Effektivitet

Finn Berger

Moderator
Ofte dukker det opp spørsmål om effektivitet fra ferske bryggere. Dette er ei litt grundigere utgreiing enn det det er praktisk å gi i en vanlig tråd, forhåpentligvis til glede for dem som vil spandere litt tid på å sette seg inn i temaet.

I Nils Arne Eggen'sk ånd: Vennligst kom med kommentarer og forslag til forbedringer
:).


Effektivitet
Du skal ikke ha holdt på lenge med hjemmebrygging før du støter på begrepet "effektivitet" - eller før du opplever problemer som har med effektiviteten din å gjøre.

Effektiviteten uttrykkes alltid som en prosent, og den sier, enkelt forklart, noe om hvor mye øl du får ut av maltet ditt. Og det å kjenne effektiviteten i ditt bryggeri er særdeles nyttig, fordi det gir deg grunnlag for å beregne hvor mye malt du trenger for å få en bestemt mengde øl med en bestemt styrke - eller i alle fall med en bestemt OG.

Brygger du med ølsett, får du ferdig oppveid malt. De som lager settet, forutsetter en bestemt effektivitet, men det er jo ikke sikkert at det er den samme som du har i ditt bryggeri, og det skaper lett frustrasjon. Men kjenner du effektivitetsprosenten din, kan du justere vannmengden slik at du får et øl som har den riktige styrken. Er effektiviteten din lavere enn det settet forutsetter, bruker du mindre vann, og får mindre øl, og er den høyere, bruker du mer vann og får mer øl. Begge deler kan være litt kjedelig, men du veit i alle fall hvor mye du får og hvorfor. Du kan sjølsagt også velge å brygge ølet sterkere eller svakere, og altså justere alkoholprosenten i stedet for volumet.

Forutsetninga for å kjenne effektivitetsprosenten din er at du faktisk har en stabil effektivitet. Du må altså sørge for at du går fram på den samme måten hver gang du brygger. Det viktigste her er måten du skyller på når meskinga er ferdig og du skal ha ut vørteren din fra mesken. Men det er generelt lurt å lære seg faste rutiner for alle ledd i prosessen, fordi alle ledd kan påvirke resultatet i større eller mindre grad.

Har du styr på dette, kan du legge inn oppskrifta i denne kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ , og få ut effektiviteten din på en enkel måte. Men før vi sier noe mer om bruken av den, må vi gå nærmere inn på effektivitetsbegrepet. Det finnes nemlig flere måter å se på effektiviteten på, og vi må alltid vite hvilken av dem vi snakker om - sjøl om det som regel bare er en av dem som er aktuell.

Ei grundig - og litt mer nerdete - utgreiing om effektivitet finner du her: http://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency

Konversjonseffektivitet
Når vi mesker, omdannes stivelsen i maltet til ulike sukkerarter, og den første formen for effektivitet dreier seg om hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få ut av stivelsen. Dette kaller vi for konversjonseffektivitet (konversjon = omdanning). Den påvirkes først og fremst av mesketid og mesketemperatur, men også til en viss grad av pH i mesken, av hvor fint vi har knust maltet, og av mesketjukkelsen. Men om vi holder oss innafor de vanlige anbefalte verdiene når det gjelder disse faktorene, bør vi ikke ha problemer med å komme opp mot 100%. Det er altså sjelden her vi får problemer. Det kan likevel skje at maltet ikke er godt nok knust, sånn at enzymene ikke får tilgang til all stivelsen i maltet, og det kan gi betydelige utslag. Så om du får dårlig effektivitet, er det en mulig årsak som du bør sjekke ut.

Noen påstår at kontinuerlig sirkulering av vørteren under meskinga ved hjelp av pumpe er viktig for å få best mulig effektivitet, men det stemmer ikke. Man bør nok røre noen ganger, men sirkuleringa er først og fremst en måte å holde jevn temperatur på.

Mistenker du at konversjonseffektiviteten din er dårlig, kan du - i tillegg til kalkulatoren til Brewersfriend - ha nytte av en tabell i Braukaiser-artikkelen det er lenka til ovenfor. Skroll ned til Coversion efficiency, så finner du den. Det kan være greit å ha sjekka konversjonseffektiviteten noen ganger, og gjerne i brygg med ulik OG, for å vite i hvilken grad den påvirker meskeeffektiviteten.

Meskeeffektivitet
Den neste formen for effektivitet er meskeeffektiviteten. Den forteller hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få med oss over til kokinga. Det er denne formen for effektivitet det som regel refereres til når det snakkes om effektivitet, og det er den som er mest avgjørende for hvor mye øl vi får ut av maltet. Og det er også her det oftest oppstår problemer.

Siden konversjonseffektiviteten sjelden gir problemer, er det måten vi skyller ut sukkeret av mesken på, som er avgjørende for meskeeffektiviteten. (Vi kunne derfor snakke om skylleeffektivitet, også.) Vi skal gå litt grundigere inn på det.

For det første er det avgjørende hvilken av de vanlige hovedteknikkene vi bruker. Den enkleste er å meske med hele vannmengden vi skal bruke, og så bare tappe ut uten å gjøre noe mer. Det er strengt tatt ingen skylleteknikk, siden vi jo nettopp ikke skyller (Det heter da også "no sparge" - ingen skylling - på engelsk). Her blir effektiviteten lav, siden mye av sukkeret blir igjen i maltrestene i kjelen ("masken"). Mer effektivt er partiskylling ("batch sparging" på engelsk). Vi mesker, tapper ut, og fyller på nytt vann. Så rører vi godt rundt, venter noen minutter, og tapper ut på nytt. (Kan gjentas flere ganger, men det er ikke så vanlig.) Dette gir god effektivitet, kanskje 10 prosentpoeng bedre enn ingen skylling.

Mest effektivt er kontinuerlig skylling ("fly sparging" på engelsk). Her tapper du sakte ut vørteren samtidig som du tilfører skyllevann på toppen av mesken hele tida i samme tempo som du tapper ut. Når du tapper sakte, får skyllevannet og den sukkerholdige vørteren god tid til å blande seg, sånn at sukkeret vaskes effektivt ut. Tilførselen av skyllevannet må dessuten gjøres forsiktig, slik at du ikke forstyrrer maltsenga. Det kan ellers oppstå kanaler slik at vannet mer eller mindre renner rett gjennom. Da får du svært dårlig skylleeffekt, og mye av sukkeret vil bli igjen i masken (maltavfallet). Men om du tapper sakte, og tilfører skyllevannet uten å forstyrre maltsenga, får du svært god meskeeffektivitet, ca. 5 prosentpoeng bedre enn med partiskylling.

Svært mange (de fleste?) brygger nå med bryggemaskiner, og de forutsetter kontinuerlig skylling. Men mens du med en vanlig kjele med kran har enkel kontroll med tappehastigheten ved hjelp av krana, er det mer kinkig når du skal skylle gjennom et maltrør. Her får du lett for rask gjennomstrømming, og dermed dårlig effektivitet. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i hvordan du kan påvirke gjennomstrømminga på den maskinen du har. Alle bryggemaskiner kan gi god effektivitet om de brukes riktig.

I tillegg til valg av skyllemetode, påvirker utstyret ditt også meskeeffektiviteten. Vi får alltid et uunngåelig tap av sukker fordi noe av vørteren blir igjen i masken, og sjøl om vi skyller godt, vil den inneholde noe sukker. Det blir igjen ca 1 liter vørter pr. kilo malt, eller litt i underkant. Men i tillegg kan du ha du et visst tap fordi systemet ditt har et dødrom under falskbunn/maltrist som du ikke får tappet ut. Det blir altså igjen litt vørter i kjelen etter tappinga med et slikt system, i tillegg til det som masken absorberer og holder på. Om du brygger BIAB eller med maskin, vil du ikke ha dette svinnet, fordi du koker i den samme kjelen du mesker i uten å tappe ut.

Skyllinga er altså den klart viktigste enkeltfaktoren når det gjelder påvirkning på effektiviten din, og om du mener du får unødig lav effektivitet, er det den du først bør se på - kanskje sammen med knusingsgraden.

Ferdig vørter-effektivitet
Jeg kommer ikke på noe bedre begrep på norsk for denne formen for effektivitet. På engelsk heter det "ending kettle-efficiency". Den forteller deg hvor mye av sukkeret som er i behold når du er ferdig med å koke, men før du tapper. Denne prosenten er sjelden interessant, fordi det jo ikke forsvinner sukker under kokinga. Den vil altså være lik meskeeffektiviteten. (Skummer du under oppkok, vil du riktignok fjerne litt sukker, men det er en helt betydningsløs mengde.)

Brygghuseffektivitet
Her er det snakk om hvor mye av sukkeret som er igjen når vørteren er kommet over i gjæringskaret. Velger du å ta med alt som er i kokekjelen, blir dette det samme som ferdig vørter-effektiviteten, som igjen er den samme som meskeeffektiviteten. Velger du derimot å ikke ta med bunnfallet, reduserer du brygghuseffektiviten.

I det siste tilfellet er det nødvendig å vite hvor mye som typisk blir igjen i kokekjelen din dersom du vil kunne beregne deg fram til en bestemt mengde vørter å sette til gjæring. Her er effektivitetsprosenten nokså uinteressant, det er det volumet du må eventuelt må kalkulere med går tapt, som du har nytte av å kjenne.

Oppsummering av temaet "effektivitet"
Når det snakkes om effektivitet uten at det presiseres hvilken form for effektivitet det er snakk om, er det antakelig meskeeffektivitet som menes. Og meskeefektivitetsprosenten er den eneste det har direkte praktisk betydning å kjenne til, fordi den er en verdi du trenger å ha når du skal beregne hvor mye malt (og andre gjærbare råvarer) du trenger, f.eks ved hjelp av denne enkle kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ . Der må du nemlig legge inn meskeeffektivitetsprosenten din i feltet "Efficiency".

Mange bruker mer omfattende oppskriftskalkulatorer, men alle krever at du kjenner effektiviteten din.

Til slutt: Høy effektivitetsprosent kan lett bli en "skrytefaktor". Men det kan være skummelt å prøve å presse effektiviteten opp med alle midler, fordi det kan gå ut over kvaliteten på ølet. Du skal ikke nødvendigvis tyne alt sukkeret ut av masken, for da øker du faren for å få med unødige mengder garvestoffer. Og det er kanskje ikke det beste å ta med alt bunnfallet til gjæring - sjøl om det er diskutabelt hvor ille det er.

Og dessuten: Høy effektivitet er først og fremst et resultat av enkle valg du gjør, og ikke av "dyktighet". Du vil få lav effektivitet om du velger å ikke skylle, men du er ikke en dårligere brygger av den grunn. Du bør riktignok bekymre deg om effektiviteten din hvis du mener den er lavere enn den burde være, for da er den et tegn på at noe bør endres på, men ellers er ikke effektivitet noe annet enn noe du bør kjenne til fordi det er praktisk nyttig å kjenne den.

Bruk av effektivitetskakulatoren
Kalkulatoren lar deg beregne alle de fire formene for effektivitet vi har gått gjennom ovenfor. Du velger først hvillken form for effektivitet du vil finne, som regel meskeeffektivitet (pre boil). Så legger du inn volumet, og når det gjelder meskeeffektivitet, så er det det volumet du har til kok det er snakk om. (OBS! Vær klar over at det er volum ved romtemperatur det er snakk om. Volumet er 4% større når det koker.) . Neste rubrikk ("Gravity measurement") er for egenvekta (SG) til vørteren. (OBS! Målt ved romtemperatur hvis du bruker hydrometer.) Så legger du inn mengden av de ulike maltsortene i oppskrifta, og trykker på "update". (Har du mer enn 6 maltsorter, får du opp flere felt gjennom å trykke på "add".)

At du må kjenne oppskrifta for å få ei nøyaktig beregning av effektiviteten din, er et argument for ikke å kjøpe sett som ikke gir deg ei detaljert oppskrift. Men om du bare får oppgitt samla vekt og en oversikt over de malttypene som er brukt, kan du likevel komme fram til et noenlunde greit resultat ved å legge inn en omtrentlig prosent av et basismalt, f.eks. pale malt og av et gjennomsnittlig spesialmalt, som crystal 70.

Kalkulatoren har forøvrig greie instrukser i underkant.

Beregning av vannmengde
For å komme fram til meskeeffektiviteten din, må du gjennom litt prøving og feiling. Men ta som utgangspunkt at du vil tape 1 liter væske pr. kilo malt du bruker. Dette er det som vil bli igjen i masken (maltrestene) etter tapping og skylling. Så må du eventuelt, hvis systemet ditt har dødrom, beregne et ekstra tap for dette.

Eksempel: Du skal ha 30 liter til kok, og oppskrifta har 5 kg malt. Da trenger du å starte med 35 liter vann + det du eventuelt mister til dødrommet hvis du har det.

Hvor mye vil du så sitte igjen med til slutt?

La oss si du skal koke en time, og at du koker bort 4 liter i timen, som er nokså vanlig. Da har du 26 liter vørter i kjelen når kokinga er ferdig.

Nå kan du velge om du vil ha med bunnfallet ("trub" på engelsk) eller ikke. Tar du det med, får du 26 liter i gjæringskaret, og velger du å bare ta med klar vørter, blir det 3-4 liter mindre. Da sitter du igjen med 22-23 liter til gjæring. Men i det første tilfellet må du regne med et større svinn i form av bunnfall i gjæringskaret, så forskjellen blir ikke veldig stor helt til slutt likevel. Tar du bare med klar vørter, kan du beregne et tap på ca. en liter, mens du får minst det dobbelte om du har tatt med bunnfallet fra kokinga.

Det bunnfallet du eventuelt lar bli igjen i kokekjelen, kan du helle over i et dertil egna kar (godt reingjort og desinfisert!), og la stå til neste dag. Da kan du dekantere en liter eller to med klar vørter, som kan brukes til å sette en starter på, om du driver med sånt. Så sparer du noen kroner der, for tørrmalt er dyrt.
 
Sist redigert:

Eramik

Norbrygg-medlem
Litt usikker på dette er riktig tråd å poste i. Men prøver i verste fall får vi flytte om jeg har bommet på trådens intensjon Finn.

Jeg har slitt med å ha en stabil effektivitet. Den har variert mellom 60 og 80%, kanskje ikke overraskende for en nybegynner. Jeg har prøvd mye forskjellig kontinuerlig skylling, partiskylling, med og uten silbunn/ maltspann.

Jeg har nå lagt diverse faktorer inn i et regneark, det som ser ut til å påvirke klart mest er maltmengden. BB30a har en maks grense på 8 og 9 kg. Passerer jeg 7 kg synker effektiviteten dramatisk.

Pr. nå opererer jeg med 75% brygghuseffektivitet på brygg med ca 5 kg korn. Jeg har lagt meg på 70% på brygg med 7-8 kg. Dette er for høyt med vanlig mesk i en omgang og partiskylling.

Best utbytte har jeg hatt rundt 5 kg. Første de siste gangene har jeg hatt en metodikk som enklere lar meg sjekke hvordan eventuelle faktorer påvirker effektiviteten.

Jeg har en annen plass sett noen foreslå lengre mesketid for å øke effektiviteten, mens @Holmentoppen har en lengre artikkel om dobbelmesking. Hvor lenge er det smart å meske om jeg skal meske lenger? Ved dobbelmesking er det 2x60 min som gjelder? Det kan muligens være et alternativ
 

BryggePer

Norbrygg-medlem
Effektiviteten du beskriver med maltmengden er da ikke så ille, men det er greit å ha forutsigbare tall.

Kanskje du trenger ulike effektiviteter. I Beersmith har jeg flere profiler på oppsettet mitt. Vanlig styrke, medium styrke (80-100) og høy styrke (over 100) pluss profiler som tar hensyn til ulik avdamping på vinterstid.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Kan også være greit å legge inn fast meskeeffektivitet istedefor brygghus, den bør være mer stabil
Andre gang jeg brygger på nytt oppsett nå, og jeg måtte igjen justere effektiviteten litt til neste gang. Denne gang litt ned :(:)
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Litt usikker på dette er riktig tråd å poste i. Men prøver i verste fall får vi flytte om jeg har bommet på trådens intensjon Finn.

Jeg har slitt med å ha en stabil effektivitet. Den har variert mellom 60 og 80%, kanskje ikke overraskende for en nybegynner. Jeg har prøvd mye forskjellig kontinuerlig skylling, partiskylling, med og uten silbunn/ maltspann.

Jeg har nå lagt diverse faktorer inn i et regneark, det som ser ut til å påvirke klart mest er maltmengden. BB30a har en maks grense på 8 og 9 kg. Passerer jeg 7 kg synker effektiviteten dramatisk.

Pr. nå opererer jeg med 75% brygghuseffektivitet på brygg med ca 5 kg korn. Jeg har lagt meg på 70% på brygg med 7-8 kg. Dette er for høyt med vanlig mesk i en omgang og partiskylling.

Best utbytte har jeg hatt rundt 5 kg. Første de siste gangene har jeg hatt en metodikk som enklere lar meg sjekke hvordan eventuelle faktorer påvirker effektiviteten.

Jeg har en annen plass sett noen foreslå lengre mesketid for å øke effektiviteten, mens @Holmentoppen har en lengre artikkel om dobbelmesking. Hvor lenge er det smart å meske om jeg skal meske lenger? Ved dobbelmesking er det 2x60 min som gjelder? Det kan muligens være et alternativ
Dobbeltmesking er en velprøvd metode som fungerer godt. 60+60 minutter er effektivt. Men noen ganger er øl med mye malt og høy OG såpass spesielle at jeg heller brygger en litt mindre batch – typisk 60-70 % av en normalbatch. Trenger ikke alltid 23 liter imperial stout ;) Da passer den godt i en 15 liters gjæringsbøtte også.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Dobbeltmesking er en velprøvd metode som fungerer godt. 60+60 minutter er effektivt. Men noen ganger er øl med med mye malt og høy OG såpass spesielle at jeg heller brygger en litt mindre batch – typisk 60-70 % av en normalbatch. Trenger ikke alltid 23 liter imperial stout ;) Da passer den godt i en 15 liters gjæringsbøtte også.

Er det ikke noe som heter "brew big, brew strong"
Bedre med 50 liter Imperial Stout i kjellern enn Neipa spør du meg
 

Steinar Huneide

Norbrygg-medlem
Men noen ganger er øl med mye malt og høy OG såpass spesielle at jeg heller brygger en litt mindre batch – typisk 60-70 % av en normalbatch. Trenger ikke alltid 23 liter imperial stout ;) Da passer den godt i en 15 liters gjæringsbøtte også.
Dette praktiserer jeg også, kutter batch størrelsen med en tredjedel. Stikker fingern i jorda og innrømmer at jeg ikke behøver mengder av 10%+ øl av samme sort. Levra er nok enig.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Dette praktiserer jeg også, kutter batch størrelsen med en tredjedel. Stikker fingern i jorda og innrømmer at jeg ikke behøver mengder av 10%+ øl av samme sort. Levra er nok enig.
Ja, en av de neste batchene blir W12. Har hatt flaskene fra forrige batch så lenge at ølet bar preg av lang lagring. Det blir en 15-liters denne gangen.
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Jeg brygger stort sett 12 -18 liter uansett. Måten jeg løser det på er maltekstrakt. Som sagt , heller 18 liter Baltisk Porter enn Wit eller IPA
Brygger aldri mer enn 15 liter IPA
 

Finn Berger

Moderator
Litt usikker på dette er riktig tråd å poste i. Men prøver i verste fall får vi flytte om jeg har bommet på trådens intensjon Finn.

Jeg har slitt med å ha en stabil effektivitet. Den har variert mellom 60 og 80%, kanskje ikke overraskende for en nybegynner. Jeg har prøvd mye forskjellig kontinuerlig skylling, partiskylling, med og uten silbunn/ maltspann.

Jeg har nå lagt diverse faktorer inn i et regneark, det som ser ut til å påvirke klart mest er maltmengden. BB30a har en maks grense på 8 og 9 kg. Passerer jeg 7 kg synker effektiviteten dramatisk.

Pr. nå opererer jeg med 75% brygghuseffektivitet på brygg med ca 5 kg korn. Jeg har lagt meg på 70% på brygg med 7-8 kg. Dette er for høyt med vanlig mesk i en omgang og partiskylling.

Best utbytte har jeg hatt rundt 5 kg. Første de siste gangene har jeg hatt en metodikk som enklere lar meg sjekke hvordan eventuelle faktorer påvirker effektiviteten.

Jeg har en annen plass sett noen foreslå lengre mesketid for å øke effektiviteten, mens @Holmentoppen har en lengre artikkel om dobbelmesking. Hvor lenge er det smart å meske om jeg skal meske lenger? Ved dobbelmesking er det 2x60 min som gjelder? Det kan muligens være et alternativ
Absolutt riktig tråd. Det er fint at det kommer opp her, og temaet bør inn i artikkelen.

Det er litt uklart for meg om det er et konversjonseffektivtetsproblem eller et problem med skyllinga - eller eventuelt et problem med begge. Jeg skriver jo noe om det spesifikke problemet med skylling gjennom maltrør, nemlig at det kan være vanskelig å kontrollere gjennomstrømminga, men dette er noe litt annet.

Kan noen med en djupere forståelse for problematikken enn meg komme med innspill? Og et spørsmål: Er dette et felles problem for alle bryggemaskiner?
 

Eramik

Norbrygg-medlem
Absolutt riktig tråd. Det er fint at det kommer opp her, og temaet bør inn i artikkelen.

Det er litt uklart for meg om det er et konversjonseffektivtetsproblem eller et problem med skyllinga - eller eventuelt et problem med begge. Jeg skriver jo noe om det spesifikke problemet med skylling gjennom maltrør, nemlig at det kan være vanskelig å kontrollere gjennomstrømminga, men dette er noe litt annet.

Kan noen med en djupere forståelse for problematikken enn meg komme med innspill? Og et spørsmål: Er dette et felles problem for alle bryggemaskiner?
Jeg skal i framtiden forsøke å huske å legge inne Konversjonseffektivitet (måles før skylling?) og meskeeffektivitet (måles før kok?) i tillegg til brygghuseffektivitet i regnearket.

Sammen med pH, knusing, skylling og annet. Forhåpentligvis gir det meg noen svar etterhvert.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg skal i framtiden forsøke å huske å legge inne Konversjonseffektivitet (måles før skylling?) og meskeeffektivitet (måles før kok?) i tillegg til brygghuseffektivitet i regnearket.

Sammen med pH, knusing, skylling og annet. Forhåpentligvis gir det meg noen svar etterhvert.
Konversjonseffektiviteten måles før skylling, ja. Legg inn meskevannssvolumet under volume (altså ikke det totale vannvolumet) i kalkulatoren jeg har lenka til, og den SG'en som vørteren har når du har meska ferdig.
 

Steinar Huneide

Norbrygg-medlem
Jeg skal i framtiden forsøke å huske å legge inne Konversjonseffektivitet (måles før skylling?) og meskeeffektivitet (måles før kok?) i tillegg til brygghuseffektivitet i regnearket.

Sammen med pH, knusing, skylling og annet. Forhåpentligvis gir det meg noen svar etterhvert.
Samtidig kan du holde en annen tanke i hodet. "Less is more". Gjør du som nedenfor kan jeg nærmest garantere deg 80% meskeeffektivitet opp til rundt 6 kg i en BB30a.
  1. Sjekk at malten er greit nok knust, og mesk inn slik alle klumper er rørt ut og det er jevn temperatur i mesken. Ikke bruk temp i displayet men eksternt termometer. Reduser effekt til maks 30-40% så du unngår at det svir seg over varmeelementet.
  2. La stå i fred og ro ved 60 minutter på 65C, eller 90 minutter på 62-65C, kanskje et steg på rundt 70C først etter hoved meskesteget kan du starte sirkulering/vorlauf.
  3. Før løfting av maltrøret, kan du røre om i øverste 3/4 av malten. La maltsenga stå fem minutter for å sette seg før du løfter maltrøret, la alt renne av før du starter skyllinga. Har du f. eks. 20 liter meskevann og fem kilo malt, så skal du ha 16 liter i kjelen din når alt er rent av malten i maltrøret (5 * 0.8 = 4 liter absorbert i malten). Da veit du at du kan begynne å skylle.

Effektiviteten måler du da med en prøve fra krana etter at du har kokt i ti minutter. Husk å redusere volumet som du regner effektivitet med 5% for å få riktig resultat siden kokende væske ekspanderer.
 

MonoBryggeriet

Norbrygg-medlem
Absolutt riktig tråd. Det er fint at det kommer opp her, og temaet bør inn i artikkelen.

Det er litt uklart for meg om det er et konversjonseffektivtetsproblem eller et problem med skyllinga - eller eventuelt et problem med begge. Jeg skriver jo noe om det spesifikke problemet med skylling gjennom maltrør, nemlig at det kan være vanskelig å kontrollere gjennomstrømminga, men dette er noe litt annet.

Kan noen med en djupere forståelse for problematikken enn meg komme med innspill? Og et spørsmål: Er dette et felles problem for alle bryggemaskiner?
Kan hive meg på å si at jeg opplever litt det samme på min BM20. Jeg brygger med det lille maltrøret som er oppgitt til 3kg malt. Opp mot 3 kg eller litt mer synker effektiviteten med kanskje 5%. Brygger jeg med litt over 2kg øker effektiviteten med 2-3%. Normalt brygger jeg med 2,5 - 2,9 kilo, og da er effektiviteten den samme. Drøyt 80% meskeeffektivitet med ferdig kvernet malt fra bryggselv Oslo.
 

Forvirret

Norbrygg-medlem
Ikke ofte jeg får noe særlig bra effektivitet. Det må i såfall være noe med OG rundt 1.050

En ipa i går hadde disse tallene.
16,3kg malt, 34,5l vann til mesking (50 l kjele), skyllet med vel 20l første runde og ca 15 i runde to. Partiskyllet.
Fikk ikke plass til de siste 3l i 60 liters kokekjele, så disse ble tømt i etterhvert som det ble plass.
Brukte tre timer på mesking og skylling, og det fikk renne bra av seg for jeg måtte ta en pause en time eller to
før jeg kunne koke opp.
Etter kok, 52l i kjelen med OG 1.064.
46l ren vørter og 1l grums i bøttene. 1/2kg humle gikk med.
Beercalc sier 65% effektivitet, forventet noe slikt.

-Jodflaska tror jeg har slått lag med ph-meteret. Men hvor disse er, er det ingen som vet:)
 

Eramik

Norbrygg-medlem
Samtidig kan du holde en annen tanke i hodet. "Less is more". Gjør du som nedenfor kan jeg nærmest garantere deg 80% meskeeffektivitet opp til rundt 6 kg i en BB30a.
  1. Sjekk at malten er greit nok knust, og mesk inn slik alle klumper er rørt ut og det er jevn temperatur i mesken. Ikke bruk temp i displayet men eksternt termometer. Reduser effekt til maks 30-40% så du unngår at det svir seg over varmeelementet.
  2. La stå i fred og ro ved 60 minutter på 65C, eller 90 minutter på 62-65C, kanskje et steg på rundt 70C først etter hoved meskesteget kan du starte sirkulering/vorlauf.
  3. Før løfting av maltrøret, kan du røre om i øverste 3/4 av malten. La maltsenga stå fem minutter for å sette seg før du løfter maltrøret, la alt renne av før du starter skyllinga. Har du f. eks. 20 liter meskevann og fem kilo malt, så skal du ha 16 liter i kjelen din når alt er rent av malten i maltrøret (5 * 0.8 = 4 liter absorbert i malten). Da veit du at du kan begynne å skylle.

Effektiviteten måler du da med en prøve fra krana etter at du har kokt i ti minutter. Husk å redusere volumet som du regner effektivitet med 5% for å få riktig resultat siden kokende væske ekspanderer.
Gjør alt dette allerede etter mye surr tidligere (lang tråd på BB forumet). Legg til at jeg har ett liggeunderlag rundt kjelen og en tykk arbeidsjakke over lokket. Rører en gang rundt 30 minutter, kanskje jeg skal slutte med en også? Rører godt en gang i øverste del av mesken ved slutt, kjører så pumpa i det jeg kaller utmesk, som kun er ca 10 minutter mens jeg lar mesken sette seg før tapping. Jeg vet ikke om dette er nødvendig ved partiskylling.

Løfter ikke maltrøret siden jeg partiskyller :) .
 

Steinar Huneide

Norbrygg-medlem
Gjør alt dette allerede
Prosessen din høres for meg riktig ut. Kverner du sjøl? Ellers må vel variasjonene du opplever elimineres ned mot at det er varierende utbytte etter mengde malt og vørterstyrke. Ser at jeg har svart ganske lignende der i den andre tråden også. Av og til bommer man, og det må jo regnes med litt variasjon etter råvarene man bruker også.
 

Eramik

Norbrygg-medlem
Prosessen din høres for meg riktig ut. Kverner du sjøl? Ellers må vel variasjonene du opplever elimineres ned mot at det er varierende utbytte etter mengde malt og vørterstyrke. Ser at jeg har svart ganske lignende der i den andre tråden også. Av og til bommer man, og det må jo regnes med litt variasjon etter råvarene man bruker også.
Har nettopp begynt å kverne selv. Kondisjonerer med 0,9 åpning.
1. gang like under 60%. 6kg 50/50 pils og hvete. Mesket 60 min på 65°
2. gang over 80%. 5kg 100% pils. Steg mesk 62° 40 min og 72° i 20 min.
3. gang litt over 62%. 8kg 85% pils. 60 min på 65°

Kan se på meskeeffektiviteten senere, men det er knyttet usikkerhet til tallene målt med et litt upålitelig digitalt refraktormeter (men det pleier å være noenlunde i nærheten). Brygger ute som kan påvirke fordamping.
 

Steinar Huneide

Norbrygg-medlem
det er knyttet usikkerhet til tallene målt med et litt upålitelig digitalt refraktormeter
Det kan jo hende at hunden ligger begravet her. Jeg har et alla france refraktometer som jeg opplever at er ganske nøyaktig, men det fordrer at flaten jeg drypper vørteren på er rein. Har jeg ikke rengjort flaten godt nok fra preboil SG til jeg skal måle OG, så får jeg en lav måling. Litt svak starsan på papiret og tørker av, så er det ofte 5-6 poeng opp, og det blir bekrefta med hydrometer.
 
Topp