Ja, du har rett. Jeg burde vært mer presis og sagt at det er NOK luft til å lage stor nok starter.
Sent fra min SM-N975F via Tapatalk
Det der er et meningsløst utsagn. Du kan sette en stor starter uten oksygen i det hele tatt. Gjæren trenger ikke fritt oksygen, og vil formere seg uansett. Spørsmålet er bare hvor mye, og hva slags kvalitet på gjæren du får ut av det.
Du kommer med tverrsikre uttalelser om hva den lufta som er i kolben i utgangspunktet, holder til. Men du har ingen kilder, bare noen hjemmesnekra spekulasjoner.
Om du rister en starter på 1-2 liter i en 5 liters kolbe alt du orker i 5 minutter, vil du maks kunne få inn 8ppm oksygen i vørteren (Palmer, s.96). Det holder til å få en god start på prosessen, og om du ikke gjør noe mer, vil du få en formering tilsvarende det du får i et vanlig brygg - eller antakelig noe mer, fordi rører'n vil drive ut CO2, og dessuten holde gjæren i suspensjon. Og som regel vil det kanskje være nok, også.
Du bruker selvfølgelig ikke opp oksygenet i lufta i kolben på det der. Men når gjæren kommer i gang med gjæringa, produserer den CO2, og relativt raskt vil O2-innholdet i rommet over vørteren/ølet i kolben reduseres. Til slutt vil det være nær null om det ikke åpnes for at ny luft kan slippe til. Hvor mye luft som slipper til, avhenger av hva du gjør. Påstanden din om at det er "nok" luft der med det som er der fra starten av, holder ikke stikk, og om du gjør det du kan for å tette igjen, blir det dårlig med påfyll.
Det er dette siste som er viktig. Den klare konklusjonen til Troester er at du får mer gjær jo bedre tilgang til luft starteren får, og det er det samme du kan lese ut av boka til Chris White og Jamil Zainasheff. Og for ordens skyld; Chris White er
grunnleggeren av Whitelabs. Han er utdannet biokjemiker.
Nå må man ikke være enig med White bare fordi han er utdannet biokjemiker. Men både han og Troester bygger på eksperimenter de har gjort, og som de åpent redegjør for, og de er så vidt jeg kan se det beste vi har å bygge på. Både Troesters blogg og boka Yeast er velkjente, og jeg har ikke sett at noen har gått ut med grunnleggende uenighet med dem av den typen du gir uttrykk for.
Du mener å kunne lese ut av eksperimentet til Troester at forskjellene mellom de ulike måtene å gi tilgang til luft på, er små. Matematikken der skjønner jeg lite av, men ser du på hva du får ut av kalkulatoren til Brewersfriend, som bygger dels på Troester og dels på White, så er forskjellen på hva du får ut av ei blodfersk pakke med gjær fra Whitelabs (100 milliarder celler) i to liter starter som følger:
Ingen risting: 108 milliarder nye celler.
Jevnlig risting: 158 milliarder nye celler.
Rører: 268 milliarder nye celler.
Dette er ikke små forskjeller.
Nå er disse tallene usikre, og det er det ingen grunn til å legge skjul på. Brewersfriend sier at anslagene er "conservative". Jeg skulle gjerne sett mer forsking på dette, men jeg veit ikke hva som eventuelt finnes der ute, i forskningsrapporter som leses av ganske få mennsker som ikke nødvendigvis er opptatt av å formidle til hjemmebryggere.
Yeast er 10 år gammel, og jeg tror mye av det som står der, godt kunne oppdateres/revideres. Drømmen er at noen kunne gjøre det samme med gjærforskning som det Scott Janish - i
The New IPA - har gjort med humleforskning: Gått gjennom det som finnes tilgjengelig av forskningsrapporter, og kokt det ned til forståelig informasjon for vanlige folk.
Det er mye som det ikke finnes noen endelig fasit på innafor hobbyen vår. Og det er lov å ha meninger. Men vi må prøve, så langt mulig, å underbygge meningene våre med fakta og henvisninger til gode kilder. Gjør vi ikke det, skaper vi forvirring og usikkerhet - og et debattklima der det aldri kommer noe ut av diskusjonene.
Som sagt; det er lov å ha meninger. Men det er ikke lov å gi uttrykk for større sikkerhet enn det man har grunnlag for. Jeg har prøvd å si at det hadde vært godt å ha mer solid fagkunnskap innafor relevante vitenskaper her på forumet. Det finnes mange som har solide kunnskaper på mange områder som er relevante for de praktiske sidene ved det vi driver med, og jeg blir litt lykkelig hver gang en elektriker, ventilasjonsinstallatør eller ingeniør kan sette skap på plass og rydde opp. Men det er sjelden å høre fra fysikere, kjemikere eller biokjemikere. Det er et savn.
