Trykksetting av CO2 på kegerator

JimEero

Norbrygg-medlem
Jeg har et oppsett med tre fat i kjøleskap 4 grader. En IPA, bayer og stout. De to første trykksettes med CO2 til ca. 0,7 bar.

Når jeg skal servere fra fatene anbefaler bryggehåndboka at en skal slippe ut CO2 og ha et trykk på ca. 0,3 bar. Alt vel. Er det slik at dere som har kran på kegeratoren også "knoter" inni skapet hver gang det skal serveres? Man kan vel ikke ha fatet stående på serveringstrykk over lengre tid, da vil vel CO2 diffundere ut av væskefasen...
 
Du må bygge et balansert tappesystem, der trykket i fatet (som ideelt sett ikke bør justeres ned for servering) akkurat balanseres mot motstanden i slangene (avhengig av lengde og diameter) og høydeforskjellen mellom midten av fatet og krana. Litt komplisert, men du finner mer lesning i Gahr sin artikkel om CO2 på medlemsseksjonen. Der finnes det også en kalkulator for å beregne slangelengde, gitt temperatur, diameter på slangen, høydeforskjell og karboneringsnivå i ølet.
 
fant denne tråden:
http://www.homebrewtalk.com/f84/beer-line-length-pressure-calculator-35369/ Ser ut som siste version av kalkulatoren der ligger i post 36: http://www.homebrewtalk.com/f84/beer-line-length-pressure-calculator-35369/index4.html#post1920364
Endel formler og greier rundt i tråden, ser bra ut.

Men, i co2 oversikten til Gahr så er det vel bare for karbonering?, fant ikke noe om balansering der, men mulig jeg klarte å overse dette.
Men jeg forstår det slik at denne balanseringen går også ut på å bruke forskjellige lengder på ølslangen for å få forskjellig trykk?, betyr det at slikt er mindre viktig når du har regulerte utganger for hvert fat?
 
Tapping går ut på kun en ting, å ikke ha noe serlig trykkfall ved tappehanen.
Eksempel, i et bryggerifat er det 2,5 bar trykk, setter vi kranen rett på fatet blir trykkfallet i tappehanen 2,5 bar, det blir som en kremmaskin, ett skummfokk.
For å unngå dette skjøter vi inn slange/rør, dette vil medføre friksjon i tappelinjen, eller trykkfall, så er det å skjøte inn nok rør og ikke for mye, vi har da et trykkfall på noe tiendels bar ved tappehanen, av dette blir det ikke så mye skum, heller ikke så mye øl men hver enkelt må justere seg inn til nok øl og ikke mye skum.
Når tapping er avsluttet vil trykket stige til det samme som fattrykket, dette ser du som et "splæsj" når du opner kranen men friksjonen vil"overta" med en gang og det renner sakte.
 
Legger ved den metriske kalkulatoren her etter å ha knotet meg gjennom en registrering.
 

Vedlegg

  • Metric Beer Line Length and Pressure Calculator.xls
    299,5 KB · Sett: 122
Oddvar Demmo skrev:
Tapping går ut på kun en ting, å ikke ha noe serlig trykkfall ved tappehanen.
Eksempel, i et bryggerifat er det 2,5 bar trykk, setter vi kranen rett på fatet blir trykkfallet i tappehanen 2,5 bar, det blir som en kremmaskin, ett skummfokk.
For å unngå dette skjøter vi inn slange/rør, dette vil medføre friksjon i tappelinjen, eller trykkfall, så er det å skjøte inn nok rør og ikke for mye, vi har da et trykkfall på noe tiendels bar ved tappehanen, av dette blir det ikke så mye skum, heller ikke så mye øl men hver enkelt må justere seg inn til nok øl og ikke mye skum.
Når tapping er avsluttet vil trykket stige til det samme som fattrykket, dette ser du som et "splæsj" når du opner kranen men friksjonen vil"overta" med en gang og det renner sakte.

Endelig fikk jeg svar på en ting jeg har lurt på lenge...  Takk for det! :)
 
Tilbake
Topp