"Ser oppskriften min grei ut?" -Spør her.

I Porteroppskriften til @Terjedd er det 150 gr flaket rug. Kan jeg bruke noe annet ? Tenkte å bestille etter oppskrift fra Litebrygg, men flaket har han ikke. Bare vanlig
Enig med @loebrygg. En så liten mengde av noe såpass nøytralt vil du neppe kunne merke - og særlig ikke i et øl med såpass mye malt med kraftig karakter. Hadde det vært et krystallmalt eller et røsta malt - som f.eks. amber og mørkere typer derfra og oppover på skalaen - hadde det vært en annen sak.
 
Da snurrer det Novalager på rører'n, så nå blir det et par humleøl om ikke så lenge. Har funnet ut at denne gjæren er suveren til sånne.

Jeg har vært fornøyd med denne oppskrifta tidligere, men kanskje er det noe som kan forbedres. Humlemiksen er ikke veldig klassisk, trur jeg. Jeg funderer på å bytte ut Pale Planet med Maris Otter. Ikke så store forskjellen, kanskje - men litt mer malt i smaken skal det i teorien gi. Dette skal ikke bli en moderne IPA - så 100% pilsnermalt er ikke noe alternativ, bare så det er sagt:). (Men det kunne vært interessant å brygge en helt lys versjon av samme ølet - med det ekstra lyse pilsmaltet fra Weyermann.)

Beregner en OG på 1.056, og FG på 1.010. Det gir 6% ABV. Mesker på 65 + 72, som gir en anstendig utgjæring på 81%. Kan bli høyere; denne gjæren er flink til å spise opp maten sin.

Malt til 28 liter før tapping
6,50 kg Munton's Pale Planet (96%)
0,30 kg Caramunich 2
Humle
50 gr Simcoe @ 60
25 gr Chinook @ 5
50 gr Citra @ 0 + 15/80
50 gr Idaho @ 0 + 15/80
50 gr Simcoe @ dryhop
50 gr Centennial @ dryhop
50 gr Citra @ dryhop
Gjær
Novalager
 
Da har jeg på grunnlag av oppskrifta som @rathers fra Kinn har lagt ut, snekra i hop ei oppskrift til 22 liter av Knekten, tilpassa mitt system og det jeg har liggende av malt og gjær. Det blir seende sånn ut:

OG 1.058 (85% meskeeffektivitet), FG 1.012 (79% utgjæring), 6% ABV. 52 IBU, 11 EBC. 1 ts kalsiumklorid, 1 ts Kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat. Meske på 64 + 72. Gjære på 17 => 20.

Oppskrifta fra @rathers gir 6,16 ABV, 59 IBU og 14 EBC, så det er litt avvik, men ikke mye. Jeg har fulgt gristen hans temmelig nøye, men har et litt mørkere krystallmalt (60 mot 50), uten at det skulle bety så mye. Og det blir neppe dårligere av at jeg bruker krystallmalt fra Simpsons:).

First Gold - som originalen har sammen med EKG i whirlpool - har jeg ikke, men EKG er veldig nær, så jeg bruker 100% av det i stedet. Og så slenger jeg på 10 gr av det som bitterhumle, så blir det akkurat 100 gram:).

Jeg får ikke tak i "riktig" gjær, men Verdant er ikke så langt unna, så det regner jeg med går bra.

Originalen har et mesketrinn på 47 grader og utmesk på 78 grader. Jeg ser ikke noe poeng i de to, så jeg har kutta dem ut.

Malt til 28 liter før tapping
5,3 kg Extra pale premium pilsnermalt (Weyermann)
0,6 kg Premium English Caramalt 60 EBC
0,2 kg Lyst münchenermalt
Humle
50 gr Magnum 10% @ 60
10 gr EKG 5% @ 60
20 gr EKG 5% @ 5
70 gr EKG 5% @ wp 15/80
Gjær
Verdant

Kommentarer?
 
Sist redigert:
Da har jeg på grunnlag av oppskrifta som @rathers fra Kinn har lagt ut, snekra i hop ei oppskrift til 22 liter av Knekten, tilpassa mitt system og det jeg har liggende av malt og gjær. Det blir seende sånn ut:

OG 1.058 (85% meskeeffektivitet), FG 1.012 (79% utgjæring), 6% ABV. 52 IBU, 11 EBC. 1 ts kalsiumklorid, 1 ts Kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat. Meske på 64 + 72. Gjære på 17 => 20.

Oppskrifta fra @rathers gir 6,16 ABV, 59 IBU og 14 EBC, så det er litt avvik, men ikke mye. Jeg har fulgt gristen hans temmelig nøye, men har et litt mørkere krystallmalt (60 mot 50), uten at det skulle bety så mye. Og det blir neppe dårligere av at jeg bruker krystallmalt fra Simpsons:).

First Gold - som originalen har sammen med EKG i whirlpool - har jeg ikke, men EKG er veldig nær, så jeg bruker 100% av det i stedet. Og så slenger jeg på 10 gr av det som bitterhumle, så blir det akkurat 100 gram:).

Jeg får ikke tak i "riktig" gjær, men Verdant er ikke så langt unna, så det regner jeg med går bra.

Originalen har et mesketrinn på 47 grader og utmesk på 78 grader. Jeg ser ikke noe poeng i de to, så jeg har kutta dem ut.

Malt til 28 liter før tapping
5,3 kg Extra pale premium pilsnermalt (Weyermann)
0,6 kg Premium English Caramalt 60 EBC
0,2 kg Lyst münchenermalt
Humle
50 gr Magnum 10% @ 60
10 gr EKG 5% @ 60
20 gr EKG 5% @ 5
70 gr EKG 5% @ wp 15/80
Gjær
Verdant

Kommentarer?
Bruker de pilsmalt i denne? Det hadde jeg ikke gjetta.
 
Var det en ESB vi skulle brygge ville jeg vært enig. Usikker på om den målprofilen vil treffe hjem her.
Du er kan hende inne på noe. Det er ikke en ESB - den ligner i alle fall ikke på noen av dem jeg har smakt.

Hvilken ølstil denne skal plasseres innafor, er litt uklart for meg - men jeg har tenkt at den heller i retning Engelsk IPA, sjøl om den ikke er tørrhumla. 60 IBU er en del. Kinn kaller den en sterk engelsk ale, men jeg ser ikke hvilken variant av "strong ale" den skulle klaffe med. Den er definitivt hverken en old ale, en Burton ale eller en Barleywine. (Her er vi inne i en temmelig rotete materie:).)

Knekten oppfatter jeg som ganske lik Old Salt Tavern, men den har bare 30 IBU. NØ kaller den en ESB, men det synes jeg passer dårlig. Kanskje faller begge disse utafor øltypedefinisjonene? Kanskje er de sterke versjoner av engelsk golden ale:)?

Jeg har brygga flere OST, og har brukt den vannjusteringa jeg har foreslått for Knekten, dvs. to ts sulfat og ei ts klorid. Det traff ganske bra, syntes jeg. Det er ikke dramatisk; det gir grovt regna 90 ppm sulfat og 45 ppm i mine brygg. (Det er minimale mengder i vannet mitt.) Jeg opplever det egentlig som relativt balansert. Jeg trur ikke det blir veldig merkbart om du varierer forholdet sulfat og klorid innafor 2:1, 11., eller 1:2 - vel å merke så lenge du ikke bruker større mengder. Skal du få et skikkelig sulfat-kick, skal du nok minst doble sulfatdosen jeg foreslår til Knekten - og det er jeg ikke i nærheta av å tenke meg å gjøre.

Så jeg er ikke veldig uenig med deg. Like deler sulfat og klorid blir sikkert ikke galt, det heller.
 
Knekten oppfatter jeg som ganske lik Old Salt Tavern, men den har bare 30 IBU. NØ kaller den en ESB, men det synes jeg passer dårlig. Kanskje faller begge disse utafor øltypedefinisjonene? Kanskje er de sterke versjoner av engelsk golden ale:)?
Har ikke smakt Knekten, men jeg har kommet fram til samme konklusjon om OST her.

Innlegg i tråden 'Engelsk bitter, øl for våren 2026' https://forum.norbrygg.no/threads/engelsk-bitter-ol-for-varen-2026.47402/post-653479

Jeg tror forøvrig ikke eldre IPA oppskrifter alltid hadde tørrhumle.

Kanskje det riktige er å kalle disse engelsk pale ale? Uansett engelske ølstiler har alltid vært ett sammensurium, med voldsomme overlappinger.

De har aldri vært opptatt av å kategorisere, det virker som bryggeriene har satt merkelapp etter egen definisjon.
 
Jeg tror forøvrig ikke eldre IPA oppskrifter alltid hadde tørrhumle.
Worthington White Shield som var en ikonisk IPA brygget i Burton on Trent ble ikke tørrhumlet.
Jeg brygger denne ofte basert på en oppskrift i Mitch Steele's bok IPA. Mitch fikk oppskriften av Steve Wellington som brygget for Bass og Molsson fra 1960-årene til han gikk av med pensjon i 2011.
 
Har ikke smakt Knekten, men jeg har kommet fram til samme konklusjon om OST her.

Innlegg i tråden 'Engelsk bitter, øl for våren 2026' https://forum.norbrygg.no/threads/engelsk-bitter-ol-for-varen-2026.47402/post-653479

Jeg tror forøvrig ikke eldre IPA oppskrifter alltid hadde tørrhumle.

Kanskje det riktige er å kalle disse engelsk pale ale? Uansett engelske ølstiler har alltid vært ett sammensurium, med voldsomme overlappinger.

De har aldri vært opptatt av å kategorisere, det virker som bryggeriene har satt merkelapp etter egen definisjon.
Jeg har nok litt for lettvint gått ut fra at tørrhumling var et fast trekk ved engeslke IPAer, ja.

Opprinnelig var vel kraftig tørrhumling et middel til konservering, og det var en vanlig praksis, i alle fall for stock ales. Disse ølene skulle tåle lang lagring, og IPAen dessuten ei tøff reise. Så de blei ekstra kraftig tørhhumla. (Mitch Steele, s.38: Hodgson's beer was dry hopped in the aging casks. This was stadard practice for beers of all types ... )

Men etter som IPAen til hjemlig konsumpsjon utvikla seg til et svakere øl, og itil et mindre bittert øl, og lkke heller et lagringsøl, blei åpenbart tørrhumling ikke lenger obligatorisk.

Bryggerier generelt er ikke overvettes nøye med å bruke strenge øltypedefinisjoner, nei:). Men at de ikke har vært så nøye med det, betyr ikke at de brukte betegnelser helt vilkårlig, heller. Så det er ikke meningsløst å bruke typebetegnelsene, eller definisjonene av typene. De siste bygger tross alt på empiri, altså på hva som er karakteristisk for øl som faktisk blir solgt som - eller oppfatta som - øl som hører til en bestemt type.

Kinn har et litt kreativt forhold til typene, vil jeg mene. Når de kaller Knekten "engelsk ale"/"eit sterkøl i engelsk stil" kan de vel ikke beskyldes for å surre, men det er lovlig rundt formulert:).
 
Så det er ikke meningsløst å bruke typebetegnelsene, eller definisjonene av typene. De siste bygger tross alt på empiri, altså på hva som er karakteristisk for øl som faktisk blir solgt som - eller oppfatta som - øl som hører til en bestemt type.
Selvfølgelig er det visse likhetstrekk og en form for system. Det er bare så vanvittig store overlapp.

Det forteller alt når samme øl har f.eks. blitt solgt som bitter, pale ale og amber ale.
 
Selvfølgelig er det visse likhetstrekk og en form for system. Det er bare så vanvittig store overlapp.

Det forteller alt når samme øl har f.eks. blitt solgt som bitter, pale ale og amber ale.
Det sier også noe om at øltyper noen ganger faktisk delvis overlapper hverandre. Det er kanskje et tema for en egen tråd?
 
Det sier også noe om at øltyper noen ganger faktisk delvis overlapper hverandre. Det er kanskje et tema for en egen tråd?
Vi har diskutert ølstiler mange ganger både med utgangspunkt i definisjonene og fra et historisk perspektiv.

Jeg er usikker på hvor mye en ny runde vil tilføre :p .

De som føler for det kan dra opp en av de gamle trådene.
 
Tilbake
Topp