Om øl i mediene

Tro hvordan tilbudet av mat hadde vlitt ril om den gjengen hadde fått bestemt alt? Støtter ditt forslag med mer brygging, men da må det vel til en del mer gjødsel.
De har jo proklamert denne matpyramiden et titalls år med resultat av en stor grad gjennomsnittlig fedme og diabetes m.m. Tenk at det fremdeles er voksne mennesker som spiser kveldsmat med mye brød.
 
De har jo proklamert denne matpyramiden et titalls år med resultat av en stor grad gjennomsnittlig fedme og diabetes m.m. Tenk at det fremdeles er voksne mennesker som spiser kveldsmat med mye brød.
Jeg for eksempel. Årsaken til diabetes og fedme er neppe konsum av kornprodukter. Den gang da folk stort sett levde av det, var det fint lite av begge deler. Og dessuten: Øl er da vitterlig et kornprodukt;). Det er til og med rikt på fiber!
Tro hvordan tilbudet av mat hadde vlitt ril om den gjengen hadde fått bestemt alt? Støtter ditt forslag med mer brygging, men da må det vel til en del mer gjødsel.
Det er da ingen "gjeng" som prøver å bestemme noe som helst? Er det bøndene du tenker på? Eller Opplysningskontoret for brød og korn? Eller Felleskjøpet?

Er det ikke innlysende fornuftig å prøve å få brukt bygg mer som matkorn?

Å dyrke bygg for malting er visst noe av en kunst. Men jeg trur ikke det krever mer gjødsel, kanskje snarere tvert i mot, sida du ikke skal ha et for høyt proteininnhold (i motsetning til når du dyrker for produksjon av fór). Derimot krever det kanskje en annen sammensetning og tilførsel av gjødsla: https://www.albertagrains.com/the-g...y/a-step-by-step-guide-to-growing-malt-barley

Ganske interessant i et ølbryggerperspektiv. Vi er avhengige av dyktige og dedikerte fagfolk i alle ledd av produksjonen av råvarene vi bruker.
 
Sist redigert:
De har jo proklamert denne matpyramiden et titalls år med resultat av en stor grad gjennomsnittlig fedme og diabetes m.m. Tenk at det fremdeles er voksne mennesker som spiser kveldsmat med mye brød.

Tror ikke du skal trekke den konklusjonen. Mat kan være kompliserte greier å forske på og vi spiste da mer korn og mindre kjøtt før
Så årsaken til fedme ligger nok et annet sted
 
Det er da ingen "gjeng" som prøver å bestemme noe som helst? Er det bøndene du tenker på? Eller Opplysningskontoret for brød og korn? Eller Felleskjøpet?

Er det ikke innlysende fornuftig å prøve å få brukt bygg mer som matkorn?
Hvis det å erstatte risprodukter med bygg, ja så er det en ekstremt dårlig ide, etter min mening. De tre du lister opp her, er mer omtrent den samme gjengen.
 
Tror ikke du skal trekke den konklusjonen. Mat kan være kompliserte greier å forske på og vi spiste da mer korn og mindre kjøtt før
Så årsaken til fedme ligger nok et annet sted
Karbohydratene fra brødmaten er for aktive folk, og det er greit nok det for de som tåler å spise mye brød. For de som sitter mer i løpet av arbeidsdagen eller trener lite og ingenting så bør man stryke all brødmat fra dietten sporenstreks. Særskilt måltider etter klokka 17. I det hele tatt godteri, brus og annet snop på kveldstid er en sterk driver til fedme og livsstilsykdommer.
 
Karbohydratene fra brødmaten er for aktive folk, og det er greit nok det for de som tåler å spise mye brød. For de som sitter mer i løpet av arbeidsdagen eller trener lite og ingenting så bør man stryke all brødmat fra dietten sporenstreks. Særskilt måltider etter klokka 17. I det hele tatt godteri, brus og annet snop på kveldstid er en sterk driver til fedme og livsstilsykdommer.
Vi som er bryggere har vel god innsikt i at karbohydrater og karbohydrater kan være veldig forskjellige ting:)? Loff med sirup på er ikke helt det samme som ei skive grovt brød med gulost.

Fint mjøl og sukker er de store fiendene, og et kosthold basert på mye av det er årsaken til fedmeepidemien - særlig når det er kombinert med lite fysisk aktivitet. Og sjølsagt er mengden kalorier du tar inn en nokså vesentlig faktor:).

At det er usunt å spise kveldsmat, var en slags "sannhet" i en periode. Det har vært mange sånne sannheter i omløp opp gjennom åra. Jeg trur ikke den står særlig sterkt lenger.

Et rimelig nivå av fysisk aktivitet og et balansert kosthold der du tilpasser energitilførselen til energibehovet ditt er nøkkelen til god helse. Mye grøntfor er åpenbart en fordel. Og forøvrig har jeg lita tru på at det finnes noen "superdiett".

Og så hadde det jo vært fint om jeg hadde vært flink til å følge disse gode rådene:).
 
At det er usunt å spise kveldsmat, var en slags "sannhet" i en periode. Det har vært mange sånne sannheter i omløp opp gjennom åra. Jeg trur ikke den står særlig sterkt lenger.

Et rimelig nivå av fysisk aktivitet og et balansert kosthold der du tilpasser energitilførselen til energibehovet ditt er nøkkelen til god helse. Mye grøntfor er åpenbart en fordel. Og forøvrig har jeg lita tru på at det finnes noen "superdiett".
Kommer an på hvor mye man tar til kveldsmat. En sannhet som jeg trur står ganske sterkt er at det nok er uklokt å spise seg mett til kvelds.

Jeg ble litt mer opptatt av hva jeg spiser i fjor på vinteren, da vekta nærmet seg 95 kilo. Er bare 1.78 høydemeter så Steinar var litt tung i steget en periode der. Følge meg greit aktiv, beveger meg en del og bruker styrke på jobben, men det er ikke det samme som å være på treningsstudioet akkurat. Kutta først ut alt av brus, så reduserte jeg litt og litt på brødmaten. *poff* så viste vekta 85 kilo. Spiste like mye potetgull til fotballkampene, drakk like mye øl.

Kort sagt - brødmat er bra hvis man inntar før aktivitet, men for mye brødmat resulterer i overskudd av energi som kroppen da "legger på lager". Det er bedre med brødmat til frokost og lunsj enn kveldsmat. Hvis man aldri går i energiunderskudd / karbohydratunderskudd så tar ikke kroppen fra dette lageret, som stadig bygger seg opp. Det ender i forskjellige problemer om det går for langt.
 
Hvis man aldri går i energiunderskudd / karbohydratunderskudd så tar ikke kroppen fra dette lageret, som stadig bygger seg opp.
Det er riktig, og et viktig poeng. Hvis du alltid spiser når du er sulten får du aldri brukt noe fra dette lageret i kroppen, og det bygger seg opp. Å være sulten er ubehagelig, men det er viktig å stå i det ubehaget hvis man skal holde vekten eller gå ned.

Jeg er ikke helt enig i at det har så mye å si når på døgnet man spiser, det er viktigere å tenke på å gi kroppen en pause fra matinntak gjennom døgnet. For mange er det enkleste måltidet å hoppe over frokosten, og da bør de gjøre det. Jeg tror mange har spist frokost selv om de ikke har lyst på mat fordi det har vært sagt at "det er det viktigste måltidet" og "du trenger energien utover dagen". Det er bare tull, de aller, aller fleste har mer enn nok energi lagret i kroppen til å klare seg uten problem uten påfyll på morgenen. Jeg tror det forveksles med det å være sulten, som er ubehagelig, men som ikke betyr noe annet enn at kroppen helst ikke vil bruke av lageret sitt, men vil ha påfyll av energi.

Jeg spiser middag forholdsvis seint, i hvertfall etter norsk tradisjon, rundt kl 18-19. Etter det spiser jeg ikke før utpå formiddagen kl 9-10. Da får kroppen en pause fra mat på ca 15 timer, en liten minifaste. Så er det bare 8-9 timer til middag. Det er fullt mulig å klare seg med to måltider pr. døgn, jeg gjør det i perioder, men ofte blir det tre. Det som er viktig er å spise seg skikkelig mett når man først spiser og prøve å spise fett og proteiner i stedet for mye karbohydrater. Da blir man ikke så fort sulten igjen.
 
Sist redigert:
Kommer an på hvor mye man tar til kveldsmat. En sannhet som jeg trur står ganske sterkt er at det nok er uklokt å spise seg mett til kvelds.

Jeg ble litt mer opptatt av hva jeg spiser i fjor på vinteren, da vekta nærmet seg 95 kilo. Er bare 1.78 høydemeter så Steinar var litt tung i steget en periode der. Følge meg greit aktiv, beveger meg en del og bruker styrke på jobben, men det er ikke det samme som å være på treningsstudioet akkurat. Kutta først ut alt av brus, så reduserte jeg litt og litt på brødmaten. *poff* så viste vekta 85 kilo. Spiste like mye potetgull til fotballkampene, drakk like mye øl.

Kort sagt - brødmat er bra hvis man inntar før aktivitet, men for mye brødmat resulterer i overskudd av energi som kroppen da "legger på lager". Det er bedre med brødmat til frokost og lunsj enn kveldsmat. Hvis man aldri går i energiunderskudd / karbohydratunderskudd så tar ikke kroppen fra dette lageret, som stadig bygger seg opp. Det ender i forskjellige problemer om det går for langt.
Jeg blei kvitt 4-5 kilo ganske kjapt, også. Kutta ut potetgull og denslags, og kom i trening igjen - etter et par måneder med tvungen inaktivitet. Men gjorde ikke noe med brødsjivene mine.

Det er vel et veldig enkelt regnestykke: Øke energiforbruket, og minske litt på enegrinntaket. Og så funker sikkert mange ulike måter å gjøre det på.
 
Det der stemmer ikke, fysisk aktivitet brenner kalorier så de hjelper på regnestykket. Men man spiser kilo og trener gram så skal en ned i vekt så må definitivt kostholdet endres ja.
Det stemmer ikke helt, du bruker mer kalorier akkurat når du trener, men så bruker du mindre kalorier i hvile enn hvis du ikke har trent, så gjennomsnittet blir omtrent det samme. Dette gjelder ihvertfall for de aller fleste. Det virker ulogisk, men man må nesten stole på forskningen når det gjelder dette.

Det stemmer forøvrig med min egen erfaring, det funker ikke å gå ned i vekt med å trene mer og spise det samme. Skal man ned i vekt må man innta færre kalorier, det er det eneste som hjelper.

 
Mange myter der ute.
Kalorier inn vs. ut er en av dem. Det er for enkelt, selv om det naturligvis heller ikke er feil. Kroppen har tilpasset seg over tusener av år. Det er bare de siste hundre det har vært mye tilgjengelig mat, og de siste femti med lite fysisk arbeid.
Fastetid er nyttig. Dropp frokost og ikke spis etter kl seks funker for meg. Greit å være sulten når man sover… og sult går over for de fleste…
For meg funker det ikke med lavkarbo, men ‘null’ karbo fungerer veldig bra. Bevegelse de første ti-femten minuttene etter mat er viktig. Sukker & Sofa er drepen. En spiseskje med eplecider/eddik i et vannglass fungerer på enzymnivå før inntak av stivelse / brød.

… så var det å følge egne råd… det er vanskelig…
 
Det stemmer ikke helt, du bruker mer kalorier akkurat når du trener, men så bruker du mindre kalorier i hvile enn hvis du ikke har trent, så gjennomsnittet blir omtrent det samme. Dette gjelder ihvertfall for de aller fleste. Det virker ulogisk, men man må nesten stole på forskningen når det gjelder dette.

Det stemmer forøvrig med min egen erfaring, det funker ikke å gå ned i vekt med å trene mer og spise det samme. Skal man ned i vekt må man innta færre kalorier, det er det eneste som hjelper.

Hvis du trener og bruker kaloriene på å bygge muskler, så må vel det være bedre enn å ligge på sofaen og bygge fett?
Etter min mening så er det helt uinteressant hva du veier, men hva vekten skyldes, muskler vs. fett.
Muskler er sundt, fett er ikke veldig sundt, samme vekt.
 
Tilbake
Topp