Brygghus effektivitet
- Trådstarter TorfinnS
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Hva slags effektivitet snakkes det om, egentlig? Det som sier mest er vel det utbyttet du får av meskingen, altså hvor mange liter med den eller den tettheten (SG) jeg får over i kjelen før kok ("Preboil efficiency"). Jeg regner med at det er den det er snakk om.
Jeg har endt opp med batch sparging som et slags kompromiss mellom skylling (fly sparging) og ingen skylling (no sparge). Jeg kan stort sett regne med 77-78% effektivitet, og det er jeg rimelig godt fornøyd med. Enkelt; godt å slippe alt styret med skyllingen. Hva får andre som driver med batch sparging?
Jeg har endt opp med batch sparging som et slags kompromiss mellom skylling (fly sparging) og ingen skylling (no sparge). Jeg kan stort sett regne med 77-78% effektivitet, og det er jeg rimelig godt fornøyd med. Enkelt; godt å slippe alt styret med skyllingen. Hva får andre som driver med batch sparging?
Skriver jo brygghus effektivitet..
Sånn jeg ser det så er det brygghus effektiviteten som er grei å vite,hva meske effektiviteten blir er ikke relevant for vår del da den blir det samme som brygghus effektivitet på den måten vi brygger..
Mye lettere å måle feil før kok siden sukkeret synker til bunn i gryta..skal mye røring til for å få rett måling..
Sånn jeg ser det så er det brygghus effektiviteten som er grei å vite,hva meske effektiviteten blir er ikke relevant for vår del da den blir det samme som brygghus effektivitet på den måten vi brygger..
Mye lettere å måle feil før kok siden sukkeret synker til bunn i gryta..skal mye røring til for å få rett måling..
Vil heller si at brygghuseffektivitet er det som er irrelevant siden vi brygger på så liten skala at hvis en legger igjen en liter trub og en annen to liter trub så blir prosentforskjellen ganske stor.
Dessuten er der meskeeffektiviteten som sier noe om hvor mye du får ut av maten din. Man kan jo også forbedre effektivitet etter kok ved å gå fra ikke whirlpool til whirlpool f.eks, men dette er det lettere å være klar over sideb man kan selv se hvor mye som logger igjen. Men får ikke direkte sett hvor mye sukker man får ut av malten uten å måle korrekt.
Dessuten er der meskeeffektiviteten som sier noe om hvor mye du får ut av maten din. Man kan jo også forbedre effektivitet etter kok ved å gå fra ikke whirlpool til whirlpool f.eks, men dette er det lettere å være klar over sideb man kan selv se hvor mye som logger igjen. Men får ikke direkte sett hvor mye sukker man får ut av malten uten å måle korrekt.
TorfinnS
Norbrygg-medlem
Brygghus effektivitet tar vel hensyn til alle tapene i systemet. Altså dersom man slår ut noen liter av det ferdige brygger så vil man få et dårligere brygghus eff mens meske effektivitet vil være den samme. Har brukt denne utregningsmetoden:
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :4 kg pale og 2 kg pilsner, 27 liter etter kok, OG 52.
6kg malt x 296/27 l = 65,77
OG 52/65,77 = 0,79.
Utbytte = 79%
I mitt tilfelle blir det 19 x 296/100 = 56,24
OG 50/56,24 = 0,889.
Utbytte = 88,9 prosent.
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :4 kg pale og 2 kg pilsner, 27 liter etter kok, OG 52.
6kg malt x 296/27 l = 65,77
OG 52/65,77 = 0,79.
Utbytte = 79%
I mitt tilfelle blir det 19 x 296/100 = 56,24
OG 50/56,24 = 0,889.
Utbytte = 88,9 prosent.
TorfinnS
Norbrygg-medlem
Vet ikke hvordan beersmith beregner dette, men denne kalkulatoren gir samme resultat. http://www.glennrlie.net/kalk_effektivitet
Denne tråden her gir også samme tall.
https://forum.norbrygg.no/threads/quot-meske-effektivitet-quot.1118/
Denne tråden her gir også samme tall.
https://forum.norbrygg.no/threads/quot-meske-effektivitet-quot.1118/
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Jeg bruker kalkulatoren på Brewer's Friend (http://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/) Her er hvordan de ulike effektivitetsbegrepene forklares der:
* There are four main types of efficiency in the brewing world. 'Efficiency' alone could refer to any of these. Each type references a different point in the brewing process. This calculator can compute each of them, but it is up to you to provide the corresponding volume and gravity:
Du vil få 100% som resultat på alle dersom du faktisk klarer å få med deg hvert eneste gram sukker det er mulig å kryste ut av malten din til det målet som gjelder for hvert av "stegene". Siden hvert steg i bryggeprosessen nødvendigvis medfører tap, vil effektiviteten bli lavere for hvert trinn. Så 90% Brew House Efficiency er ekstremt usannsynlig for en hjemmebrygger. (Aner ikke hva et supereffektivt bryggeri kommer opp i.)
Når jeg legger inn tallene fra det siste brygget mitt, får jeg en meskeeffektivitet på 78, og en brygghuseffektivitet på 66. (Den siste kan jeg forresten jekke opp til 70 hvis jeg har oppi 1,5 liter vørter som jeg dekanterer fra trub'et etter kokingen, som har stått i ro siden i går.
- men jeg funderer på å bruke det til en starter i stedet.)
Alle begrepene er vel interessante, men det viktige er hva du kan bruke dem til. Jeg kjenner etter hvert systemet mitt ganske godt, så jeg vet med rimelig grad av nøyaktighet hvor mye svinn jeg får i liter på hvert trinn i prosessen. Den eneste prosenten jeg trenger å bruke når jeg planlegger, er meskeeffektiviteten, siden den kalkulatoren jeg bruker, spør etter den (+utgjæringsprosent): http://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ .
* There are four main types of efficiency in the brewing world. 'Efficiency' alone could refer to any of these. Each type references a different point in the brewing process. This calculator can compute each of them, but it is up to you to provide the corresponding volume and gravity:
- Conversion Efficiency - The percentage of total available sugars that were extracted from the grains inside the mash tun.
- Gravity - measured before the boil (blend of all runnings).
- Volume - how much mash water was used (do not count grain absorption or mash tun dead space).
- Pre-Boil Efficiency - The percentage of total available sugars that made it into the kettle.
- Gravity - measured before the boil (blend of all runnings).
- Volume - how much wort went into the kettle.
- Ending Kettle Efficiency - The percentage of total available sugars that made it to the end of the boil, before draining the kettle.
- Gravity - OG (measured after cooling, before pitching yeast).
- Volume - ending kettle volume (when cooled, before draining).
- Brew House Efficiency - An all inclusive measure of efficiency, which counts all losses to the fermentor. This can be thought of as 'to the fermentor' efficiency. Hops absorption factors into this, and is reduced on the same equipment by ~1% in super hoppy beers.
- Gravity - OG (measured after cooling, before pitching yeast).
- Volume - how much wort went into the fermentor.
Du vil få 100% som resultat på alle dersom du faktisk klarer å få med deg hvert eneste gram sukker det er mulig å kryste ut av malten din til det målet som gjelder for hvert av "stegene". Siden hvert steg i bryggeprosessen nødvendigvis medfører tap, vil effektiviteten bli lavere for hvert trinn. Så 90% Brew House Efficiency er ekstremt usannsynlig for en hjemmebrygger. (Aner ikke hva et supereffektivt bryggeri kommer opp i.)
Når jeg legger inn tallene fra det siste brygget mitt, får jeg en meskeeffektivitet på 78, og en brygghuseffektivitet på 66. (Den siste kan jeg forresten jekke opp til 70 hvis jeg har oppi 1,5 liter vørter som jeg dekanterer fra trub'et etter kokingen, som har stått i ro siden i går.
- men jeg funderer på å bruke det til en starter i stedet.)Alle begrepene er vel interessante, men det viktige er hva du kan bruke dem til. Jeg kjenner etter hvert systemet mitt ganske godt, så jeg vet med rimelig grad av nøyaktighet hvor mye svinn jeg får i liter på hvert trinn i prosessen. Den eneste prosenten jeg trenger å bruke når jeg planlegger, er meskeeffektiviteten, siden den kalkulatoren jeg bruker, spør etter den (+utgjæringsprosent): http://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ .
Sist redigert:
TorfinnS
Norbrygg-medlem
Slike beregninger blir ikke bedre enn de tallene man legger inn. Blant annet nøyaktighet på vekta, nøyaktighet avlesning av OG. Jeg veide forresten den brukte malten. 19 kg malt var blitt til 26,4 kg når det var brukt og all vørter silt av. Veid på samme vekt.
Det jeg tror bidrar til høy effektivitet hos oss er følgende:
Fin kverning (under 1mm).
Kontinuerlig sirkulering under mesking.
Utmesking.
To ganger skylling med røring og sirkulering.
Det jeg tror bidrar til høy effektivitet hos oss er følgende:
Fin kverning (under 1mm).
Kontinuerlig sirkulering under mesking.
Utmesking.
To ganger skylling med røring og sirkulering.
Finn Berger
Moderator
Betyr det at dere driver batch sparging med to skylleomganger? Kontinuerlig skylling er vel mer effektivt?
Jeg vet ikke hva jeg skal lese ut av de tallene der. Det meste av malten er jo vasket ut og omdannet til sukker. Det som har relevans for bryggingen er vel hvor mye vann som er absorbert av malten, for det må kalkuleres inn som svinn?
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at beregningene ikke blir bedre enn de tallene en legger inn. Det er jo i og for seg riktig, men det betyr ikke at slike beregninger ikke er nyttige. Sjøl om jeg etter hvert nok kan komme ganske nær med erfaringsbaserte anslag, blir det mye enklere å treffe akkurat den mengden vørter og den OG'en jeg er ute etter når jeg bruker kalkulatoren som utgangspunkt.
Jeg tror det kan være litt skummelt å fokusere mye på å få høyest mulig effektivitet - så lenge en ikke brygger for å leve av det, og må sørge for en brukbar fortjeneste. Og sjøl da er det ganske lite lurt å senke kvalitetskravene til fordel for volumkrav.
Lang mesketid øker utbyttet, og det sies - dvs. Palmer sier
- at innmesk ved rundt 40 grader også skal gi et par poeng ekstra. Kverning er nok viktig, men jeg tror ikke jeg har fått så mye mer ut av 1.0mm enn av 1.2mm.Skjønner ikke helt hva du mener med brygghuseffektivitet her. Den kan ikke være både det samme som menskeeffektivitet og noe annet, vel?
Sukkeret er jo oppløst og jevnt fordelt i vørteren, så det der skjønner jeg ikke. Du tenker kanskje på problemet med å få sukkeret fra den konsentrerte sukkerlaken jevnt fordelt i ølet før tapping på flaske? Men der blander du jo to væsker med ulik tetthet, og da vil selvfølgelig den tyngste legge seg på bunnen hvis du ikke får nok bevegelse til å få blandet dem skikkelig. (Hvilket jeg smertelig har fått merke; jeg fikk flaskebomber på den måten for ikke lenge siden.) Du har riktignok noe av det samme når du skal blande flere bøtter med vørter etter mesking, men det er ikke noe stort problem å få gjort det
brygghuseffektivitet er meske effektivitet - turb,avkok o.l..
Siden vi tar alt med til gjæring så og si så blir disse like..Ingen sukker forsvinner etter mesking...
Bruker kun kunstig karbonering..
Før koking er ikke sukkeret jevnt fordelt etter mesking..du får en høyere SG vist du tar en måling fra bunn av vørteren enn fra topp vist du ikke rører det kraftig før du tar prøven..Enkleste er å la det koke 5-10 min før du tar prøven,da har du en jevn sukker fordeling i vørteren..
Ved mesking blander du og to væsker med ulik tetthet,skyllingen har mindre tetthet enn første avrenning..
Siden vi tar alt med til gjæring så og si så blir disse like..Ingen sukker forsvinner etter mesking...
Bruker kun kunstig karbonering..
Før koking er ikke sukkeret jevnt fordelt etter mesking..du får en høyere SG vist du tar en måling fra bunn av vørteren enn fra topp vist du ikke rører det kraftig før du tar prøven..Enkleste er å la det koke 5-10 min før du tar prøven,da har du en jevn sukker fordeling i vørteren..
Ved mesking blander du og to væsker med ulik tetthet,skyllingen har mindre tetthet enn første avrenning..
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Skjønner - men dere lurer dere vel litt der? Jeg mener, om du hiver trubet før eller etter gjæring spiller vel liten rolle - egentlig? Jeg får også høyere meskeeffektivitet ved BIAB enn når jeg brygger med falskbunnen, men en del av gevisnten er jo grums som før eller seinere må hives. Og jeg siler fra alt trub'et etter kok, og får altså mindre i gjæringsdunken enn jeg ville fått om jeg ikke hadde gjort det. Men jeg får samme mengden ferdig øl - eller nesten. Det er sevfølgelig sukker i det trub'et jeg hiver - men det er vel alkohol i det dere hiver til slutt, også? Men ok - dere får nok en gevinst.
? Jeg får også høyere meskeeffektivitet ved BIAB enn når jeg brygger med falskbunnen, men en del av gevisnten er jo grums som før eller seinere må hives. Og jeg siler fra alt trub'et etter kok, og får altså mindre i gjæringsdunken enn jeg ville fått om jeg ikke hadde gjort det. Men jeg får samme mengden ferdig øl - eller nesten. Det er sevfølgelig sukker i det trub'et jeg hiver - men det er vel alkohol i det dere hiver til slutt, også? Men ok - dere får nok en gevinst.Det er ikke sukker igjen i turb etter gjæring ikke at det utgjør så mye da... Så klarner ølen litt raskere/bedre når du tar med turb til gjæring...
http://brulosophy.com/2014/06/02/the-great-trub-exbeeriment-results-are-in/
| DISCUSSION |
Kettle trub making it into the fermentor certainly seems to have an impact on the finished beer, the most striking and perhaps surprising being on clarity. The assumption that clearer wort in the fermentor leads to clearer beer in the end appears to be false, at least based on the results of this exBEERiment, with all samplers agreeing that Truby was brighter than Non-Truby.
ikke at det utgjør så mye da... Så klarner ølen litt raskere/bedre når du tar med turb til gjæring...http://brulosophy.com/2014/06/02/the-great-trub-exbeeriment-results-are-in/
| DISCUSSION |
Kettle trub making it into the fermentor certainly seems to have an impact on the finished beer, the most striking and perhaps surprising being on clarity. The assumption that clearer wort in the fermentor leads to clearer beer in the end appears to be false, at least based on the results of this exBEERiment, with all samplers agreeing that Truby was brighter than Non-Truby.
Finn Berger
Moderator
Ikke sukker, nei, men vel alkohol - og det er jo det samme, og et like trist tap.
Ja, jeg har lest den artikkelen. Om jeg ikke er helt ovebevist av eksperimentene til den karen - han understreker jo også sjøl at de ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelige eksperimenter - så skal jeg ikke si at det han kommer fram til, er feil, heller. Men grunnen til at jeg ikke tar med trub'et, er mest det at det tar opp plass jeg heller vil ha til øl. og at jeg vil ha en reinest mulig gjær å høste (trenger nesten ikke å vaske den, faktisk). Og ølet blir klart nok, det - også uten trub. Så jeg bekymrer meg ikke så mye.
Angående eksperimentet: Om det var gjentatt mange ganger av flere, og alle kom til det samme resultatet, hadde det vært mer interessant.
.Ja, jeg har lest den artikkelen. Om jeg ikke er helt ovebevist av eksperimentene til den karen - han understreker jo også sjøl at de ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelige eksperimenter - så skal jeg ikke si at det han kommer fram til, er feil, heller. Men grunnen til at jeg ikke tar med trub'et, er mest det at det tar opp plass jeg heller vil ha til øl. og at jeg vil ha en reinest mulig gjær å høste (trenger nesten ikke å vaske den, faktisk). Og ølet blir klart nok, det - også uten trub. Så jeg bekymrer meg ikke så mye.
Angående eksperimentet: Om det var gjentatt mange ganger av flere, og alle kom til det samme resultatet, hadde det vært mer interessant.
TorfinnS
Norbrygg-medlem
Ja det stemmer at vi driver batch sparging. To runder som hver tar ca 15 min med sirkulering. På dette brygget bommet jeg litt med innmesketemperaturen. Havnet rundt 45 grader. Skulle vært 55. Økte temeraturen med rims opp til 55. Og deretter til 66. Utmesk på 77.
Jeg mener at at alle feil på vekter og avlesninger vi gi utslag på beregningene. Jeg har lagt inn en OG på 1,050. Hvis har lest av feil og det egentlig er 1,048 eller 49 vil det gi utslag på beregnet effektivitet.
Definisjonen av brygghus effektivitet er jo definert i en post lengre opp av Finn Berger. (Brewhouse efficiency). I dette tilfellet ble det ca 4-5 liter humlegrums som ikke ble tatt med i bøtta.
Er enig i at 90 prosent høres usannsynlig høyt ut. Derfor jeg startet denne tråden. Jeg åpnet en hel sekk med malt. Kanskje måle reste og sjekke om summen blir 25 kg. På den måten får jeg kontrollert vekta.
Jeg mener at at alle feil på vekter og avlesninger vi gi utslag på beregningene. Jeg har lagt inn en OG på 1,050. Hvis har lest av feil og det egentlig er 1,048 eller 49 vil det gi utslag på beregnet effektivitet.
Definisjonen av brygghus effektivitet er jo definert i en post lengre opp av Finn Berger. (Brewhouse efficiency). I dette tilfellet ble det ca 4-5 liter humlegrums som ikke ble tatt med i bøtta.
Er enig i at 90 prosent høres usannsynlig høyt ut. Derfor jeg startet denne tråden. Jeg åpnet en hel sekk med malt. Kanskje måle reste og sjekke om summen blir 25 kg. På den måten får jeg kontrollert vekta.
Ikke sukker, nei, men vel alkohol - og det er jo det samme, og et like trist tap
Ja, jeg har lest den artikkelen. Om jeg ikke er helt ovebevist av eksperimentene til den karen - han understreker jo også sjøl at de ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelige eksperimenter - så skal jeg ikke si at det han kommer fram til, er feil, heller. Men grunnen til at jeg ikke tar med trub'et, er mest det at det tar opp plass jeg heller vil ha til øl. og at jeg vil ha en reinest mulig gjær å høste (trenger nesten ikke å vaske den, faktisk). Og ølet blir klart nok, det - også uten trub. Så jeg bekymrer meg ikke så mye.
Angående eksperimentet: Om det var gjentatt mange ganger av flere, og alle kom til det samme resultatet, hadde det vært mer interessant.
Har prøvd med og uten turb selv og det stemme ganske bra,ser forskjellen her og...
Finn Berger
Moderator
Det hadde vært interessant å vite hva i trub'et som eventuelt hjelper - så kunne en kanskje gjenskape effekten uten å fylle opp gjæringskaret med ikke-øl. (Det hadde plaget meg mindre om jeg kunne få tak i større gjæringskar. 35 liter hadde matchet mine behov bedre enn de 30-litersbøttene som ser ut til å være eneste alternativet.)
Marius K.
Norbrygg-medlem
Ett skudd i blinde, men kan det være tallet for maks utbytte på 296 som er feil? Palmer opererer med 317 i How to brew for basemalt. Legger du det til grunn får du et utbytte her på 83 %.
Dette er riktig svar.
All malt har forskjellig potensiale, og 296 er ett fint snitt dersom du blander basemalt og spesial-malt. Her har du brukt ren Pilsner, og da gir brewers friend en brew-house efficiency på 83-87% - avhengig av leverandør.
Similar threads
