten din, og deretter den antatte utgjæringsprosenten (attenuasjonen). (Den siste er egentlig ikke så interessant, og kakulatoren regner gjerne feil på akkurat alkoholinnholdet. Det er ikke så farlig. Det vi er ute etter, er OG. Du kan bruke en egen kalkulator til å beregne alkoholprosenten. Men ikke tenk på dette akkurat nå.)
Så skal oppskriften legges inn, og når det er gjort, trykker du på update, og får ut SG før kok, OG, FG og alkoholprosent. De to siste skal du bry deg mindre om, det er SG før kok og OG som er interessante. (Når du har OG, bruker du i stedet denne for å beregne alkoholprosenten.)
OK, hvis du har sett på kalkulatoren, og forstår hvordan den fungerer, vil du forstå hvordan du bruker den for å finne effektiviteten din. Gjør som følger:
Brygg et sett, og noter nøye ned hva du får ut. Legg inn væskemengdene og oppskriften i kalkulatoren, og så justerer du rett og slett effektivtetsprosenten til du får ut samme SG før kok som du fikk. Da har du effektivitetsprosenten din. (Hvor mye som dampes vekk i løpet av en time, måler du bare. Det er enkelt.)
Neste gang du kjører et sett, kan du bruke kalkulatoren før du brygger, og legge inn den effektivtetsprosenten du fikk forrige gang, og den mengden væske som fordampet. Og dermed vet du hva du vil få ut av settet ditt - hvis du gjør det samme under meskingen som du gjorde forrige gang.
Brygger du et sterkere øl, vil effektivitetsprosenten bli noe lavere, og omvendt med svakere øl. (Jeg beregner 82% når jeg brygger øl med OG rundt 1.050, og så synker effektiviteten til 78 rundt 1.070.)
Nå finnes det faktisk en egen kalkulator for beregning av effektivitet. Den kan være litt forvirrende, fordi den lar deg beregne 4 ulike typer effektivitet. Men den som i de fleste sammenhenger er interessant, er meskeeffektiviteten. Det er den som i instruksjonen til kalkulatoren kalles "pre-boil efficiency". Det er nok enklere å bruke denne kalkulatoren for å finne meskeeffektiviteten din enn den framgangsmåten jeg skisserte over her.
Om du ønsker å lære deg prosessen må du ta notater underveis.
Særlig viktig er det at du presiserer hvilke endringer du gjør fra gang til gang!
Etter 5-8 brygg kan du sammenfatte notatene dine og finne ut hvor du ligger når det gjelder utbytte av malten du bruker.
Og da kan du begynne å optimalisere prosessen.
Særlig viktig er det at du presiserer hvilke endringer du gjør fra gang til gang!
Etter 5-8 brygg kan du sammenfatte notatene dine og finne ut hvor du ligger når det gjelder utbytte av malten du bruker.
Og da kan du begynne å optimalisere prosessen
.Ja, det er en læreprosess dette! [emoji3]Om du ønsker å lære deg prosessen må du ta notater underveis.
Særlig viktig er det at du presiserer hvilke endringer du gjør fra gang til gang!
Etter 5-8 brygg kan du sammenfatte notatene dine og finne ut hvor du ligger når det gjelder utbytte av malten du bruker.
Og da kan du begynne å optimalisere prosessen
Similar threads
