Jeg har aldri laget altbier før, så det bør kunne bli bra.Hva med en altbier - med kort eksponeringstid på fatet…?
Veldig mange som bare liker lyst øl, lures av fargen.Du trenger ofte noe å balansere fatkarakteren mot, og da blir lyse og lette øl ofte en dårlig match
Ser ut som pale ale/ipa med whisky chips er på vei inn i vinden i alle fallVeldig mange som bare liker lyst øl, lures av fargen.
Jeg tenker meg noe i retning av en litt fyldig ale eller lager på 7-8%, men hvor basemaltet erstattes av litt mais for fargenes skyld. Kanskje bruke extra pale pilsmalt. Litt maltsødme/honning kansje? Kan det fungere?
Jeg opplever at øl blir lysere når jeg tilsetter Antioxin. Litt bleking hjelperVeldig mange som bare liker lyst øl, lures av fargen.
Jeg tenker meg noe i retning av en litt fyldig ale eller lager på 7-8%, men hvor basemaltet erstattes av litt mais for fargenes skyld. Kanskje bruke extra pale pilsmalt. Litt maltsødme/honning kansje? Kan det fungere?
Så han nettop hadde boksa en batch Jævel han hadde på sitt fat. Kan jo ta kontakt med han ?Da må han vel legge en vin på fatet!
Har tappet av denne (overnevnte) Imp stouten i går. Ganske så balsamisk (balsamic). Har fylt fatet med kokvarmt vann, tømt, og vokset det, (for å redusere oksyderingshastigheten).Samme grad av eikesmak vil jo trekkes ut, men oksydering reduseres. Skal man lagre lenge på fat, kan det dannes for mye oksyderingsprodukter. Jeg har opplevd at én øl hvor (jeg tror) mesteparten av alkoholen ble omdannet til eddik … men den sto veldig lenge. Og når det gjelder andre oksyderingsprodukter vil jeg påstå det er avhengig av hvilken ølsort man lagrer. Mørkt øl med smak av mørke bær - eller soyasaus - er jo gjerne å trakte etter (når man velger å lagre på eik, (men også avhengig av type mørkt øl), mens med lysere øl vil man kanskje redusere pappsnak.
Eller enklere: voksing er et verktøy for å styre utviklingen etter ønske. Har en imp stout som har neste.2 år på eikefat. Mye eikesmak, (men skal bruke den til blending, feks i neste Birger … vel, det blir nok en split Batch).
Ellers er jo old ale en artig kandidat til eikelagring.
Ja, jeg bruker både Cvit og metabisulfitt, (litt om hverandre, hyppigst mbS). Men det hjelper lite når man lar ølet stå på en (relativt) liten ubehandlet tønne i 2 år. Antiokydanter blir fort brukt opp med den type oksygeningress. «Engleandelen» var på ca 6l (på ett 20l fat). Jeg purga med CO2 underveis noen ganger, (både ved å tilsette litt sukker, også gass), men behandle ikke den stouten så bra. Den ble bare stående.Du kan bruke noen gram C-vitamin for å hindre/redusere oksydering. Jeg har begynt å bruke det til alle øl, det gjør ingenting galt.
Ja, jeg bruker både Cvit og metabisulfitt, (litt om hverandre, hyppigst mbS). Men det hjelper lite når man lar ølet stå på en (relativt) liten ubehandlet tønne i 2 år. Antiokydanter blir fort brukt opp med den type oksygeningress. «Engleandelen» var på ca 6l (på ett 20l fat). Jeg purga med CO2 underveis noen ganger, (både ved å tilsette litt sukker, også gass), men behandle ikke den stouten så bra. Den ble bare stående.
Denne gangen nøyer jeg meg med noen mnd.
Litt av poenget med å ha ølet på fat er jo å få en svak oksydering … sherry/mørkfrukt/soya-smaken.
Men ikke for mye, og ikke for mye eddik.
Men på andre øl, som feks humlede øl, lys lager, osv er antiokydanter genialt.
Hva vokser du med?Har tappet av denne (overnevnte) Imp stouten i går. Ganske så balsamisk (balsamic). Har fylt fatet med kokvarmt vann, tømt, og vokset det, (for å redusere oksyderingshastigheten).
Ikke til innvortes bruk…Hva vokser du med?
Vil ikke voks hindre opptak av smak fra tønnen?
Bivoks. Kommer i plater med hexagonmønster. Legger biter (flak) utover (ja, utsiden av) tønna, og varmer opp med propanbrenner.Hva vokser du med?
Vil ikke voks hindre opptak av smak fra tønnen?
Hvordan gikk det med smaken osv. etter tønnelagring? Jeg vurderer også tønne, men kun for Kveik.Hva vokser du med?
Vil ikke voks hindre opptak av smak fra tønnen?
*ByggvinDa må han vel legge en vin på fatet!
Taninene i eikefatet vil balansere ut sødmen under fatlagringen. Blir FG for lav, så vil den smake tynt og «spritete». Det er selvfølgelig smak og behag, men det er veldig vanlig med FG på 1.050 eller høyere i langtids-fatlagret ølHan er vel det man kaller en søtmons