Weizenbock

@loebrygg inspirerte meg til å ofre noen flere tanker rundt et øl jeg har hatt lyst til å brygge en liten stund nå.

Jeg har kun en opplevelse med weizenbock. Det ga meg samme glede som første gangen jeg smakte IPA og Hefeweizen. Det var som å plutselig befinne seg i det man selv vil definere som himmelen.

Hvis man er glad i Bock og Hefeweizen, er Weizenbock avkommet som ville blitt laget hvis de førstnevnte skulle treffe hverandre.

Det er en fantastisk symbiose mellom esterne, fenolene og hveten til en Hefeweizen, og det utrolig rike maltpreget til en Bock.

Jeg vil anta at dette er et øl som krever enda mer nøysom prosess enn både Bock og Hefeweizen hver for seg, da de er hhv en lager og en ale. Her møtes begge. En ny utfordring :)

Weizenbock blir jo gjæret med ale-gjær, men å få frem den rene "bock"-en i den tror jeg er utfordringen.
En Bock skal jo gjerne lagres lenge som en tysk lager skal, men hva gjør det med hefeweizen-biten av ølet? Esterne blir dempet over tid?

Noen innspill på akkurat dette? Selve oppskriften er ikke spes interessant, jeg tenker mer på prosessen.

Min første tanke er at man lagrer det til man har smaken fra bock man er ute etter, og så krausen'er det, med påfølgende varmlagring for å få frem (tilbake) en del av esterne. Halvparten av magien har jeg erfart skjer under karbonering av en Hefeweizen, må være riktig temperatur, og riktig mengde gjær.
 
Sist redigert:
Har brygget disse et par ganger og har vel aldri fått lagret dem særlig lenge [emoji23]
Liker miksen av det friske hveteølet og den varmende sødmen fra bockølet [emoji16]


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg vil tro at 300 vil være et bedre valg enn 380. Ser for meg at fenolene til 380 kanskje ikke går like bra sammen som bananen til 300. Det er lenge siden jeg ar brukt 300 nå, men 380 kan man forsåvidt manipulere til å bli ganske kompleks, også i esterne, i steden for den mer streite bananen og noe fenoler fra 300, selv om dette også kan manipuleres, men det har jeg ikke testet.
 
Jeg vil tro at 300 vil være et bedre valg enn 380. Ser for meg at fenolene til 380 kanskje ikke går like bra sammen som bananen til 300. Det er lenge siden jeg ar brukt 300 nå, men 380 kan man forsåvidt manipulere til å bli ganske kompleks, også i esterne, i steden for den mer streite bananen og noe fenoler fra 300, selv om dette også kan manipuleres, men det har jeg ikke testet.

Blir vel kanskje litt smak og behag? Selv har jeg brukt Wyeast 3333, men den droppet jeg, da den gav krystallklart hveteøl - hvem vil vel ha det?

Nå bruker jeg WLP 351. Den syns jeg er god på hvete, wit, hvetebock og white IPA. Det er praktisk når en gjenbruker gjær. Men er ikke så mye banan i denne da.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Joda, det blir jo det. Men for min del så er det det jeg ser for meg :)

351 er vel mer tart enn både 380 og 300, den har jeg aldri testet.
 
Dette ønsker jeg å brygge, helt uten å ha smakt det annet enn inne i hodet etter den innledende skildringen. Jeg kan ikke komme med andre konkrete innspill enn at 380 jo oppfører seg langt mer skikkelig om den tuktes på litt lavere temperatur enn det mange gjerne gjør.
 
Dette ønsker jeg å brygge, helt uten å ha smakt det annet enn inne i hodet etter den innledende skildringen. Jeg kan ikke komme med andre konkrete innspill enn at 380 jo oppfører seg langt mer skikkelig om den tuktes på litt lavere temperatur enn det mange gjerne gjør.

Hva mener du med det siste du skrev om 380?
 
Det jeg mente angående tukting var: Hvis man holder temperaturen rundt 16-17 grader så begrenses banankjøret på en ganske tilfredsstillende måte og andre, mer sammensatte smaker, kan tre frem. Og jeg har vel også merket en noe svakere tendens i skumhelvete som ellers gjerne oppstår under gjæringen når man legger seg opp mot 20 grader som mange gjør.
 
Aha. Selv synes jeg ikke 380 gir nevneverdig over the top banan, men 300 derimot synes jeg gjør det om man ikke begrenser den ned til 17 omtrent. Synes 380 ikke er dum på 22-23 grader. Da får man mye fenoler som 300 ikke har, og en del estere. Mesker man med en maltaserast så synes jeg det blir enda mer snadder med 380.
 
Det synes jeg høres ut som en artig vri. Jeg tar aldri dristet meg til å gå i motsatt ende av slik jeg har pleid å gjøre det. Så må man bare bocke det opp på et vis og så er vi der.
 
HØH! Jeg har tydeligvis ikke gjort min research godt nok. Jeg trodde det var slik at WB var en mørk øltype. Jeg spratt min Vitus akkurat (Ny er bestilt til 26.11). Og den ser ut som en standard helles Hefeweizen. Må si jeg ble litt skuffet

Den forrige WB'en jeg smakte var da mørk og maltrik på mørke-malt-typer Har jeg blandet sammen ølstiler her? Nå ser jeg de er litt spenn i EBC på WB, men jeg trodde faktisk at det var maltrike type mørk munic-øl med weizen-gjær. Du verden, så feil kan man ta.

Jeg vet nå at "bock" egentlig er en ABV/OG-definisjon, altså styrke. Trodde tidligere at bock er en form for mørkt øl.

Men dette har jeg smakt før med tunge weizens, jeg synes fenolene får et røykaktig preg når OG stiger.
 
2015 har senket SRM til 6, fra 15 iallefall som er 2008.

Men ja, dette er ikke en referanse jeg selv vil bruke for weizenbock. Elsket krysningen mellom mørk og weizen.

Dette ser for meg ut som det jeg vil kalle for 13 EBC, som faktisk = 6 SRM. så kanskje de har utvidet for å inkludere Vitus og andre lyse under paraplyen.
 
Tilbake
Topp