Budsjettgjæringsskap

"På utgangen av STC står det bare 2 releer."
Ja, det var det som var poenget mitt, man må tilføre ekstern strøm, men driftstrømmen til Stc'n på 220V kan seff. brukes, skal man ha 12v så må den tilføres, har fått det inntrykket at noken trur at den gir ut strøm sjølv.
 
Som @FrankD sier, trekker peltierelementer mye strøm, i alle fall hvis du ønsker litt effekt. Releene i STC er så vidt jeg vet kun godkjent for 10 A, som fort kan bli litt lite.
 
Til trådstarter (og evt andre med tilsvarende løsninger):
Jeg har bygget et skap etter inspirasjon fra ditt mesterverk. Har som deg en kald bod og varmekilde.
Det jeg lurer på er om temperaturen noen ganger blir for høy?
Jeg ser for meg at når varmen settes på vil det bli som en ovn der inne. Si man setter tempen til 17 grader, vil da restvarmen i varmekilden (jeg bruker tallerkenvarmer) drive tempen opp enda et par grader?
Burde man ha ventilasjonshull i lokket?


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Du kan vel i noen grad styre hvor mye restvarme du får fra varmeren med
plassering av føleren?
For å gjøre det forståelig og sette det på spissen;
gjør et forsøk med føler teipet direkte mot varmeren og ett med
føler i friluft nede i ene hjørnet inne i skapet.
Mål med en annet termometer.
Hadde uansett målt først før jeg gjorde noe som helst.

Men skal du ha føleren under isolasjon mot bøtta så tror jeg ikke dette er noen løsning.
 
Til trådstarter (og evt andre med tilsvarende løsninger):
...
... vil da restvarmen i varmekilden drive tempen opp enda et par grader?

Har fortsatt ikke fått logget faktisk temperatur i vørter og i luften rundt, men hver gang jeg har stukket hodet innom boden for å sjekke temperaturen på sensoren bak svampen har denne ligget innenfor 0.5 grader av satt temperatur.

For å veldig røft gå gjennom fysikken bak:
(Forventer mye tyn for denne, men er ikke termodynamiker/fysiker/kjemiker, så beklager på forhånd. Også gjort en haug med grove, utilgivelige antagelser og avrundinger)

Varmekapasitet silikon (som varmekabelen jeg bruker hovedsakelig består av): 1300 J/(kg*K)
Tetthet silikon: ca. 2 Mg/m^3
1 cm bred, 3 mm tykk, 5m lang varmekabel ~= 0,000015 m^3 * 2 Mg/m^3 *1000 kg/Mg *1300J/(kg*K)=39 J/K
Noe som viser at varmelementet/-kabelen lagrer lite varme i seg selv. Har vel også en metallkjerne/ledning, men dropper å overkomplisere dette.

Varmekapasitet luft: 1012 J/(kg*K)
Tetthet luft (25degC): 1,2 kg/m^3
Røft regnet er vel innsiden av boksen 0,5m*0,5m*0,6m=0,15 m^3 - 0,02 m^3 (vann/øl/vørter) => 0,13m^3*1,2 kg/m^3*1012J/(kg*K) =158 J/K

Varmekapasitet vann (25degC): 4180 J/(kg*K)
ca 20kg vann => 83 600 J/K

For luft og varmekabel: 39 J/K + 158 J/K ~= 200 J/K

Dropper å regne med plastbøtten, svampen, isoporen osv. Vet at dette ikke på noen som helst måte er nøyaktig, men poenget her er å sette hvor mye energi som skal til for å varme vann i perspektiv. Vet at man også må ha med tap av varme til omgivelsene gjennom isoporen o.l., men "meh"..

Si at sensoren, som vi her sier viser nøyaktig vørtertemperatur, viser 25 degC og varmeelementet slår seg av. På grunn av treghet har luft og varmeelement varmet omgivelsene med ytterligere 20 grader, altså er det 45 degC inne i boksen. Forenkler en god del, antar litt mer rart og får:

200 J/K * 20 Kelvin difftemp = 4000 J overskuddsenergi i omgivelsene. Antar alt dette går rett i vørteren:

4000 J / 83600 J / K ~= 0,05 K

Altså vil 20 grader ekstra temp i omgivelsene til vørteren kun gi en ørliten temperaturøkning på 0,05 degC.
 
Sist redigert:
Har fortsatt ikke fått logget faktisk temperatur i vørter og i luften rundt, men hver gang jeg har stukket hodet innom boden for å sjekke temperaturen på sensoren bak svampen har denne ligget innenfor 0.5 grader av satt temperatur.

For å veldig røft gå gjennom fysikken bak:
(Forventer mye tyn for denne, men er ikke termodynamiker/fysiker/kjemiker, så beklager på forhånd. Også gjort en haug med grove, utilgivelige antagelser og avrundinger)

Varmekapasitet silikon (som varmekabelen jeg bruker hovedsakelig består av): 1300 J/(kg*K)
Tetthet silikon: ca. 2 Mg/m^3
1 cm bred, 3 mm tykk, 5m lang varmekabel ~= 0,000015 m^3 * 2 Mg/m^3 *1000 kg/Mg *1300J/(kg*K)=39 J/K
Noe som viser at varmelementet/-kabelen lagrer lite varme i seg selv. Har vel også en metallkjerne/ledning, men dropper å overkomplisere dette.

Varmekapasitet luft: 1012 J/(kg*K)
Tetthet luft (25degC): 1,2 kg/m^3
Røft regnet er vel innsiden av boksen 0,5m*0,5m*0,6m=0,15 m^3 - 0,02 m^3 (vann/øl/vørter) => 0,13m^3*1,2 kg/m^3*1012J/(kg*K) =158 J/K

Varmekapasitet vann (25degC): 4180 J/(kg*K)
ca 20kg vann => 83 600 J/K

For luft og varmekabel: 39 J/K + 158 J/K ~= 200 J/K

Dropper å regne med plastbøtten, svampen, isoporen osv. Vet at dette ikke på noen som helst måte er nøyaktig, men poenget her er å sette hvor mye energi som skal til for å varme vann i perspektiv. Vet at man også må ha med tap av varme til omgivelsene gjennom isoporen o.l., men "meh"..

Si at sensoren, som vi her sier viser nøyaktig vørtertemperatur, viser 25 degC og varmeelementet slår seg av. På grunn av treghet har luft og varmeelement varmet omgivelsene med ytterligere 20 grader, altså er det 45 degC inne i boksen. Forenkler en god del, antar litt mer rart og får:

200 J/K * 20 Kelvin difftemp = 4000 J overskuddsenergi i omgivelsene. Antar alt dette går rett i vørteren:

4000 J / 83600 J / K ~= 0,05 K

Altså vil 20 grader ekstra temp i omgivelsene til vørteren kun gi en ørliten temperaturøkning på 0,05 degC.

Klarte ikke prosessere all infoen, men tolker det dithen at dette går bra:) Prøver!
 
Tilbake
Topp