WLP023 Burton Ale

Finn Berger

Moderator
Jeg har satt en starter med denne i dag, og planlegger en pale ale med den. Jeg finner en del spredte kommentarer når jeg søker her på forumet, men starter en ny tråd i håp om at det er noen her som har erfaringer med den.
  • Hvilke øltyper er den god til?
  • Er hydrogensulfidpproduksjonen som den er kjent for, et problem?
  • Skal den gjæres litt høyere enn andre engelske alegjær? Whitelabs oppgir 20 grader som nedre grense for idealtemperatur, og jeg vil gjerne starte et par grader kaldere med engelske ales.
  • Den er kjent for å gi mye estere. Hvor følsom er produksjonen av dem for temperatur? Blir de borte hvis jeg gjærer under 20, tro?
@msevland Ser i en gammel tråd at du har hatt den som husgjær. Så du har kanskje noe å si om den?
 
Jeg brukte den en periode til Ipa / apa. Gjæret den moderat lavt, så det ble lite estere. Selv om jeg brygget en del med den, er det en gjær jeg skjeldent vurderer igjen. Usikker på hvorfor
 
Jeg brygget en IPA med denne tidlig i desember.

Det var en klassisk amerikansk IPA med OG rundt 1.070 og en del bitterhet. I følge mine notater så gjæret denne på 18.5 grader i 4 dager før den ble satt opp til 20.5 grader og fatet på dag 10.

Dette var en splitt-batch. Det andre karet ble gjæret med US05 og sto i romtemp som var mellom 19-20 grader i 10 dager.
WLP023 ble et bedre øl, med en renere gjæringsprofil. Ingen merkbare estere fra gjæren og den flokkulerte fint etter kort tid.
 
Gjæret lavt gir den ikke den profilen den er kjent for, altså. Ingen som har prøvd den til å brygge engelsk øl?

Håper jeg får brukt den. Nå har den stått og snurra på starteren siden klokka 11 i dag, og det er overhodet ikke tegn til liv. 3 mnd. gammel. Pure pitch med 70% levende gjær etter 6 mnd.??!!! Det har jeg veldig liten tro på.

Ikke første gangen jeg har lurt på hva det er med Whitelabs:mad:. Den livner antakelig til til slutt - men den er åpenbart ikke i den tilstanden den skulle være i.
 
Ikke alle som viser synlige tegn. Mål SG

Et enklere triks er å tette åpningen, la kolben stå ei stund og så riste den. Er det gjæring på gang, vil CO2'en vise tydelige tegn på ekspansjonstrang:). Det gjorde den ikke i går kveld

Men så testa jeg den igjen i dag tidlig. Den så akkurat like dau ut, ikke noe som så ut som gjærskum, ingen tegn på at det hadde vært noe, heller. Men så viste det seg at det var bra med kullsyre, og jeg tok en SG-prøve. Og joda; den var så å si utgjæret - på mindre enn 24 timer.

Uhyre merkelig oppførsel, særlig siden den skal være en god topphøster. Men den var i alle fall ikke dau - sjøl om den sov urimelig godt.
 
Nå er det 40 timer siden jeg satte bitteren/pale alen til gjæring, og i dag tidlig måtte jeg rydde opp mye søl. 026 har gått berserk i løpet av natta, og ølet er alt nede på 1.015 (fra 1.049). Det smaker helt fortreffelig. Absolutt ingen fusel, til tross for den hektiske aktiviteten, og ingen svovel, heller, som denne gjæren visst er kjent for.

Starta på 18 grader, og etter hvert som den kom i gang, jobba den seg opp til 20 i går kveld. I dag tidlig var den nede på 19, men klukker fremdeles friskt. Jeg har satt den litt varmere, og flytter den nok snart opp i 22 grader.

Dette ser veldig bra ut.
 
Nå er det 40 timer siden jeg satte bitteren/pale alen til gjæring, og i dag tidlig måtte jeg rydde opp mye søl. 026 har gått berserk i løpet av natta, og ølet er alt nede på 1.015 (fra 1.049). Det smaker helt fortreffelig. Absolutt ingen fusel, til tross for den hektiske aktiviteten, og ingen svovel, heller, som denne gjæren visst er kjent for.

Starta på 18 grader, og etter hvert som den kom i gang, jobba den seg opp til 20 i går kveld. I dag tidlig var den nede på 19, men klukker fremdeles friskt. Jeg har satt den litt varmere, og flytter den nok snart opp i 22 grader.

Dette ser veldig bra ut.

"Repetisjon er all lærings mor" ble jeg fortalt en gang. Det har mye for seg. Så nå kanskje jeg lærer, for historien har gjentatt seg:p.

Jeg topphøsta fra den forrige, og i forgårs satte jeg en Irish Pale Ale på avlinga. Og i dag tidlig var jeg nede i kjelleren og tørka søl - og høsta en ny runde. Så neste gang ... !

Den er en artig krabat, denne gjæren. Kommer raskt i gang, og ser helt snill og grei ut. Ingen voldsomme utbrudd, men fin og jevn klukking, og 3-4 centimeters gjærlag. Det var det jeg så da jeg sa godnatt til den i går ved midnattsleitet. Og så - slik ser jeg det for meg - i det jeg snur ryggen til den og haler meg opp kjellertrappa, girer den ned, tråkker gassen i bånn, og hiver seg ut i en stygg formeringsorgie.

Så neste gang blir det blow off-tube. Lurer bare på hva det neste blir. Jeg må jo bare kjøre løpet med all denne fine gjæren jeg får. For ølet ser ut til å bli bra:).
 
Det blir visst en liten monolog, dette, men det får så være.

Ikke bare er denne gjæren rask til å komme i gang, og særdeles aktiv - den gjærer skikkelig ut, også. Nå tror jeg det første brygget er omtrent utgjæret - etter 8 dager - og det har gått fra 1.049 til 1.008. Det er 83% utgjæring, og litt mer enn jeg hadde tenkt meg.

Den har nok et hint av svovel, som Whitelabs sier den gjerne vil ha, men jeg tror det er til å leve med. Får se om det ikke mildnes med lagring.
 
Skru opp temperaturen for å jage ut svovelen, svovel skal i mine øyne ikke trenges å "lagres" bort.
 
Jeg høstet gjær ved hjelp av blow off slangen en gang. Dyttet den litt lenger ned og sløyfet starsan i beholderen. Dekket til med alufolie. Det var med wyeast 3787.

Jeg har tenkt tanken. Hvis denne gjæren blir en slags husgjær får jeg lage meg et system. Det greier seg egentlig sikkert med alufolie, men jeg har et lite Pettter Smart-gen som jeg har lyst til å la slippe til her. (Så lenge det ikke involverer elektronikk eller annen vanskelig teknologi:).)
 
Jeg høstet også via slangen en gang... Det blir med den ene gangen. Det tørket og tettet slangen -> søl...
 
Utgjæringsgraden til denne gjæren er interessant. Det første ølet jeg satte - som skulle være en best bitter - ville jeg ha god og tørr, så jeg meska med tanke på optimal gjærbarhet. Og nå er den ferdig, og skal tappes opp i morgen. Den har gått fra 1.0049 til 1.006. Det brukte den altså 12 dager på. Det er 87% utgjæring, så det ble en strong bitter i stedet for en best. Jeg var redd det var en infeksjon da jeg så hvor langt ned den gikk, men den smaker rett og slett nydelig. Og så har jeg lest om andre som har fått den helt opp i 90%, så det stemmer nok.

I dag tappa jeg opp en Irish Pale Ale (er vel nærmest en slags session IPA) som har gått fra 1.050 til 1.012 på 8 dager. 75% utgjæring. Men den var meska på 68 grader, og jeg kunne ikke kjenne noen restsødme. Den ser veldig lovende ut.

Det gjør det tredje og så langt siste brygget, også. Det er en nordengelsk brun som jeg meska på 67 grader. Den har så langt gått fra 1.052 til 1.013, altså 74%. Men den har bare stått i 4 dager, og skal nok litt lenger ned. Enn så lenge har den tydelig sødme.

Det er for tidlig å si noe sikkert før ølene er drikkeklare, selvfølgelig. Men det ser veldig lovende ut. Blir disse sånn som det ser ut til at de skal bli, kan jeg ha fått meg en ny favorittgjær.

Nå gjenstår det å prøve den på en golden ale for å se hvordan den fungerer i et helt lyst øl der humla ikke dominerer. Den skal jeg gjerne ha helt tørr, så vi får se om den havner opp mot 90% en gang til.
 
Utgjæringsgraden til denne gjæren er interessant. Det første ølet jeg satte - som skulle være en best bitter - ville jeg ha god og tørr, så jeg meska med tanke på optimal gjærbarhet. Og nå er den ferdig, og skal tappes opp i morgen. Den har gått fra 1.0049 til 1.006. Det brukte den altså 12 dager på. Det er 87% utgjæring, så det ble en strong bitter i stedet for en best. Jeg var redd det var en infeksjon da jeg så hvor langt ned den gikk, men den smaker rett og slett nydelig. Og så har jeg lest om andre som har fått den helt opp i 90%, så det stemmer nok.

I dag tappa jeg opp en Irish Pale Ale (er vel nærmest en slags session IPA) som har gått fra 1.050 til 1.012 på 8 dager. 75% utgjæring. Men den var meska på 68 grader, og jeg kunne ikke kjenne noen restsødme. Den ser veldig lovende ut.

Det gjør det tredje og så langt siste brygget, også. Det er en nordengelsk brun som jeg meska på 67 grader. Den har så langt gått fra 1.052 til 1.013, altså 74%. Men den har bare stått i 4 dager, og skal nok litt lenger ned. Enn så lenge har den tydelig sødme.

Det er for tidlig å si noe sikkert før ølene er drikkeklare, selvfølgelig. Men det ser veldig lovende ut. Blir disse sånn som det ser ut til at de skal bli, kan jeg ha fått meg en ny favorittgjær.

Nå gjenstår det å prøve den på en golden ale for å se hvordan den fungerer i et helt lyst øl der humla ikke dominerer. Den skal jeg gjerne ha helt tørr, så vi får se om den havner opp mot 90% en gang til.

Hvis dette blir en ny favorittgjær, så kan du være litt artig og føre mesketemperatur vs OG vs FG inn i et regneark og lage en flott graf ut av det, så vil du finne ut sånn ganske greit ved hvilken temp du bør meske på senere.
 
Tilbake
Topp