Sukker til karbonering

[HåvardK]

Siden jeg brygger batcher på 20-25 liter, og karbonerer kunstig på 19-liters fat, har jeg brukt lite energi på å forbedre meg på det med å karbonere øl på flaske vhja sukker. Men det blir jo alltid noen liter "til overs", som jeg med vekslende hell har fått over på flaske. Prøvde en stund å bruke drops for enkelthets skyld, men opplevde såpass mye uhell med dette at jeg har gått bort fra det. Enn så lenge leter jeg etter en lettvint løsning for flasking av det jeg ikke får på fat.
Nylig snakket jeg med en kjenning som er ganske fersk innenfor brygging. Han var imidlertid soleklar på at det var essensielt å bruke druesukker til karbonering. Vedkommende er relativt kompetent innenfor kjemi/mikrobiologi, men jeg husker ikke hva som var årsaken til dette rådet. Selv er jeg lite kompetent, kan man si - og kan heller ikke komme på at jeg har hørt noe om dette tidligere. Er det noen her inne som kan bistå?

 

[erikraude]

Siden jeg brygger batcher på 20-25 liter, og karbonerer kunstig på 19-liters fat, har jeg brukt lite energi på å forbedre meg på det med å karbonere øl på flaske vhja sukker. Men det blir jo alltid noen liter "til overs", som jeg med vekslende hell har fått over på flaske. Prøvde en stund å bruke drops for enkelthets skyld, men opplevde såpass mye uhell med dette at jeg har gått bort fra det. Enn så lenge leter jeg etter en lettvint løsning for flasking av det jeg ikke får på fat.
Nylig snakket jeg med en kjenning som er ganske fersk innenfor brygging. Han var imidlertid soleklar på at det var essensielt å bruke druesukker til karbonering. Vedkommende er relativt kompetent innenfor kjemi/mikrobiologi, men jeg husker ikke hva som var årsaken til dette rådet. Selv er jeg lite kompetent, kan man si - og kan heller ikke komme på at jeg har hørt noe om dette tidligere. Er det noen her inne som kan bistå?

Pussig. Jeg kunne sverga på at det var kullsyre i flaskene mine, og de har fått bordsukker. Og jammen tror jeg ikke gjæra spiste maltose og greier i gjæringsfatet. Kanskje har bruker vingjær til karbonering? Men selv den skulle klare sukrose.

 

[Ipabrew]

Siden jeg brygger batcher på 20-25 liter, og karbonerer kunstig på 19-liters fat, har jeg brukt lite energi på å forbedre meg på det med å karbonere øl på flaske vhja sukker. Men det blir jo alltid noen liter "til overs", som jeg med vekslende hell har fått over på flaske. Prøvde en stund å bruke drops for enkelthets skyld, men opplevde såpass mye uhell med dette at jeg har gått bort fra det. Enn så lenge leter jeg etter en lettvint løsning for flasking av det jeg ikke får på fat.
Nylig snakket jeg med en kjenning som er ganske fersk innenfor brygging. Han var imidlertid soleklar på at det var essensielt å bruke druesukker til karbonering. Vedkommende er relativt kompetent innenfor kjemi/mikrobiologi, men jeg husker ikke hva som var årsaken til dette rådet. Selv er jeg lite kompetent, kan man si - og kan heller ikke komme på at jeg har hørt noe om dette tidligere. Er det noen her inne som kan bistå?

Jeg bruker sukker. trakt og skje. Du finner fort ut hvor mye du skal ha i skjea etter at du har veid opp en skje. Ha på sukret før du fyller ølet så holder du trakta tørr.

 

[HåvardK]

Aha. Ser at jeg har uttrykt meg uklart her. Har jo flere års erfaring med å bruke bordsukker, primært som sukkerlake, med omstikking og greier. Men det er tungvint når det dreier seg om et volum fra to til maks seks liter. Vet jeg kan bruke sprøyte eller målebeger (og gjør vel for så vidt det også). Så hovedspørsmålet er egentlig hvorfor druesukker til karbonering (som koster tre ganger så mye som bordsukker) i følge min kjenning skal være så ufattelig mye bedre enn bordsukker? Påvirker smaken på ølet, visstnok. Hva sier veteraner som @Miguel og @Finn Berger?

 

[Miguel]

Aner ikke.

Det jeg vet er at man trenger mer fruktose (dekstrose) til karbonering enn sukrose (bordsukker).

Kanskje han vennen din vet noe som vi ikke vet, leste posten i sta og tenkte å gjøre litt research når jeg kommer hjem.

Selv synes jeg ikke sukrose smaker helt knall i lyse øl og det gjør noe med munnfølelsen.

Kanskje dekstrose er annerledes.

Da tenker jeg at det kan være noe med det at sukrose = fruktose + glukose.

Nå er jeg på tynn is siden.jeg ikke bryr meg veldig mye om dette..

Men gjæren må vel spalte sukrose ned til bestanddelene for å nyttiggjøre seg av den. Skiller den ut et enzym?

Hvis det er en forskjell annet en mengden i desktrose og sukrose, så mistenker jeg at det er her forskjellen ligger. Jeg lurer på om ikke spalteprosessen frigjør et h20 molekyl.

Som sagt tynn is, skal sjekke ut mer. Kanskje noen her vet mer nøyaktig.

 

[Finn Berger]

Aha. Ser at jeg har uttrykt meg uklart her. Har jo flere års erfaring med å bruke bordsukker, primært som sukkerlake, med omstikking og greier. Men det er tungvint når det dreier seg om et volum fra to til maks seks liter. Vet jeg kan bruke sprøyte eller målebeger (og gjør vel for så vidt det også). Så hovedspørsmålet er egentlig hvorfor druesukker til karbonering (som koster tre ganger så mye som bordsukker) i følge min kjenning skal være så ufattelig mye bedre enn bordsukker? Påvirker smaken på ølet, visstnok. Hva sier veteraner som @Miguel og @Finn Berger?

Tror det har lite for seg - med vekt på "tror". Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle ha betydning for smaken, og hadde det hatt det, ville det vel sirkulert en del anbefalinger om å bruke druesukker i stedet for sukker i oppskrifter der sukker brukes - og det har jeg aldri sett.

 

[HåvardK]

Tror det har lite for seg - med vekt på "tror". Jeg kan ikke forstå hvorfor det skulle ha betydning for smaken, og hadde det hatt det, ville det vel sirkulert en del anbefalinger om å bruke druesukker i stedet for sukker i oppskrifter der sukker brukes - og det har jeg aldri sett.

Da tenker du akkurat det samme som meg. Er kanskje humanistene i oss som fører frem til samme konklusjon?

 

[Finn Berger]

Da tenker du akkurat det samme som meg. Er kanskje humanistene i oss som fører frem til samme konklusjon?

Jeg kan vel i alle fall ikke gjøre krav på å huse noen naturviter som hjelper meg. Og du har nok rett: Mens naturvitere ser etter harde fakta som kan endelig avkrefte en hypotese, opererer vi humanister med et begrep om rimelige måter å forstå noe på når vi ser på helheten av ulike faktorer i en tekst/situasjon.

Humanister opererer med et vesentlig mer vassent sannhetsbegrep enn naturvitere. Men det er jo likevel et sannhetsbegrep. Vi skal bare være forsiktige med å si at vi vet.

 

[Holmentoppen]

Det er vel ikke verre enn at det går an å prøve. En blindtest bør jo avgjøre dette en gang for alle.
Men ikke kjøp glukosesirup i butikken, det er beregnet på baking og innholdet en del vann. Dette er rent druesukker: https://www.myprotein.no/sports-nut...VHV4ZCh1p0QMjEAQYBiABEgLe6vD_BwE&gclsrc=aw.ds

 

[GuttormG]

primært som sukkerlake, med omstikking og greier. Men det er tungvint når det dreier seg om et volum fra to til maks seks liter. Vet jeg kan bruke sprøyte eller målebeger (og gjør vel for så vidt det også).

Mål opp rett mengde sukker i forhold til volumet du skal flaske, kok opp med litt vann, ha i dunken, fyll og kork flasker.

 

[Finn Berger]

Det er vel ikke verre enn at det går an å prøve. En blindtest bør jo avgjøre dette en gang for alle.
Men ikke kjøp glukosesirup i butikken, det er beregnet på baking og innholdet en del vann. Dette er rent druesukker: https://www.myprotein.no/sports-nut...VHV4ZCh1p0QMjEAQYBiABEgLe6vD_BwE&gclsrc=aw.ds

Blindtester avgjør vel sjelden noe som helst? Du skal i alle fall gjennomføre dem etter veldig strenge metodiske regler. (Leste A.J. deLanges slakt av Brülosophy-testene for ikke lenge siden.)Og i dette tilfellet er det liten grunn til å lage så mye styr. Jeg er temmelig sikker på at ideen om at glucose er å foretrekke, ganske enkelt er en misforståelse basert på det faktum at gjæren foretrekker glukose framfor andre sukkerarter; dvs. at den nekter å spise noe annet så lenge den kan få glukose.

 

[LarsUlv]

Leste A.J. deLanges slakt av Brülosophy-testene for ikke lenge siden.

Link?

 

[Finn Berger]

Link?

klarer ikke å finne den igjen nå, men det var en laaang tråd på homebrwtalk

 

[LarsUlv]

klarer ikke å finne den igjen nå, men det var en laaang tråd på homebrwtalk

Denne? https://www.homebrewtalk.com/forum/...to-be-a-load-of-bs.632633/page-2#post-8061580

 

[Hansern]

Å slakte Brulosophy ''testene'' er vel å slå inn åpne dører?
Han påstår vel heller ikke at testene hans 'beviser' noe som helst?
På den andre siden kan det vel vær sunt at noen stiller spørsmål ned de 'etablerte' sannhetene innen hjemmebryggingen,
jeg mistenker at endel av disse har røtter i sedvanlig praksis uten at det kan vises til at denne praksisen nødvendigvis er
bedre enn andre praktiske tilnærminger.
Tror jeg

 

[Sarge]

Blindtester avgjør vel sjelden noe som helst? Du skal i alle fall gjennomføre dem etter veldig strenge metodiske regler. (Leste A.J. deLanges slakt av Brülosophy-testene for ikke lenge siden.)Og i dette tilfellet er det liten grunn til å lage så mye styr. Jeg er temmelig sikker på at ideen om at glucose er å foretrekke, ganske enkelt er en misforståelse basert på det faktum at gjæren foretrekker glukose framfor andre sukkerarter; dvs. at den nekter å spise noe annet så lenge den kan få glukose.

En skikkelig gjennomført dobbel blindtest (f.eks
ABX) er noe å stole på om den gjennomføres riktig. Brülosophy-testene følger nok ikke vitenskapelig standard, men det forsøkes ihvertfall å holde ting kontrollerte og systematiske. Det er lett å slakte evt. påstander om at disse testene følger vitenskapelig standard, men hvorfor trenger man å kreve det. Om jeg skulle kreve det av alt som skulle inspirere meg til å forsøke ting innen brygging, så er ihvertfall ikke forumtråder noe å sette sin lit til.
Men det gjør jeg ikke. Jeg synes entusiasmen og viljen til å eksperimentere innen bryggemiljøet er spennende og et sunnhetstegn. Ingenting blir bedre av å bare gjøre det man har gjort før.

 

[Finn Berger]

Denne? https://www.homebrewtalk.com/forum/...to-be-a-load-of-bs.632633/page-2#post-8061580

Takk - skjønner ikke hvordan søkene mine ikke kunne finne den. Noen kan tydeligvis lage bedre søk.
@Hansern og @Sarge Jeg mente ikke å si noe som helst om exbeerimentene, jeg leser dem gjerne. Poenget var bare at de Lange går veldig grundig inn i kravene til slike tester, og viser hvor mye som skal til for at de skal være gyldige. Og akkurat dette med smaksforskjell på glukose og sukrose som karboneringssukker synes jeg ikke det er noen særlig grunn til å anstrenge seg så mye for å undersøke. Det er en gammel misforståelse.

Exbeerimentene er interessante fordi de peker på spørsmål som kan stilles, og sjølsagt bør man sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Men jeg stoler ikke på dem.

 

[Sarge]

Jeg stoler på exbeerimentene med de begrensningene de har. Jeg tror de som utfører og presenterer dem ønsker å være så ærlige som mulig. Jeg tror det som beskrives faktisk er det som skjedde. Jeg ser på dem som enkeltforsøk (og det er viktig). Hvis de bryter med etablerte sannheter så viser de at det finnes enkelte tilfeller der etablerte sannheter ikke alltid gjelder. Jeg tror ikke de kan ekstrapoleres til nye sannheter, men de kan noen ganger vise at det finnes noen "smutthull" i etablert praksis som det kan være interessant å undersøke videre.

Nå er dette en voldsom avsporing i forhold til tråden. Jeg har karbonert med vanlig hvitt bordsukker og med rårørssukker, alltid som lake og målt opp og blandet i totalvolumet før flasking. Jeg tenker at det burde være ganske enkelt også når det er tappet opp et fat og det er ganske lite igjen. Så lenge man vet volumet, så er det ikke noe problem.

 

[Finn Berger]

For ordens skyld: Jeg tviler overhodet ikke på ærligheten til brülosofene.

 

[JEG]

Jeg kan vel i alle fall ikke gjøre krav på å huse noen naturviter som hjelper meg. Og du har nok rett: Mens naturvitere ser etter harde fakta som kan endelig avkrefte en hypotese, opererer vi humanister med et begrep om rimelige måter å forstå noe på når vi ser på helheten av ulike faktorer i en tekst/situasjon.

Humanister opererer med et vesentlig mer vassent sannhetsbegrep enn naturvitere. Men det er jo likevel et sannhetsbegrep. Vi skal bare være forsiktige med å si at vi vet.

Rart. Jeg er (utdannet) naturviter men også (livssyn)humanist.