Hvilken usmak har jeg

Kan det bli bedre av å sette igang gjæring igjen eller er det forseint?
Oksidering er dessverre irreversibelt:(.

Jeg ville fått en erfaren dommer til å smake på noen av de ølene du mener har denne usmaken. Det var jo det du starta tråden med - og det er en god ide.
 
Oksidering er dessverre irreversibelt:(.

Jeg ville fått en erfaren dommer til å smake på noen av de ølene du mener har denne usmaken. Det var jo det du starta tråden med - og det er en god ide.
Ja, får vel muligens melde meg inn igjen nå :) men skal gjøre et forsøk med lukket overføring. Uansett mange takk for mangen gode forslag og svar fra alle!
 
Ikke all oksidering, selvom jeg tror det er litt håpløst prøve å fikse det
mm. du eksperimentere "vilt"
Begrepet oksidering omfatter veldig mange prosesser, og mange kan gå begge veier. Men jeg tenkte på den klassiske pappen, som vel var den det var snakk om her. Og jeg trur ikke det finnes noen redning for øl som har gått den veien. Det er ødelagt.

Å få høre at ølet ditt er oksidert, er egentlig ei veldig upresis melding. Men jeg tolker det som "papp" om det ikke sies noe mer.

Begrepet var opprinnelig begrensa til prosesser der oksygen var involvert, derav navnet. Og sjøl om det er feil i dag, så er det vel slik det brukes i øl-sammenheng:https://beerandbrewing.com/dictionary/l9v9PEb7Gl/
 
Sist redigert:
Jeg har smakt MYE hjemmebrygget øl. Jeg er ingen øldommer, men det jeg observerer som en gjenganger er oksidasjon.
Jeg synes ikke mitt eget øl er verdens beste, men jeg er svært nøye med å unngå oksygen etter primærgjæring. Fat fylles med star-san, flushes og tømmes ved hjelp av CO2, overfører med mottrykk fra trykksatt tank hvor slangene har vært flushet med CO2 +++
Har en NEIPA som ble brygget i februar som fortsatt holder seg fint.
Jeg greide aldri å lage lagerøl som smakte "godt nok" for min egen del før jeg hadde et oppsett hvor jeg kunne eliminere oksygen etter gjæring.
 
Som @Hallstein nok har helt rett i, mye hjemmelaget øl er oksidert. Jeg kan like en tung, mørk stout selv om den er oksidert, men oftest er det greit å unngå. Som novise er det vanskelig å få til, så jeg forsøker å redusere så mye som mulig. Det innbefatter lite plasking under mesking, lukket gjæring og lukket overføring til fat, selv om det muligens betyr at jeg gjør ting tungvint og kanskje unødvendig.
 
Sist redigert av en moderator:
Som @Hallstein nok har helt rett i, mye hjemmelaget øl er oksidert. Jeg kan like en tung, mørk stout selv om den er oksidert, men oftest er det greit å unngå. Som novise er det vanskelig å få til, så jeg forsøker å redusere så mye som mulig. Det innbefatter lite plasking under mesking, lukket gjæring og lukket overføring til fat, selv om det muligens betyr at jeg gjør ting tungvint og kanskje unødvendig.
Men lukka gjæring minsker ikke faren for oksidering, eller rettere sagt: Åpen gjæring i den aktive fasen øker ikke faren. Gjæren hiver seg glupsk over hvert eneste oksygenmolekyl før det får gjort skade:). (Det er jo også grunnen til at du kan flaskekarbonere med godt resultat uten å ty til CO2 og lukka systemer - i det minste dersom du utviser litt forsiktighet. Tore Hage hos Ringnes bekrefta det da jeg stilte ham et direkte spørsmål om det.)
 
Sist redigert:
Vil det ha noe å si om jeg bruker opp igjen gjær fra øl som har vert oksidert? Jeg tenker å prøve å brygge så likt som mulig men luķket hele tiden. Hva gjorde de før? Må jo ha kun vert oksidert øl som kom på trefat da..
 
Vil det ha noe å si om jeg bruker opp igjen gjær fra øl som har vert oksidert? Jeg tenker å prøve å brygge så likt som mulig men luķket hele tiden. Hva gjorde de før? Må jo ha kun vert oksidert øl som kom på trefat da..

Nei
Oksideringen har vel uansett trolig skjedd etter overføring tror du ikke?
 
Et argument for åpen gjæring er forøvrig at den jevne tilførselen av oksygen mer eller mindre kan redusere behovet for oksygenering ved gjæringsstart. Palmer sier det et sted jeg akkurat nå ikke klarer å finne igigjen

Dette er vel noe som bl.a gjøres ved kveik-brygg. Store åpne fat som ikke ble oksygenert, og det virket så litt interessant.
Men så er jo kveiken rimelig spesiell og.
 
Vil det ha noe å si om jeg bruker opp igjen gjær fra øl som har vert oksidert? Jeg tenker å prøve å brygge så likt som mulig men luķket hele tiden. Hva gjorde de før? Må jo ha kun vert oksidert øl som kom på trefat da..
Ikke noe problem.

I gamle dager drakk de vel opp ølet veldig fort:) - hvis det er brygging på norske gårder du snakker om. Men forøvrig var gjæringsprosessene i førmoderne tid annerledes, også. De hadde jo ingen mulighet til å reindyrke gjærstammer, så gjæringa involverte vel gjerne både bakterer, brett og eventuelt annen villgjær.

Det betød ikke at de ikke hadde begreper om god og dårlig gjær. Gjær som ga dårlig øl, blei ikke gjenbrukt. Så ølbrygging var avhengig av et miljø av bryggere/bryggerier som kunne hjelpe hverandre. Lenge var det også sånn at bryggere leverte øl til bakerne, og da var det krav til gjærhelsa.

Nå havna jeg visst litt på viddene:).
 
Jeg likte særlig denne:): Minimize Bottle Headspace – If naturally carbonating your bottles, leave only a small amount of headspace between the beer and bottle cap. This will give the yeast enough oxygen to carbonate the beer without leaving too much free oxygen in the bottle.

Det er hyggelig at folk kommer etter :p!

Rådet om å bruke sulfitt er jeg skeptisk til dersom det skal brukes naturlig karbonering, enten det er på fat eller flaske. Å mikse aktiv gjær og sulfitt er en dårlig ide, mener jeg. Jeg har prøvd noen ganger, og det blei mildt sagt ikke godt - og jeg var nøye med doseringa. Gjæren lager morsomme smaker av svovelet. Det er jo et poeng om du brygger lodo'isk at sulfitten på den varme sida må doseres sånn at den er brukt opp i reaksjoner med oksygen før du kommer til gjærtilsetninga.

Om du trykkarbonerer på fat er det vel en annen sak. Da er sulfitten sikkert en god ide - og velprøvd, også, trur jeg - og kan gjøre den jobben som oksygenjeger som gjæren gjør når du karbonerer naturlig. Askorbinsyre kan vel brukes i begge sammenhengene, men der er det noe du må passe på som jeg ikke husker i farta. (Mulig det helst var i vin du skulle være forsiktig med askorbinsyre.)
 
Sist redigert:
Når jeg finleser dette blir jeg litt skeptisk til Beersmith: Minimize Bottle Headspace – If naturally carbonating your bottles, leave only a small amount of headspace between the beer and bottle cap. This will give the yeast enough oxygen to carbonate the beer without leaving too much free oxygen in the bottle.

Gjæren trenger ikke tilførsel av oksygen i denne fasen - tvert i mot prøver vi å begrense det så mye som mulig. Dette er tull så vidt jeg kan skjønne.

Nå har jeg i og for seg aldri betrakta Brad Smith som noen autoritet. Men denne artikkelen synes jeg inneholder en del merkverdig.
 
Tilbake
Topp