Da har jeg satt brygg #2 med Antioxin, en lys session IPA.
Jeg prøver å følge lodo-opplegget. Koker vannet, kjøler fort ned, har i Antioxin og mesker inn. Leder meskevannet inn undenifra via krana, og unngår ellers all plasking. Jeg bare rører forsiktig.
Det er egentlig ikke så veldig mye styr med det, men jeg tviler sterkt på at jeg klarer å holde meg under 1ppm oppløst oksygen. Så kan man fort få inntrykk av at om man ikke klarer det, er det hele bortkasta, men det har jeg litt vanskelig for å tro.
Det er den berømte maltsmaken som visstnok skal bli borte om man er over 1 ppm DO i bare ett minutt. Men hva den er, har jeg vondt for å få grep om. Så forbasket spesiell er ikke tysk pils - eller Augustiner Helles, som jeg har drukket en del av.
Det det ellers er snakk om som en gevinst ved lodo-brygging, er jo at du unngår dannelse av trans-2-nonenal (våt papp) gjennom oksidasjon av lipider (som om jeg egentlig skjønner noe av det der
). Og den gevinsten tror jeg vi oppnår.
Forøvrig er det et poeng å tilsette litt sulfitt også når vi tapper opp ølet. Det forhindrer diverse oksidasjonsprosesser i ølet under lagring, og gir bedre holdbarhet.
Disse to teknikkene er uavhengige av hverandre. Men kan godt bruke bare den ene.
Er noen av dere andre som slengte dere på Antioxin-bølgen i gang med noe brygg? Jeg er spent på hva slags resultater vi får.