Antioxin

Det finnes visst fler varianter av denne tilsetningen, en i mesk og en etter endt fermentering, har dette noe for seg eller blir det en ekstra tilsetning som gjør liten nytte? se link. AEB
 
Det finnes visst fler varianter av denne tilsetningen, en i mesk og en etter endt fermentering, har dette noe for seg eller blir det en ekstra tilsetning som gjør liten nytte? se link. AEB

Nei, begge deler kan brukes. Den første tilsetninga, dvs. den som skal virke under meskinga, skal ikke være større enn at alt inngår i reaksjoner under mesking og koking, slik at det ikke er noe sulfitt igjen når du starter gjæringa. Det er viktig fordi gjæren vil bruke sulfitt til å lage svovelforbindelser vi ikke vil ha. (I større mengder vil det ta livet av gjæren, men da skal du gå et godt stykke over det det er rimelig å bruke.)

Den andre tilsetninga skal håndtere det oksygenet som blandes inn under tappinga. Jeg skal ikke si sikkert, men antakelig har det ikke noe særlig for seg dersom du er sikker på at tapperprosessen din er 100% sikra mot kontakt med luft. Men det er mulig det er reaksjoner som invoverer bundet oksygen som sulfittet vil ta seg av, slik at du også om du har en helt tett tappeprosess, vil kunne få bedre holdbarhet ved å bruke sulfitt.

Episode #143 av bryggosofenes podcast tar for seg dette. Den er vel verdt å høre seg gjennom: The Brülosophy Podcast
 
Nei, begge deler kan brukes. Den første tilsetninga, dvs. den som skal virke under meskinga, skal ikke være større enn at alt inngår i reaksjoner under mesking og koking, slik at det ikke er noe sulfitt igjen når du starter gjæringa. Det er viktig fordi gjæren vil bruke sulfitt til å lage svovelforbindelser vi ikke vil ha. (I større mengder vil det ta livet av gjæren, men da skal du gå et godt stykke over det det er rimelig å bruke.)

Den andre tilsetninga skal håndtere det oksygenet som blandes inn under tappinga. Jeg skal ikke si sikkert, men antakelig har det ikke noe særlig for seg dersom du er sikker på at tapperprosessen din er 100% sikra mot kontakt med luft. Men det er mulig det er reaksjoner som invoverer bundet oksygen som sulfittet vil ta seg av, slik at du også om du har en helt tett tappeprosess, vil kunne få bedre holdbarhet ved å bruke sulfitt.

Episode #143 av bryggosofenes podcast tar for seg dette. Den er vel verdt å høre seg gjennom: The Brülosophy Podcast
Flott, takk for super tilbakemelding.
 
Brülosophy har også en artikkel her Cold-Side Oxidation: Impact Of Dosing New England IPA With Sodium Metabisulfite (SMB) At Packaging | exBEERiment Results! med sodium metabisulphite, de har også en bildeserie som viser oksidering, her har de tilsatt etter fermentering.

Interessant. En konklusjon å trekke av det der, er at sjøl om sulfitt beskytter, så er du ikke heldekka bare du bruker det. Her blei det tappa uten bruk av noen form for prevensjon, og det sulfittbehandla ølet blei jo også dårlig; det tok bare lenger tid.
 
... lipoxygenasen deaktiveres ved 60 grader, så akkurat den er vel uansett ikke noe problem for oss som har innsett at vi ikke trenger noe steg under 60 grader?

Får vel korrigere meg sjøl når jeg er litt kjapp til å trekke konklusjoner. Riktignok stemmer det at lipoxygenase deaktiveres ved temperaturer over 60 grader; Men det tar litt tid, og den jobber fortere jo varmere det er, så innen den er deaktivert, har den rukket å gjøre all den skade den kan gjøre.

Så joda; sulfitt er nyttig sjøl om du har innsett at proteinsteget er unødvendig:).
 
Da venter jeg spent på rapporter om dette ble bedre eller bare dyrere øl!

Sent fra min SM-N975F via Tapatalk

MItt tips er at det blir like godt (eller dårlig). Men kostnaden er til å leve med; jeg brukte Antioxin for ei krone i det 25-litersbrygget jeg har satt:p.

Mulig jeg strør litt kaliumbisulfitt oppi før tapping. Det øker vel kostnaden med 20-30 øre eller noe sånt:).
 
Da har jeg satt brygg #2 med Antioxin, en lys session IPA.

Jeg prøver å følge lodo-opplegget. Koker vannet, kjøler fort ned, har i Antioxin og mesker inn. Leder meskevannet inn undenifra via krana, og unngår ellers all plasking. Jeg bare rører forsiktig.

Det er egentlig ikke så veldig mye styr med det, men jeg tviler sterkt på at jeg klarer å holde meg under 1ppm oppløst oksygen. Så kan man fort få inntrykk av at om man ikke klarer det, er det hele bortkasta, men det har jeg litt vanskelig for å tro.

Det er den berømte maltsmaken som visstnok skal bli borte om man er over 1 ppm DO i bare ett minutt. Men hva den er, har jeg vondt for å få grep om. Så forbasket spesiell er ikke tysk pils - eller Augustiner Helles, som jeg har drukket en del av.

Det det ellers er snakk om som en gevinst ved lodo-brygging, er jo at du unngår dannelse av trans-2-nonenal (våt papp) gjennom oksidasjon av lipider (som om jeg egentlig skjønner noe av det der:p). Og den gevinsten tror jeg vi oppnår.

Forøvrig er det et poeng å tilsette litt sulfitt også når vi tapper opp ølet. Det forhindrer diverse oksidasjonsprosesser i ølet under lagring, og gir bedre holdbarhet.

Disse to teknikkene er uavhengige av hverandre. Men kan godt bruke bare den ene.

Er noen av dere andre som slengte dere på Antioxin-bølgen i gang med noe brygg? Jeg er spent på hva slags resultater vi får.
 
Tenkte jeg skulle prøve i morgen, hvor mye tilsetter du pr liter vann?

Instruksen sier 5-10 gram per 100 liter vørter. Litt uklart, kanskje, men jeg tenker at det er det samme som den totale vannmengden, siden vi jo lager vørter av alt det vannet vi bruker.

I dag brygga jeg med 27 liter vann, altså et mindre brygg, Jeg brukte 1,5 gram, som jeg tilsatte etter at jeg hadde kjølt ned vannet etter å ha kokt det, like før jeg meska inn.

Jeg kan ikke veie så små mengder nøyaktig, så jeg har blanda 1 del antioxin med tre deler druesukker. Jeg brukte altså 6 gram av den blandinga. Det håndterer Biltemavekta mi greit:).
 
Da har jeg satt brygg #2 med Antioxin, en lys session IPA.

Jeg prøver å følge lodo-opplegget. Koker vannet, kjøler fort ned, har i Antioxin og mesker inn. Leder meskevannet inn undenifra via krana, og unngår ellers all plasking. Jeg bare rører forsiktig.

Det er egentlig ikke så veldig mye styr med det, men jeg tviler sterkt på at jeg klarer å holde meg under 1ppm oppløst oksygen. Så kan man fort få inntrykk av at om man ikke klarer det, er det hele bortkasta, men det har jeg litt vanskelig for å tro.

Det er den berømte maltsmaken som visstnok skal bli borte om man er over 1 ppm DO i bare ett minutt. Men hva den er, har jeg vondt for å få grep om. Så forbasket spesiell er ikke tysk pils - eller Augustiner Helles, som jeg har drukket en del av.

Det det ellers er snakk om som en gevinst ved lodo-brygging, er jo at du unngår dannelse av trans-2-nonenal (våt papp) gjennom oksidasjon av lipider (som om jeg egentlig skjønner noe av det der:p). Og den gevinsten tror jeg vi oppnår.

Forøvrig er det et poeng å tilsette litt sulfitt også når vi tapper opp ølet. Det forhindrer diverse oksidasjonsprosesser i ølet under lagring, og gir bedre holdbarhet.

Disse to teknikkene er uavhengige av hverandre. Men kan godt bruke bare den ene.

Er noen av dere andre som slengte dere på Antioxin-bølgen i gang med noe brygg? Jeg er spent på hva slags resultater vi får.
Det er meldt dårlig vær på søndag, så da blir batch #2 satt. En skikkelig syreprøve; Milkshake IPA med mango og mye humle. Tappet nylig et tilsvarende øl, der jeg testet hermetisk mango mot fersk og ”vanlig” CC mot CC med CO2-tilførsel.
 
Instruksen sier 5-10 gram per 100 liter vørter. Litt uklart, kanskje, men jeg tenker at det er det samme som den totale vannmengden, siden vi jo lager vørter av alt det vannet vi bruker.

I dag brygga jeg med 27 liter vann, altså et mindre brygg, Jeg brukte 1,5 gram, som jeg tilsatte etter at jeg hadde kjølt ned vannet etter å ha kokt det, like før jeg meska inn.

Jeg kan ikke veie så små mengder nøyaktig, så jeg har blanda 1 del antioxin med tre deler druesukker. Jeg brukte altså 6 gram av den blandinga. Det håndterer Biltemavekta mi greit:).
Driver dere ikke med narkotika på Lunner? En slik liten dop-vekt er perfekt for mineraler. humle og alt annet som krever litt nøyaktige mål.
 
Det er meldt dårlig vær på søndag, så da blir batch #2 satt. En skikkelig syreprøve; Milkshake IPA med mango og mye humle. Tappet nylig et tilsvarende øl, der jeg testet hermetisk mango mot fersk og ”vanlig” CC mot CC med CO2-tilførsel.

Kjører du full lodo-pakke, eller begrenser du deg til pulveret?
 
Tilbake
Topp