Bård Mathisen
Norbrygg-medlem
Enig med @loebrygg. En så liten mengde av noe såpass nøytralt vil du neppe kunne merke - og særlig ikke i et øl med såpass mye malt med kraftig karakter. Hadde det vært et krystallmalt eller et røsta malt - som f.eks. amber og mørkere typer derfra og oppover på skalaen - hadde det vært en annen sak.I Porteroppskriften til @Terjedd er det 150 gr flaket rug. Kan jeg bruke noe annet ? Tenkte å bestille etter oppskrift fra Litebrygg, men flaket har han ikke. Bare vanlig
Bruker de pilsmalt i denne? Det hadde jeg ikke gjetta.Da har jeg på grunnlag av oppskrifta som @rathers fra Kinn har lagt ut, snekra i hop ei oppskrift til 22 liter av Knekten, tilpassa mitt system og det jeg har liggende av malt og gjær. Det blir seende sånn ut:
OG 1.058 (85% meskeeffektivitet), FG 1.012 (79% utgjæring), 6% ABV. 52 IBU, 11 EBC. 1 ts kalsiumklorid, 1 ts Kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat. Meske på 64 + 72. Gjære på 17 => 20.
Oppskrifta fra @rathers gir 6,16 ABV, 59 IBU og 14 EBC, så det er litt avvik, men ikke mye. Jeg har fulgt gristen hans temmelig nøye, men har et litt mørkere krystallmalt (60 mot 50), uten at det skulle bety så mye. Og det blir neppe dårligere av at jeg bruker krystallmalt fra Simpsons.
First Gold - som originalen har sammen med EKG i whirlpool - har jeg ikke, men EKG er veldig nær, så jeg bruker 100% av det i stedet. Og så slenger jeg på 10 gr av det som bitterhumle, så blir det akkurat 100 gram.
Jeg får ikke tak i "riktig" gjær, men Verdant er ikke så langt unna, så det regner jeg med går bra.
Originalen har et mesketrinn på 47 grader og utmesk på 78 grader. Jeg ser ikke noe poeng i de to, så jeg har kutta dem ut.
Malt til 28 liter før tapping
5,3 kg Extra pale premium pilsnermalt (Weyermann)
0,6 kg Premium English Caramalt 60 EBC
0,2 kg Lyst münchenermalt
Humle
50 gr Magnum 10% @ 60
10 gr EKG 5% @ 60
20 gr EKG 5% @ 5
70 gr EKG 5% @ wp 15/80
Gjær
Verdant
Kommentarer?
Pilsmalt er det nye pale maltetBruker de pilsmalt i denne? Det hadde jeg ikke gjetta.
Sulfatovervekt i et øl som klassisk stilmessig sett skal ha kloridovervekt?1 ts kalsiumklorid, 1 ts Kalsiumsulfat, 1 ts magnesiumsulfat.
Nei, lyse sterke britiske skal ha sulfatovervekt - faktisk er det jeg har her, nokså moderat. Den historiske modellen er pale ales fra Burton, med vann som hadde +/- 800 ppm sulfat.Sulfatovervekt i et øl som klassisk stilmessig sett skal ha kloridovervekt?
Var det en ESB vi skulle brygge ville jeg vært enig. Usikker på om den målprofilen vil treffe hjem her.Nei, lyse sterke britiske skal ha sulfatovervekt - faktisk er det jeg har her, nokså moderat. Den historiske modellen er pale ales fra Burton, med vann som hadde +/- 800 ppm sulfat.
Du er kan hende inne på noe. Det er ikke en ESB - den ligner i alle fall ikke på noen av dem jeg har smakt.Var det en ESB vi skulle brygge ville jeg vært enig. Usikker på om den målprofilen vil treffe hjem her.
Har ikke smakt Knekten, men jeg har kommet fram til samme konklusjon om OST her.Knekten oppfatter jeg som ganske lik Old Salt Tavern, men den har bare 30 IBU. NØ kaller den en ESB, men det synes jeg passer dårlig. Kanskje faller begge disse utafor øltypedefinisjonene? Kanskje er de sterke versjoner av engelsk golden ale?
Worthington White Shield som var en ikonisk IPA brygget i Burton on Trent ble ikke tørrhumlet.Jeg tror forøvrig ikke eldre IPA oppskrifter alltid hadde tørrhumle.
Jeg har nok litt for lettvint gått ut fra at tørrhumling var et fast trekk ved engeslke IPAer, ja.Har ikke smakt Knekten, men jeg har kommet fram til samme konklusjon om OST her.
Innlegg i tråden 'Engelsk bitter, øl for våren 2026' https://forum.norbrygg.no/threads/engelsk-bitter-ol-for-varen-2026.47402/post-653479
Jeg tror forøvrig ikke eldre IPA oppskrifter alltid hadde tørrhumle.
Kanskje det riktige er å kalle disse engelsk pale ale? Uansett engelske ølstiler har alltid vært ett sammensurium, med voldsomme overlappinger.
De har aldri vært opptatt av å kategorisere, det virker som bryggeriene har satt merkelapp etter egen definisjon.
Selvfølgelig er det visse likhetstrekk og en form for system. Det er bare så vanvittig store overlapp.Så det er ikke meningsløst å bruke typebetegnelsene, eller definisjonene av typene. De siste bygger tross alt på empiri, altså på hva som er karakteristisk for øl som faktisk blir solgt som - eller oppfatta som - øl som hører til en bestemt type.
Det sier også noe om at øltyper noen ganger faktisk delvis overlapper hverandre. Det er kanskje et tema for en egen tråd?Selvfølgelig er det visse likhetstrekk og en form for system. Det er bare så vanvittig store overlapp.
Det forteller alt når samme øl har f.eks. blitt solgt som bitter, pale ale og amber ale.
Vi har diskutert ølstiler mange ganger både med utgangspunkt i definisjonene og fra et historisk perspektiv.Det sier også noe om at øltyper noen ganger faktisk delvis overlapper hverandre. Det er kanskje et tema for en egen tråd?