Vet ikke om denne er tatt med i diskusjonen?
https://www.facebook.com/hoprodgara...3800872800481/862352460611986/?type=3&theater
https://www.facebook.com/hoprodgara...3800872800481/862352460611986/?type=3&theater
Oksygenfri tørrhumling
- Trådstarter Holmentoppen
- Startdato
-
- Stikkord
- ipa neipa oksidering oksygen tørrhumle tørrhumling
Konseptet har blitt nevnt, selv om ikke akkurat slik du skisserer det.
Jeg ser to aber med det.
1) du har noen dager hvor humla er eksponert for oksygen.
2). Du trenger en utrolig stor humleball for når humle sveller inni ballen så vil du få veldig liten utnyttelse av humla.
1) Den blir vel mest eksponert for Co2. De timene det tar før gjæringa starter har vel ikke så stor effekt?
2) https://www.aliexpress.com/item/Fre...a577-4f38-9ce1-9ae484d0bc82&priceBeautifyAB=0 ?
Hei.
I dag dro jeg ut gjæringslåsen. Helte humla opp gjæringskaret. Satte på gjæringslåsen igjen.
Så enkelt KAN det gjøres gitt.
Jeg er ikke fanatisk på litt oksygen nedi der. Når jeg overfører til fat skal ølet drikkes OPP innen et par måneder. Jeg har ingen planer om å lagre ølet på fatet et helt år
I dag dro jeg ut gjæringslåsen. Helte humla opp gjæringskaret. Satte på gjæringslåsen igjen.
Så enkelt KAN det gjøres gitt.
Jeg er ikke fanatisk på litt oksygen nedi der. Når jeg overfører til fat skal ølet drikkes OPP innen et par måneder. Jeg har ingen planer om å lagre ølet på fatet et helt år
erikraude
Norbrygg-medlem
Så enkelt kan det gjøres, men tittelen på tråden er "oksygenfri tørrhumling", og dét er det ikke.Hei.
I dag dro jeg ut gjæringslåsen. Helte humla opp gjæringskaret. Satte på gjæringslåsen igjen.
Så enkelt KAN det gjøres gitt.
Jeg er ikke fanatisk på litt oksygen nedi der. Når jeg overfører til fat skal ølet drikkes OPP innen et par måneder. Jeg har ingen planer om å lagre ølet på fatet et helt år
Hvordan ble resultatet??
cjohansen
Norbrygg-medlem
Jeg har tørrhumlet ved pitch de siste gangene jeg har brygga IPA. Virker å funke bra.
Jeg syns liksom jeg jevnt over blir litt mer fornøyd med ølet mitt på fat når fater og flasker samme øl, på tvers av stiler. Har ikke gjort noe systematisk ut av det da, det er bare en fornemmelse.
Finn Berger
Moderator
Brülosophy har testa tørrhumling ved pitch, og funnet at det går like bra som seinere.
Nevnte de risikoen for hop burn og "grønne" usmaker fra humlen? Ser for meg at 10-14dagers kontakttid er i meste laget, men ingenting er bedre om en god praksis er å hive det oppi sammen med gjæren, slipper man den o2-bekymringen.
cjohansen
Norbrygg-medlem
De fant ingen forskjell i sitt forsøk. Min siste IPA var 4l trub med humle fra kok, masse tørrhumle og knappe 8l øl på toppen. Kan ikke si at den er skjemmet av "grønne" usmaker (skjønner godt hva du mener med det forøvrig!)
Jeg fata etter 9 eller 10 dager.
Nok en av de "vedtatte" bryggesannhetene som står for fall? Er noe jeg hørt fra begynnelsen av bryggekarrieren i 2012 og levd etter siden. Forsøker meg med det på neste tørrhumlede øl
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Ingen fasit på hvor lenge et øl skal stå på gjæra. Flasker du så bør man måle FG stabilt et par dager, men fater man så er det ikke så nøye. Man justerer mye på tid også ved gjærmengde og gjærhelse, og ramping av temperatur.
Tenkte egentlig kun på humlen, problemer med at øl står for lenge på gjærkaken, autolyse m.m, er vel problemer vi hjemmebryggere ikke trenger å bekymre oss for gitt våre begrensede volum. Har brygget en hel haug med øl som har stått godt over 4 uker på gjærkaken uten noen merkbare skader av det.
Har blitt lurt av "sovende" gjær en 2-3 ganger, medførte en av gangene en større nedvask av kjellerboden etter stouteksplosjon i en del flasker. Så stoler ikke helt på stabil FG etter det traume der
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Høyalkohol øl på flasker er vanskelig å få riktig flaskekarbonert ja. Det kan lønne seg å tappe til fat, og flaske derfra etter en tid.
Kold Brygg
Moderator
Jeg tørrhumler når jeg tilsetter siste dose med fermaid O. Det er når når gjæring er mellom 1/3 og 1/2.
Dette er vel på ingen måte noe uløselig problem, men det avhenger nok lidt av hva man gjærer i.
Jeg ser for meg to løsninger. Begge inkluderer en vacuumpumpe, et siktglass med triclamp-kobling, og mindst én ballock gasskobling som kan kobles på med triclamp.
Løsning 1:
Alternativ 1: For gjæringskar med bundventil. Koble en butterflyventil på bundkoblingen. Koble på en ballock-gasskobling på siktglasset. Fyld humle i siktglasset. Koble det på butterflyventilen. Koble vacuumpumpen på ballock-koblingen, og sug ut luften. Når du skal tørrhumle, åbner du butterflyventilen, og vacuumet vil suge væske ut i siktglasset og eksponere humlen.
Her er det flere drawbacks. For det første vil ikke humlen blande seg i ølet, men er avhengig av å diffundere langsomt gjennom hele vædskesøylen. Det tar lang tid. Dessuden vil humlen få hele gjærkaken i hodet, og det er ikke sikkert det er formålstjenlig.
Alternativ 2: Dersom det findes en separat tappeventil med butterfly, kan man koble siktglasset til denne, og få eksponering over gjærkaken. Kanskje kan man til og med koble CO2 på ballock-koblingen og blåse (i hvert fald deler av) humlen ind i gjæringskaret (det vil ikke fungere hvis tappeventilen har en tynd racking-arm på indsiden, slik som hos SS brewtechs koniske tanker).
Løsning 2:
Her trengs et siktglass, en ekstra butterflyventil, 2 ballock-koblinger med overgang til triclamp, og et T-rør med triclamp-kobling. Du trenger en triclamp-stuss over vædskespeilet i gjæringskaret.
Sett en butterflykobling på stussen på gjæringskaret. Koble T-røret på denne. SIktglasset kobles på den vertikale enden av T-røret. Den horisontale enden skal ha en ballock-kobling. Fyld humle i siktglasset, og koble på enda en ballock-kobling på toppen. Vurdér eventuelt et finmasket filter her.
Koble CO2 til den horisontale ball-locken, og vacuumpumpen på toppen. Sug luften ut av siktglass og T-rør (et filter under den øverste ballock-koblingen stopper partikler fra å tette vacuumpumpen din.
Fyld på med CO2 fra den vertikale koblingen. Da ligger humlen oksygenfritt og fint, og du slipper at det blir vanskelig å koble vacuumpumpen av på grund av undertrykk.
Når du skal tørrhumle, er det bare å åbne butterflyventilen, og humlen falder ned i vørteren. Når du stenger butterflyventilen, kan du ta T-rør og siktglass av, rengjøre og fylde på til en ny runde med tørrhumling. Humlen vil ligge oksygenfritt og tørt. Man kan bruke CO2 til å blåse eventuelle pellets fra den horisontale delen av røret ut i "sjakten" ned til gjæringskaret. Eventuelt kan man prøve å finde et T-rør der den horisontale armen er vinklet 45 grader oppover. Det er også mulig å bruke en elektrisk magnetventil i stedet for en butterflykobling.
Begrendsningen i disse løsningene er hvilke porter som findes i gjæringskaret. Skal man tilvirke noe selv, må det gjøres ordentlig tett, og jeg er usikker på om man kan få til triclamp-koblinger på et plastkar....? I stål må man kanskje kunde sveise....? Et lokk er nok lettere å modifisere end selve tanken - og billigere å erstatte hvis det går galt.
Selv tørrhumler jeg praktisk talt aldrig - men jeg ser for meg at dette er en mulig løsning.
Subsidiært kan man bytte ut siktglasset med et rørstykke, eller skaffe et T-rør som er stort nok til å romme hele humlevolumet.
Er jeg muligens på sporet av noe noen kan få bruk for?
Jeg ser for meg to løsninger. Begge inkluderer en vacuumpumpe, et siktglass med triclamp-kobling, og mindst én ballock gasskobling som kan kobles på med triclamp.
Løsning 1:
Alternativ 1: For gjæringskar med bundventil. Koble en butterflyventil på bundkoblingen. Koble på en ballock-gasskobling på siktglasset. Fyld humle i siktglasset. Koble det på butterflyventilen. Koble vacuumpumpen på ballock-koblingen, og sug ut luften. Når du skal tørrhumle, åbner du butterflyventilen, og vacuumet vil suge væske ut i siktglasset og eksponere humlen.
Her er det flere drawbacks. For det første vil ikke humlen blande seg i ølet, men er avhengig av å diffundere langsomt gjennom hele vædskesøylen. Det tar lang tid. Dessuden vil humlen få hele gjærkaken i hodet, og det er ikke sikkert det er formålstjenlig.
Alternativ 2: Dersom det findes en separat tappeventil med butterfly, kan man koble siktglasset til denne, og få eksponering over gjærkaken. Kanskje kan man til og med koble CO2 på ballock-koblingen og blåse (i hvert fald deler av) humlen ind i gjæringskaret (det vil ikke fungere hvis tappeventilen har en tynd racking-arm på indsiden, slik som hos SS brewtechs koniske tanker).
Løsning 2:
Her trengs et siktglass, en ekstra butterflyventil, 2 ballock-koblinger med overgang til triclamp, og et T-rør med triclamp-kobling. Du trenger en triclamp-stuss over vædskespeilet i gjæringskaret.
Sett en butterflykobling på stussen på gjæringskaret. Koble T-røret på denne. SIktglasset kobles på den vertikale enden av T-røret. Den horisontale enden skal ha en ballock-kobling. Fyld humle i siktglasset, og koble på enda en ballock-kobling på toppen. Vurdér eventuelt et finmasket filter her.
Koble CO2 til den horisontale ball-locken, og vacuumpumpen på toppen. Sug luften ut av siktglass og T-rør (et filter under den øverste ballock-koblingen stopper partikler fra å tette vacuumpumpen din.
Fyld på med CO2 fra den vertikale koblingen. Da ligger humlen oksygenfritt og fint, og du slipper at det blir vanskelig å koble vacuumpumpen av på grund av undertrykk.
Når du skal tørrhumle, er det bare å åbne butterflyventilen, og humlen falder ned i vørteren. Når du stenger butterflyventilen, kan du ta T-rør og siktglass av, rengjøre og fylde på til en ny runde med tørrhumling. Humlen vil ligge oksygenfritt og tørt. Man kan bruke CO2 til å blåse eventuelle pellets fra den horisontale delen av røret ut i "sjakten" ned til gjæringskaret. Eventuelt kan man prøve å finde et T-rør der den horisontale armen er vinklet 45 grader oppover. Det er også mulig å bruke en elektrisk magnetventil i stedet for en butterflykobling.
Begrendsningen i disse løsningene er hvilke porter som findes i gjæringskaret. Skal man tilvirke noe selv, må det gjøres ordentlig tett, og jeg er usikker på om man kan få til triclamp-koblinger på et plastkar....? I stål må man kanskje kunde sveise....? Et lokk er nok lettere å modifisere end selve tanken - og billigere å erstatte hvis det går galt.
Selv tørrhumler jeg praktisk talt aldrig - men jeg ser for meg at dette er en mulig løsning.
Subsidiært kan man bytte ut siktglasset med et rørstykke, eller skaffe et T-rør som er stort nok til å romme hele humlevolumet.
Er jeg muligens på sporet av noe noen kan få bruk for?
Finn Berger
Moderator
Som @cjohansen sier, fant de ingen forskjell. Det betyr bare at ikke tilstrekkelig mange innafor smakspanelet klarte å skjelne mellom ølene. Schott og gjengen sier ikke at dette beviser noe som helst; de bare presenterer et "datapunkt". Så vi skal heller ikke ta det som noe bevis.
Ikke dermed sagt at resulatet de fikk, ikke er interessant. Min konklusjon - mest basert på egne erfaringer - er at du kan lage godt øl med lang "liggetid" for humla, og det stemmer med resultatet av exbeerimentet. Men jeg er veldig langt unna å mene noe særlig om dette ut over det. (Ett moment er at jeg antakelig er av de mer moderate tørrhumlerne; jeg bruker sjelden mer enn 6gr/liter. Jeg innbiller meg at mange bruker vesentlig mye mer.)