@loebrygg inspirerte meg til å ofre noen flere tanker rundt et øl jeg har hatt lyst til å brygge en liten stund nå.
Jeg har kun en opplevelse med weizenbock. Det ga meg samme glede som første gangen jeg smakte IPA og Hefeweizen. Det var som å plutselig befinne seg i det man selv vil definere som himmelen.
Hvis man er glad i Bock og Hefeweizen, er Weizenbock avkommet som ville blitt laget hvis de førstnevnte skulle treffe hverandre.
Det er en fantastisk symbiose mellom esterne, fenolene og hveten til en Hefeweizen, og det utrolig rike maltpreget til en Bock.
Jeg vil anta at dette er et øl som krever enda mer nøysom prosess enn både Bock og Hefeweizen hver for seg, da de er hhv en lager og en ale. Her møtes begge. En ny utfordring
Weizenbock blir jo gjæret med ale-gjær, men å få frem den rene "bock"-en i den tror jeg er utfordringen.
En Bock skal jo gjerne lagres lenge som en tysk lager skal, men hva gjør det med hefeweizen-biten av ølet? Esterne blir dempet over tid?
Noen innspill på akkurat dette? Selve oppskriften er ikke spes interessant, jeg tenker mer på prosessen.
Min første tanke er at man lagrer det til man har smaken fra bock man er ute etter, og så krausen'er det, med påfølgende varmlagring for å få frem (tilbake) en del av esterne. Halvparten av magien har jeg erfart skjer under karbonering av en Hefeweizen, må være riktig temperatur, og riktig mengde gjær.
Jeg har kun en opplevelse med weizenbock. Det ga meg samme glede som første gangen jeg smakte IPA og Hefeweizen. Det var som å plutselig befinne seg i det man selv vil definere som himmelen.
Hvis man er glad i Bock og Hefeweizen, er Weizenbock avkommet som ville blitt laget hvis de førstnevnte skulle treffe hverandre.
Det er en fantastisk symbiose mellom esterne, fenolene og hveten til en Hefeweizen, og det utrolig rike maltpreget til en Bock.
Jeg vil anta at dette er et øl som krever enda mer nøysom prosess enn både Bock og Hefeweizen hver for seg, da de er hhv en lager og en ale. Her møtes begge. En ny utfordring
Weizenbock blir jo gjæret med ale-gjær, men å få frem den rene "bock"-en i den tror jeg er utfordringen.
En Bock skal jo gjerne lagres lenge som en tysk lager skal, men hva gjør det med hefeweizen-biten av ølet? Esterne blir dempet over tid?
Noen innspill på akkurat dette? Selve oppskriften er ikke spes interessant, jeg tenker mer på prosessen.
Min første tanke er at man lagrer det til man har smaken fra bock man er ute etter, og så krausen'er det, med påfølgende varmlagring for å få frem (tilbake) en del av esterne. Halvparten av magien har jeg erfart skjer under karbonering av en Hefeweizen, må være riktig temperatur, og riktig mengde gjær.
Sist redigert: