Takk, da fikk jeg fiksa lenka
.
Fermentering er en anaerob prosess. Og gjæren vil fermentere sjøl om det er oksygen tilgjengelig så lenge sukkerinnholdet er over ei viss grense. Det er dette som kalles Crabtree-effekten. Tilfører vi oksygen, vil den likevel, så vidt jeg forstår, til en viss, men liten, grad respirere. (Det er vel dette som forklarer at en starter på megnetrører er mer effektiv en en tilsvarende starter som bare får stå i ro uten kontakt med luft.)
Gjæren får jo normalt ikke tilgang på oksygen i våre brygg under modningsfasen, så fenomenet er vel bare aktuelt i forbindelse med startere på magnetrører, der vi hele tida tilfører oksygen. Det fremmer nok ikke de egenskapene ved gjæren vi er interessert i, å la den holde på med dette, hvilket er en grunn til å ikke la starteren stå og spinne etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret. Men det har altså ikke noe med oppryddinga under modningsfasen å gjøre.
Jeg veit ikke om det gir mening å skrive om modningsfasen som en overgang, heller. Gjæren vil jo stort sett foretrekke sukker (men diacetyl tar den seg gjerne av etter hvert som det dannes). Når det nærmer seg slutten på sukkeret, vil gjæren forberede seg på å å gå i dvale, og energien den henter inn mot slutte, går i høy grad til å bygge lagre av glykogen. Den gir seg ikke, forutsatt at den er rimelig frisk og at det er nok av den, før den har utnytta de energikildene som finnes; og de er som sagt mer enn sukker.