Jeg tror det hviler en forbannelse over juleøl i vårt hus. Første året ble det forsåvidt bra, men det var første gang med refraktometer, så jeg styrte fælt med gjæringstemperaturen når jeg trodde FG lå nærmere 1.040. Da lærte jeg om refraktometer-korrigering. Året etter ble det også greit nok, men idet jeg satte julebocken i kjelleren, som da holdt perfekt temperatur, kom det en kuldebølge over Oslo, og det gikk så lavt som 6 grader i perioder. Året etter det igjen ble kornet kvernet for fint (kverna på Bryggselv hadde skeivstilt seg en periode), så det tok en evighet å skylle, og mens kokingen foregikk svidde kandisukkeret seg i bunnen fordi jeg ikke tenkte på å røre rundt når jeg tilsatte det (hele biter, ikke sirup). Årets juleøl blir nok uansett den merkeligste.
Har nylig gått tilbake til BIAB igjen, og fått meg en SS Brewtech-kjele til det. Kjøpte den brukt, så jeg gav den en skikkelig rens med alt av gjennomføringer og kran demontert. Da jeg monterte det sammen igjen så skrudde jeg skikkelig til med skiftenøkkel for å få det ekstra tett. Pakningen ble skikkelig skviiiiiist mellom kjelevegg og kran, og jeg var fornøyd, fordi jeg tenkte det var greit. Mellom den dagen og bryggedagen leste jeg her på forumet noe om at kranen på SS-kjelen er litt rar og slarkete montert i gjennomføringen, og at det føles rart at man ikke skal skru den til med verktøy, men kun med håndmakt. Det må ha vært fornektelse som gjorde at jeg ikke tok den setningen til meg. Bryggedagen startet lykkelig. Jeg var glad for å være tilbake til det enkle BIAB-livet, etter en tur innom Speidels kriker og kroker, og oppvarming gikk som smurt. Kvernet malt ble tilsatt, og alt var i skjønneste orden. Puslet litt rundt og rydda rundt kjelen, og der... var det en vanndam? Den var litt stor. Jeg har da ikke sølt SÅ mye under fylling av kjelen? Jeg fulgte dammen opp mot kilden, og der..drypp drypp drypp.... Oi... Krangjennomføringa var DEFINITIVT ikke tett. Jeg så at pakningen hadde forskjøvet seg. En halv cm av gjennomføringa var helt bar. Hjernen reagerte som en enkel reptilhjerne skal. Det lekker jo ikke SÅ mye.. Det drypper bare.. hele tiden. Det vil vel tette seg når sukkeret kommer ut av kornet og begynner å stivne rundt lekkasjen? Det skjer jo hele tiden. Men det er jommen ikke lite vann her heller... på feil siden av kjelen. FFFFF. OK da. Samboer blir tilkalt. En redningsaksjon må til. Vørter blir tappet over i et gjæringskar, meskeposen løftes ut, og over i en bøtte, som viser seg å være litt for liten til jobben. Det finner jeg ut når kanten på bøtta presser opp i posen, så det klemmes ut vørter som splæsjer utover gulvet. Jeg sier høyt til dama: "FAEN! SATAN! Jeg er ikke sur på deg! JEG ER SUR PÅ SITUASJONEN!". Jeg skal aldri mer i et jobbintervju si at jeg holder hodet kaldt i pressede situasjoner. Til slutt, med gulvet fullt av vørter, og lufta full av stemning, klarer jeg å løsne kranen og montere den som den skal. Så skal meskeposen tilbake. Den er lett å feste rundt kanten når den er tom. Full av 7kg vasstrukket korn derimot. Nye besvergelser. Men det går til slutt. Vørter blir tappa tilbake, og jeg må på øyemål erstatte det tapte vannet ("Skal vi se. Den pytten her er vel en halvliter. Og den klissete gugga på gulvet ser ut som. Tja. 1 liter?").
Så ble det vellykket. Tja. Effektiviteten endte på 82%, så det vil jeg jo si er en fordel. Men det ble nok med en del ekstra gugge, for FG er 1.018. Men det er jo juleølet, så usmakene har noen måneder på seg til å lagres bort.