Strategier for en nybegynner som ønsker å bli flink

[Joachim L]

Jeg er helt ny på dette feltet og ønsker å bli flink til å brygge, gjerne så fort som mulig, men jeg skjønner jo at det vil ta noen år før man begynner å bli litt dreven i faget.

Har et enkelt BIAB oppsett fra Bryggselv.no og har akkurat satt mitt første brygg (forsøk på Nøgne Ø Blonde) til lagring på flaske, og satt batch #2 med samme oppskrift til gjæring. Første brygg fikk for høy OG. Justerte opp mengden vann til skylling og mesking i batch #2 men er fremdeles litt unna i forhold til oppskrift, så satser på at neste batch vil ha tilnærmet korrekt OG.

Tenker å ikke fokusere så mye på utstyr nå i starten og heller fokusere på prosesser og tillegning av kunnskap, så får bedre utstyr komme etterhvert som jeg blir flinkere. Det første av utstyr vil nok bli temperaturkontroll under gjæring.

Istedetfor å prøve meg på mange forskjellige typer Øl med en gang tenker jeg at det kan ha sine fordeler å fokusere på en type til man føler at man begynner å få litt grep på denne
Så planen nå er å brygge samme oppskrift tre ganger på rad, for så å prøve en annen oppskrift av samme type brygg tre ganger. Så 3 X Nøgne Ø blonde, deretter 3 X 7Fjell Småtøs blonde.
Har valgt disse siden jeg da har fasit fra butikk som jeg kan sammenligne med.

Min erfaring fra å lære å spille instrumenter er at det ikke er først og fremst hvor mange timer du øver, men hvor målrettet og fokusert du bruker disse timene som gir resultater. Jeg regner med at det er mye det samme med brygging.

Ønsker innspill på mine tanker, og gjerne andres tanker og erfaringer rundt strategier for å lære seg faget.

 

[kaarekri]

Jeg har brygget en 6 års tid nå, og nå jeg huske på starten så minnes jeg at det var veldig lett å gå seg vill i det store utvalg av humle, malt og gjær samt å bruke veldig mye tid på oppskrifter. Samtidig som det var veldig gøy var det nok litt feil tilnærming da de store utfordringene for kvaliteten ligger i rengjøring og gjæringen. Og det gjør egentlig fortsatt. Nå det er sagt så er det mer inspirerende å lese om nye humletyper enn om rengjøringsmidler....


Sent from my iPad using Tapatalk

 

[Stig Aa.]

Min umiddelbare tanke er at du kanskje kan gå lei dersom du brygger seks batcher med blonde.... Det er jo litt stas å ha et variert utvalg å smake på /vise fram, og brygging skal være stas (ikke bare arbeid....). Jeg syns ideen er god, men tror ikke jeg hadde orker en så streng tilnærming i starten. Jeg hadde vel heller brygget litt forskjellig øl, selve meske/brygge-prosessen er stort sett den samme, og i begynnelsen gjelder det å huske alt man skal gjøre, å "få det i fingrene". Ville heller gått "i dybden" på en ølsort etter at jeg hadde fått en del batcher på baken.

Det er bare min umiddelbare tanke.

 

[frevev]

Tenker litt det samme som stig. Å forvente at en kan sammenligne så tidlig er en stor forventning å ha selv om likhetene vil bli tilstedet. Og variasjon i øl lageret er like viktig som å "mestre" en bestemt øl.

Jeg har har riktig nok videre utviklet en porter oppskrift, brygget porter 5 ganger og endret den eller lagt/fjernet til ellementer i den hver gang. Er fornøyd med de to siste, og viktigst av alt, forskjellen jeg merker er en kollektiv forskjell som kommer av bedre prosess, bedre kunnskap og håndtering under brygginga + råvarer som jeg selv lærer å plukke ut og sette sammen til noe fint.

Start slik du tenker med forskjellige sett, lag det du liker enkelt og greit, ser for meg at 75 ltr av blonde gir lite nyanse i hverdagen og det fort kan bli kjedelig.

Ting jeg lærte av biab: antar aldri at vannmengde blir riktig eller OG i starten, korriger heller med å ha ett par 0.5kg med spraymalt å tilsette mot slutten av koken dersom abv % er viktig for deg. Og renhold, rens, vask og desinfisering er det viktigste esset i ermet på alt som foregår etter vørter er nedkjølt.

Gode start tips: benytt gjærnæringer, ikke tenk for mye på klarhet men anbefaler protafloc som klarning i kok.

Tre stoffer som er greie å kjenne fra starten av:

- protafloc
- wlp yeast nutrients (evt andre typer gjærnæring ment for øl)
- servomyces

Disse vil kunne sørge for god gjærhelse og muligens mer enn akseptabel klarhet.

Unnskyld reposting av skrytebildet, men dette er ett resultat av mitt 4-5 biab brygg, oppskrift på lucky jack fra boken ølbrygging fra hånd til munn.

Klarhet i øl burde ikke være en bekymring, dette er mest for å vise at det er mulig uten å bruke mye energi på det.

Anbefaler naturligvis ei bryggebok, b.l.a den jeg nevner, finnes mange flere å anbefale, men likte den selv hanske godt.

Gratulerer med en fantastisk hobby!

 

[Joachim L]

Takker for gode innspill!

Ja, vi får se hvor lenge jeg holder ut med mitt blonde fokus.
Skal vurdere sterkt å brygge en annen type eller to samtidig som jeg prøver å holde fokuset på blonde en periode.
Er det noen spesielle typer som kan anbefales til en som er på nybegynnerstadiet?
Jeg er glad i det meste av lyst øl, men kan styre meg litt for de aller mørkeste sortene.

Jeg har "Fra hånd til munn" og har fått stort utbytte av å lese den, og kommer nok til å anskaffe mer litteratur.
Regner med det er nok av tråder om bøker på forumet, så jeg får ta noen søk og se hva som er på markedet.

Har også fått forståelse av at renslighet er ytterst viktig, og prøver så godt jeg kan å følge diverse råd om dette,
men merker at nå i begynnelsen er det lett å være uoppmerksom et lite øyeblikk og glemme en liten detalj.
Det virker som det har gått forholdsvis bra med den første batchen, smakte på en Øl etter kullsyregjæring på flaske og det var absolutt ikke vondt, men heller ikke det beste jeg har smakt. Så nå er jeg veldig spent på hvordan smaken utvikler seg under lagring.

Det har begynt å demre så vidt for meg hvor viktig gjærsoppen er.
Er det noen bøker/artikler/tråder som kan gi en god innføring i dette emnet?

Skal se på gjærnæring, det har jeg ikke brukt hittil.

 

[gustavf]

Tre stoffer som er greie å kjenne fra starten av:

- protafloc
- wlp yeast nutrients (evt andre typer gjærnæring ment for øl)
- servomyces

Disse vil kunne sørge for god gjærhelse og muligens mer enn akseptabel klarhet.

Ikke helt enig. Protafloc gjør mer for klar vørter enn klart øl. Skal du bruke gjærnæring er i grunnen sink det stoffet som betyr noe, men ellers skal det være bra med næringsstoffer i vørteren.

Jeg mener det alller viktigste er å gjøre ting så enkelt som mulig og å smake kritisk på sine egne øl. Enkle oppskrifter gjør det enklere å analysere ølene og finne ut hva som bør forbedres.

(Om jeg skal kritisere Fra hånd til munn for noe, så er det å presentere kompliserte oppskrifter og legge for mye vekt på dem, i forhold til prosessen.)

 

[Moi]

Hei!
Virker som du har en fin innstilling til bryggingen. Mye lesing, og lite utstyrshopping. Er bare et år siden jeg begynte å brygge, men har hatt samme innstilling selv. (Spiller også musikkinstrument, så det kan være derfor)

Når det gjelder litteratur er "how to brew" av John Palmer en gjenganger. Her får du samme informasjon som i "Fra hånd til munn", men mye ekstra i tillegg. Blant annet gjennomgang av forskjellige gjærtyper, malter og humler.

Jeg ville definitivt brygget minst to forskjellige typer øl til å begynne med. Forstår godt at du vil brygge samme type mange ganger til å begynne med for å lettere kunne se forbedring (gjorde dette selv), men husk at det ofte tar flere uker fra brygging til ølet når smakstopp! Kan anbefale deg å legge til en vanlig pale ale i tillegg som du brygger mens du venter på at forrige øl skal bli drikkeklart. Finn en oppskrift med f.eks. to malttyper, tørrgjær og en humletype. Da kan du eksperimentere litt fra batch til batch uten at det blir for mye å sette seg inn i. Bare pass på å kun variere en ting om gangen, hvis ikke vet du ikke hva som utgjorde forskjellen.

Når det gjelder å sammenligne klonene dine med kjøpeølet er det nok ikke nødvendigvis så interessant i starten. Før du får skikkelig gjæringskontroll kan du egentlig bare glemme å lage noe som smaker helt likt (ved mindre du har kjempeflaks selvfølgelig). Dessuten er det viktigste at du brygger øl du selv liker, og at du klarer å styre smaken i den retning du ønsker fra batch til batch.

Mitt beste tips til deg for å bli flink brygger fort er å loggføre ALT. Jeg bruker google-docs, og har en mal som jeg bruker om igjen. Her skrives det inn alt fra dato til oppskrift til smaksnotater og hvem som eventuelt var med på bryggedagen. Skriv ned alt som går etter planen, og alt som går galt. Kanskje du ikke vet om det har noe å si der og da, men det er utrolig greit å ha som referanse til en senere anledning!

Lykke til med bryggingen!

 

[Easybrew]

Uansett hvordan du gjør det så er logg utrolig viktig .. Det er kanskje det jeg har hatt best utbytte av siden jeg startet å brygge..

Kontroll på gjæringstemp er også viktig.

Easybrew

 

[frevev]

Ikke helt enig. Protafloc gjør mer for klar vørter enn klart øl. Skal du bruke gjærnæring er i grunnen sink det stoffet som betyr noe, men ellers skal det være bra med næringsstoffer i vørteren.

Jeg mener det alller viktigste er å gjøre ting så enkelt som mulig og å smake kritisk på sine egne øl. Enkle oppskrifter gjør det enklere å analysere ølene og finne ut hva som bør forbedres.

(Om jeg skal kritisere Fra hånd til munn for noe, så er det å presentere kompliserte oppskrifter og legge for mye vekt på dem, i forhold til prosessen.)

Servomyces er vel listet blant de jeg nevner. Så du sier at protafloc ikke har noen slags innvirkning på klarheten i ferdig produkt? Har ikke peiling selv, trodde dette hadde sammenheng frem til nå. Isåfall trenger ikke en protafloc eller?

Har forøvrig din bok og, den er fin, men selv savnet jeg helt ærlig flere oppskrifter, men er ganske enig i at det er mye kluss og kompliserte oppskrifter i ølbrygging fra hånd til munn til tross for antallet.

 

[gustavf]

Servomyces er vel listet blant de jeg nevner. Så du sier at protafloc ikke har noen slags innvirkning på klarheten i ferdig produkt? Har ikke peiling selv, trodde dette hadde sammenheng frem til nå. Isåfall trenger ikke en protafloc eller?

Stemmer, servomyces inneholder sink. Beklager om det ble uklart. Det er en del andre gjærnæringer som ikke gjør det, og de er stort sett nyttige i vin- og cidergjæring.

Uklart øl er ei komplisert affære, og kan ha mange forskjellige årsaker, gjerne i sammenheng. Om vi holder gjær utenfor, som jo bunnfeller rimelig greit og er lett å se og forholde seg til, så er det stort sett uløselige proteinforbindelser som gjør ølet uklart. Nå er proteiner ei utrolig omfattende og kompleks gruppe med stoffer, som finnes i alt levende materiale, og å ha oversikt over dem ligger langt utenfor det en hjemmebrygger skal bekymre seg for. Noen proteiner vil du ha i ølet, for å gi skum for eksempel, og noen vil du unngå, for eksempel de som gir uklart øl.

Disse uløselige proteinforbindelsene er det ganske mye av i vørteren, og protafloc gjør at de binder seg sammen og bunnfeller lettere i gjæringskaret. Det hjelper altså til å få med mindre uløselig protein over i gjæringskaret. Det som ikke blir med i gjæringskaret, kan heller ikke ende opp i det ferdige ølet, så her kan det være en positiv effekt. Imidlertid vil det meste av dette proteinet uansett bunnfelle rimelig raskt i gjæringskaret og legge seg uten å blande seg i ølet. Her er det altså en effekt av protafloc, men min erfaring er at den er liten.

Felles for (nesten) alt som gjør øl uklart, er at det bunnfeller etterhvert. Gir du ølet litt tid, vil du ende opp med klart øl. Klarningsmidler på flaske (gelatin eller andre fining-produkter) kan aksellerere denne prosessen ganske mye. Her mener jeg du har bedre nytte av klarningsmidler enn i kokekaret.

Altså, det kan hjelpe noe, men er langt fra avgjørende.

Har forøvrig din bok og, den er fin, men selv savnet jeg helt ærlig flere oppskrifter, men er ganske enig i at det er mye kluss og kompliserte oppskrifter i ølbrygging fra hånd til munn til tross for antallet.

Jeg prøver å myke opp forlaget til å gi ut ny utgave, og da skal det definitivt mer oppskrifter inn. I ettertid ser jeg at det burde vært flere oppskrifter, gjerne kloner, selv om jeg gjerne ville oppfordre leserne til å eksperimentere seg fram til sine egne.

 

[amatøren]

Mitt tips er å styre unna utstyrsjaget, halde fokus på råvarer, og ha kontroll på gjæringstemperaturen.

 

[Stig Aa.]

Stemmer, servomyces inneholder sink. Beklager om det ble uklart. Det er en del andre gjærnæringer som ikke gjør det, og de er stort sett nyttige i vin- og cidergjæring.

Uklart øl er ei komplisert affære, og kan ha mange forskjellige årsaker, gjerne i sammenheng. Om vi holder gjær utenfor, som jo bunnfeller rimelig greit og er lett å se og forholde seg til, så er det stort sett uløselige proteinforbindelser som gjør ølet uklart. Nå er proteiner ei utrolig omfattende og kompleks gruppe med stoffer, som finnes i alt levende materiale, og å ha oversikt over dem ligger langt utenfor det en hjemmebrygger skal bekymre seg for. Noen proteiner vil du ha i ølet, for å gi skum for eksempel, og noen vil du unngå, for eksempel de som gir uklart øl.

Disse uløselige proteinforbindelsene er det ganske mye av i vørteren, og protafloc gjør at de binder seg sammen og bunnfeller lettere i gjæringskaret. Det hjelper altså til å få med mindre uløselig protein over i gjæringskaret. Det som ikke blir med i gjæringskaret, kan heller ikke ende opp i det ferdige ølet, så her kan det være en positiv effekt. Imidlertid vil det meste av dette proteinet uansett bunnfelle rimelig raskt i gjæringskaret og legge seg uten å blande seg i ølet. Her er det altså en effekt av protafloc, men min erfaring er at den er liten.

Felles for (nesten) alt som gjør øl uklart, er at det bunnfeller etterhvert. Gir du ølet litt tid, vil du ende opp med klart øl. Klarningsmidler på flaske (gelatin eller andre fining-produkter) kan aksellerere denne prosessen ganske mye. Her mener jeg du har bedre nytte av klarningsmidler enn i kokekaret.

Altså, det kan hjelpe noe, men er langt fra avgjørende.



Jeg prøver å myke opp forlaget til å gi ut ny utgave, og da skal det definitivt mer oppskrifter inn. I ettertid ser jeg at det burde vært flere oppskrifter, gjerne kloner, selv om jeg gjerne ville oppfordre leserne til å eksperimentere seg fram til sine egne.

Mens vi snakker om boka di: Kjøpte den når jeg begynte å brygge og hadde stort utbytte av den. Men oppskriftene skjønte jeg ikke. Feks står det 'karamellmalt', og siden det ikke sto noe om EBC skjønte jeg aldri hvilken jeg skulle bruke. Det er en detalj som får nervøse nybegynnere til å tvile, og dermed styre unna.

 

[Mats Ø.]

Brygg masse forskjellig og kom deg ut av komfortsonen din. Da får du pushet deg sjøl med tanke på kunnskap om råvarer, forskjellige måter å humle på, både i kok og gjæringskar. Lag forskjellige størrelser på batchene og gjør så mye manuelt som mulig. Få hjernen til å knake!

Utfordre seg selv på oppskrifter og metoder kontinuerlig. Du må tøre å gjøre noe som kanskje kan feile. De feilene du gjør er med på å skape viktig bryggekunnskap.

 

[Stian Andreassen]

Mens vi snakker om boka di: Kjøpte den når jeg begynte å brygge og hadde stort utbytte av den. Men oppskriftene skjønte jeg ikke. Feks står det 'karamellmalt', og siden det ikke sto noe om EBC skjønte jeg aldri hvilken jeg skulle bruke. Det er en detalj som får nervøse nybegynnere til å tvile, og dermed styre unna.

Ditto. Veldig god lesning for en nybegynner, men jeg slet også litt med oppskriftene. Bomma litt på spesialmalten, inntil jeg oppdaga maltoversikten/forklaringen bakerst i boka.

Nå leser jeg «Ølbrygging fra hånd til munn», og felles for begge bøker er at jeg savner koketid i oppskriften. Det står gjerne bare koketid for bitterhumla, men ikke total koketid. Tenker total koketid spesielt er viktig for nybegynnere.

 

[TorfinnS]

Mens vi snakker om boka di: Kjøpte den når jeg begynte å brygge og hadde stort utbytte av den. Men oppskriftene skjønte jeg ikke. Feks står det 'karamellmalt', og siden det ikke sto noe om EBC skjønte jeg aldri hvilken jeg skulle bruke. Det er en detalj som får nervøse nybegynnere til å tvile, og dermed styre unna.

Det der har jeg sett i flere bøker. Tror det da er litt opp til den enkelte om han vil ha mørkt eller en lysere variant. Øl blir det nok uansett.

 

[msevland]

Jeg tror, uavhengig av alle de gode rådene i tråden din, at du vil gjøre det bra som brygger. Du går inn i dette med en god forståelse for læring.
Skulle jeg gi deg ett råd, er det å brygge mange klassiske oppskrifter fra de beste bryggerne i verden / Norge
Du lærer ikke nødvendigvis så mye av å lage dine egene oppskrifter fra bunnen av før du har lært deg hvordan 'alt henger sammen'.
Lykke til videre

 

[Finn Berger]

Det er fort gjort å dra på seg en del bøker, og utbyttet kan være ganske varierende. Boka til GustavF er forbilledlig, synes jeg, som en innføring (men jeg skulle også gjerne hatt beskjed om hvilket krystallmalt han bruker i de forskjellige oppskriftene). Men ellers er det tre bøker jeg stadig driver og slår opp i: Palmers "How to brew", Palmer og Zainasheffs "Brewing Classic Styles" og Zainasheff og Whites "Yeast".

En dyrekjøpt erfaring jeg har gjort: Det er lurt å plukke fra hverandre alt som kan plukkes fra hverandre av sånt som kommer i kontakt med vørteren etter kok, og vaske det godt. Det vil si tappestav og krana til kjelen. Og kraner til gjæringskar, selvfølgelig.

 

[Bjørnar E]

Jeg syns du har en smart måte å se på dene hobbyen.Bøker er bra men trening er nokk bedre.Lykke til meg brygginga

 

[Old Era]

Jeg leste meg opp en god del i forkant av første brygg, blant annet med boka til Gustav og Norbryggforumet. Mener dette hjalp meg
mye med å unngå de største blemmene i starten. For eksempel med noe så enkelt som SG målinger før og etter gjæring. Har en
kjenning som satte i gang kun med instruksene til BB60 og gjorde 0 målinger underveis. Resulterte i et veldig søtt øl, og knapt en mulighet
til å påvise hvor det gikk galt i prosessen. En annen venn får heller ikke ølet til å "klaffe", men han gjør heller ikke målinger underveis har jeg inntrykk av.

Med så mye arbeid jeg legger ned i bryggingen, og ventetiden for ferdigstillelse foretrekker jeg å få det hvertfall 85% riktig i starten.
Dette kan oppnås ved å tilegne seg kunnskap på forhånd.

Har stort sett hatt hovedfokus på å treffe riktig oppskrifts OG på de 10 bryggene jeg har laget til nå. Har stort sett brukt tørrgjær (ale) rundt 20C og har vært fornøyd med resultatene. Neste steg blir mer fokus på stabil gjæringstemperatur.

Så mitt tips er i grunn parameterkontroll og at du lærer utstyret ditt å kjenne. Men klart, enkelte ting bare må læres gjennom erfaring

 

[gustavf]

Mens vi snakker om boka di: Kjøpte den når jeg begynte å brygge og hadde stort utbytte av den. Men oppskriftene skjønte jeg ikke. Feks står det 'karamellmalt', og siden det ikke sto noe om EBC skjønte jeg aldri hvilken jeg skulle bruke. Det er en detalj som får nervøse nybegynnere til å tvile, og dermed styre unna.

Takk for konstruktiv tilbakemelding og hyggelig at boka har vært nyttig for folk.

Jeg forsøkte å få leserne til å løsrive seg litt fra detaljene i oppskrifta, og i hvert fall ikke henge seg opp i merkenavn på malttypene. Det ble kanskje litt for generelt og litt vanskelig forståelig. Det er definitiv noe som bør endres om boka skal forbedres.