Kanskje et puslete bilde uten historien bak.
Bilde er tatt i dag av et øl jeg første gang satte til gjæring i 2012. Andrimne Eirik Raude eller Flamsk Rød er til dags dato det beste ølet jeg har smakt, og ikke minst det mest overraskende.
Jeg hadde ikke troen på at jeg kunne klare tilsvarende, men Gahr ga beskjed om å gi gass.
Derfor gikk jeg i gang og brygget det sent i 2012.
Etter ett år med gjæring så ville ikke
SG under 1010, i januar flasket jeg det for å se om evt lactoen i ølet ville jobbe videre(fail),6 måneder senere var SG fremdeles 1010, men med mye syrlighet, på grensen til balsamico.
Hadde egentlig tenkt å dumpe det pga syreligheten og den høye SG'en, men jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse til.
Så da åpnet jeg flaskene igjen, helte det tilbake i gjæringsdunken og tilsatte en ny dose brett.
2 måneder senere var det ingen aktivitet, så jeg trodde at phen i ølet var for lav til at bretten ville klare det.
Men i dag har de første tegnene på fortsatt gjæring vist seg, og SG har sunket til 1006.
Det viktigste however er at smaken er mye mer balansert og har ett touch av himmel i seg.
Kanskje ikke den meste tradisjonelle måten å lage surøl på, men sekundærgjæring har fått en ny betydning her i huset.