Finn Berger
Moderator
Ofte dukker det opp spørsmål om effektivitet fra ferske bryggere. Dette er ei litt grundigere utgreiing enn det det er praktisk å gi i en vanlig tråd, forhåpentligvis til glede for dem som vil spandere litt tid på å sette seg inn i temaet.
I Nils Arne Eggen'sk ånd: Vennligst kom med kommentarer og forslag til forbedringer
.
Effektivitet
Du skal ikke ha holdt på lenge med hjemmebrygging før du støter på begrepet "effektivitet" - eller før du opplever problemer som har med effektiviteten din å gjøre.
Effektiviteten uttrykkes alltid som en prosent, og den sier, enkelt forklart, noe om hvor mye øl du får ut av maltet ditt. Og det å kjenne effektiviteten i ditt bryggeri er særdeles nyttig, fordi det gir deg grunnlag for å beregne hvor mye malt du trenger for å få en bestemt mengde øl med en bestemt styrke - eller i alle fall med en bestemt OG.
Brygger du med ølsett, får du ferdig oppveid malt. De som lager settet, forutsetter en bestemt effektivitet, men det er jo ikke sikkert at det er den samme som du har i ditt bryggeri, og det skaper lett frustrasjon. Men kjenner du effektivitetsprosenten din, kan du justere vannmengden slik at du får et øl som har den riktige styrken. Er effektiviteten din lavere enn det settet forutsetter, bruker du mindre vann, og får mindre øl, og er den høyere, bruker du mer vann og får mer øl. Begge deler kan være litt kjedelig, men du veit i alle fall hvor mye du får og hvorfor. Du kan sjølsagt også velge å brygge ølet sterkere eller svakere, og altså justere alkoholprosenten i stedet for volumet.
Forutsetninga for å kjenne effektivitetsprosenten din er at du faktisk har en stabil effektivitet. Du må altså sørge for at du går fram på den samme måten hver gang du brygger. Det viktigste her er måten du skyller på når meskinga er ferdig og du skal ha ut vørteren din fra mesken. Men det er generelt lurt å lære seg faste rutiner for alle ledd i prosessen, fordi alle ledd kan påvirke resultatet i større eller mindre grad.
Har du styr på dette, kan du legge inn oppskrifta i denne kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ , og få ut effektiviteten din på en enkel måte. Men før vi sier noe mer om bruken av den, må vi gå nærmere inn på effektivitetsbegrepet. Det finnes nemlig flere måter å se på effektiviteten på, og vi må alltid vite hvilken av dem vi snakker om - sjøl om det som regel bare er en av dem som er aktuell.
Ei grundig - og litt mer nerdete - utgreiing om effektivitet finner du her: http://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency
Konversjonseffektivitet
Når vi mesker, omdannes stivelsen i maltet til ulike sukkerarter, og den første formen for effektivitet dreier seg om hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få ut av stivelsen. Dette kaller vi for konversjonseffektivitet (konversjon = omdanning). Den påvirkes først og fremst av mesketid og mesketemperatur, men også til en viss grad av pH i mesken, av hvor fint vi har knust maltet, og av mesketjukkelsen. Men om vi holder oss innafor de vanlige anbefalte verdiene når det gjelder disse faktorene, bør vi ikke ha problemer med å komme opp mot 100%. Det er altså sjelden her vi får problemer. Det kan likevel skje at maltet ikke er godt nok knust, sånn at enzymene ikke får tilgang til all stivelsen i maltet, og det kan gi betydelige utslag. Så om du får dårlig effektivitet, er det en mulig årsak som du bør sjekke ut.
Noen påstår at kontinuerlig sirkulering av vørteren under meskinga ved hjelp av pumpe er viktig for å få best mulig effektivitet, men det stemmer ikke. Man bør nok røre noen ganger, men sirkuleringa er først og fremst en måte å holde jevn temperatur på.
Mistenker du at konversjonseffektiviteten din er dårlig, kan du - i tillegg til kalkulatoren til Brewersfriend - ha nytte av en tabell i Braukaiser-artikkelen det er lenka til ovenfor. Skroll ned til Coversion efficiency, så finner du den. Det kan være greit å ha sjekka konversjonseffektiviteten noen ganger, og gjerne i brygg med ulik OG, for å vite i hvilken grad den påvirker meskeeffektiviteten.
Meskeeffektivitet
Den neste formen for effektivitet er meskeeffektiviteten. Den forteller hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få med oss over til kokinga. Det er denne formen for effektivitet det som regel refereres til når det snakkes om effektivitet, og det er den som er mest avgjørende for hvor mye øl vi får ut av maltet. Og det er også her det oftest oppstår problemer.
Siden konversjonseffektiviteten sjelden gir problemer, er det måten vi skyller ut sukkeret av mesken på, som er avgjørende for meskeeffektiviteten. (Vi kunne derfor snakke om skylleeffektivitet, også.) Vi skal gå litt grundigere inn på det.
For det første er det avgjørende hvilken av de vanlige hovedteknikkene vi bruker. Den enkleste er å meske med hele vannmengden vi skal bruke, og så bare tappe ut uten å gjøre noe mer. Det er strengt tatt ingen skylleteknikk, siden vi jo nettopp ikke skyller (Det heter da også "no sparge" - ingen skylling - på engelsk). Her blir effektiviteten lav, siden mye av sukkeret blir igjen i maltrestene i kjelen ("masken"). Mer effektivt er partiskylling ("batch sparging" på engelsk). Vi mesker, tapper ut, og fyller på nytt vann. Så rører vi godt rundt, venter noen minutter, og tapper ut på nytt. (Kan gjentas flere ganger, men det er ikke så vanlig.) Dette gir god effektivitet, kanskje 10 prosentpoeng bedre enn ingen skylling.
Mest effektivt er kontinuerlig skylling ("fly sparging" på engelsk). Her tapper du sakte ut vørteren samtidig som du tilfører skyllevann på toppen av mesken hele tida i samme tempo som du tapper ut. Når du tapper sakte, får skyllevannet og den sukkerholdige vørteren god tid til å blande seg, sånn at sukkeret vaskes effektivt ut. Tilførselen av skyllevannet må dessuten gjøres forsiktig, slik at du ikke forstyrrer maltsenga. Det kan ellers oppstå kanaler slik at vannet mer eller mindre renner rett gjennom. Da får du svært dårlig skylleeffekt, og mye av sukkeret vil bli igjen i masken (maltavfallet). Men om du tapper sakte, og tilfører skyllevannet uten å forstyrre maltsenga, får du svært god meskeeffektivitet, ca. 5 prosentpoeng bedre enn med partiskylling.
Svært mange (de fleste?) brygger nå med bryggemaskiner, og de forutsetter kontinuerlig skylling. Men mens du med en vanlig kjele med kran har enkel kontroll med tappehastigheten ved hjelp av krana, er det mer kinkig når du skal skylle gjennom et maltrør. Her får du lett for rask gjennomstrømming, og dermed dårlig effektivitet. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i hvordan du kan påvirke gjennomstrømminga på den maskinen du har. Alle bryggemaskiner kan gi god effektivitet om de brukes riktig.
I tillegg til valg av skyllemetode, påvirker utstyret ditt også meskeeffektiviteten. Vi får alltid et uunngåelig tap av sukker fordi noe av vørteren blir igjen i masken, og sjøl om vi skyller godt, vil den inneholde noe sukker. Det blir igjen ca 1 liter vørter pr. kilo malt, eller litt i underkant. Men i tillegg kan du ha du et visst tap fordi systemet ditt har et dødrom under falskbunn/maltrist som du ikke får tappet ut. Det blir altså igjen litt vørter i kjelen etter tappinga med et slikt system, i tillegg til det som masken absorberer og holder på. Om du brygger BIAB eller med maskin, vil du ikke ha dette svinnet, fordi du koker i den samme kjelen du mesker i uten å tappe ut.
Et enkelt knep for få litt mer vørter ut av masken, er å klemme ut det du kan av den. Tidligere var man bekymra for at det kunne gi mer tannin (garvesyre), men det er det lite som tyder på at det gjør. Så klem i vei om du føler for det. Men effekten er ikke veldig stor.
Skyllinga er altså den klart viktigste enkeltfaktoren når det gjelder påvirkning på effektiviten din, og om du mener du får unødig lav effektivitet, er det den du først bør se på - kanskje sammen med knusingsgraden.
Vær klar over at effektivitetsprosenten vil synke når du brygger sterkere øl. Det er en effekt du ikke kan påvirke. Den er en logisk følge av at du bruker mer malt, og at det dermed blir et prosentvis større svinn i form av sukkerholdig væske som blir igjen i masken. I følge John Palmer i How to Brew vil effektiviteten minske med ca. 2,5% for hvert femte egenvektspoeng du øker vørterstyrken med. Har du en effektivitet på 80% når du brygger et øl med OG på 1.050, vil effektiviteten synke til 77,5% når du øker styrken til 1.055, og til 75% når du øker videre til 1.060. (Min erfaring er at dette stemmer ganske bra. Men du må finne ut om det gjør det på ditt system.)
Ferdig vørter-effektivitet
Jeg kommer ikke på noe bedre begrep på norsk for denne formen for effektivitet. På engelsk heter det "ending kettle-efficiency". Den forteller deg hvor mye av sukkeret som er i behold når du er ferdig med å koke, men før du tapper. Denne prosenten er sjelden interessant, fordi det jo ikke forsvinner sukker under kokinga. Den vil altså være lik meskeeffektiviteten. (Skummer du under oppkok, vil du riktignok fjerne litt sukker, men det er en helt betydningsløs mengde.)
Brygghuseffektivitet
Her er det snakk om hvor mye av sukkeret som er igjen når vørteren er kommet over i gjæringskaret. Velger du å ta med alt som er i kokekjelen, blir dette det samme som ferdig vørter-effektiviteten, som igjen er den samme som meskeeffektiviteten. Velger du derimot å ikke ta med bunnfallet, reduserer du brygghuseffektiviten.
I det siste tilfellet er det nødvendig å vite hvor mye som typisk blir igjen i kokekjelen din dersom du vil kunne beregne deg fram til en bestemt mengde vørter å sette til gjæring. Her er effektivitetsprosenten nokså uinteressant, det er det volumet du må eventuelt må kalkulere med går tapt, som du har nytte av å kjenne.
Oppsummering av temaet "effektivitet"
Når det snakkes om effektivitet uten at det presiseres hvilken form for effektivitet det er snakk om, er det antakelig meskeeffektivitet som menes. Og meskeefektivitetsprosenten er den eneste det har direkte praktisk betydning å kjenne til, fordi den er en verdi du trenger å ha når du skal beregne hvor mye malt (og andre gjærbare råvarer) du trenger, f.eks ved hjelp av denne enkle kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ . Der må du nemlig legge inn meskeeffektivitetsprosenten din i feltet "Efficiency".
Mange bruker mer omfattende oppskriftskalkulatorer, men alle krever at du kjenner effektiviteten din.
Til slutt: Høy effektivitetsprosent kan lett bli en "skrytefaktor". Men det kan være skummelt å prøve å presse effektiviteten opp med alle midler, fordi det kan gå ut over kvaliteten på ølet. Du skal ikke nødvendigvis tyne alt sukkeret ut av masken, for da øker du faren for å få med unødige mengder garvestoffer. Og det er kanskje ikke det beste å ta med alt bunnfallet til gjæring - sjøl om det er diskutabelt hvor ille det er.
Og dessuten: Høy effektivitet er først og fremst et resultat av enkle valg du gjør, og ikke av "dyktighet". Du vil få lav effektivitet om du velger å ikke skylle, men du er ikke en dårligere brygger av den grunn. Du bør riktignok bekymre deg om effektiviteten din hvis du mener den er lavere enn den burde være, for da er den et tegn på at noe bør endres på, men ellers er ikke effektivitet noe annet enn noe du bør kjenne til fordi det er praktisk nyttig å kjenne den.
Bruk av effektivitetskakulatoren
Kalkulatoren lar deg beregne alle de fire formene for effektivitet vi har gått gjennom ovenfor. Du velger først hvillken form for effektivitet du vil finne, som regel meskeeffektivitet (pre boil). Så legger du inn volumet, og når det gjelder meskeeffektivitet, så er det det volumet du har til kok det er snakk om. (OBS! Vær klar over at det er volum ved romtemperatur det er snakk om. Volumet er 4% større når det koker.) . Neste rubrikk ("Gravity measurement") er for egenvekta (SG) til vørteren. (OBS! Målt ved romtemperatur hvis du bruker hydrometer.) Så legger du inn mengden av de ulike maltsortene i oppskrifta, og trykker på "update". (Har du mer enn 6 maltsorter, får du opp flere felt gjennom å trykke på "add".)
At du må kjenne oppskrifta for å få ei nøyaktig beregning av effektiviteten din, er et argument for ikke å kjøpe sett som ikke gir deg ei detaljert oppskrift. Men om du bare får oppgitt samla vekt og en oversikt over de malttypene som er brukt, kan du likevel komme fram til et noenlunde greit resultat ved å legge inn en omtrentlig prosent av et basismalt, f.eks. pale malt og av et gjennomsnittlig spesialmalt, som crystal 70.
Kalkulatoren har forøvrig greie instrukser i underkant.
Beregning av vannmengde
For å komme fram til meskeeffektiviteten din, må du gjennom litt prøving og feiling. Men ta som utgangspunkt at du vil tape 1 liter væske pr. kilo malt du bruker. Dette er det som vil bli igjen i masken (maltrestene) etter tapping og skylling. Så må du eventuelt, hvis systemet ditt har dødrom, beregne et ekstra tap for dette.
Eksempel: Du skal ha 30 liter til kok, og oppskrifta har 5 kg malt. Da trenger du å starte med 35 liter vann + det du eventuelt mister til dødrommet hvis du har det.
Hvor mye vil du så sitte igjen med til slutt?
La oss si du skal koke en time, og at du koker bort 4 liter i timen, som er nokså vanlig. Da har du 26 liter vørter i kjelen når kokinga er ferdig.
Nå kan du velge om du vil ha med bunnfallet ("trub" på engelsk) eller ikke. Tar du det med, får du 26 liter i gjæringskaret, og velger du å bare ta med klar vørter, blir det 3-4 liter mindre. Da sitter du igjen med 22-23 liter til gjæring. Men i det første tilfellet må du regne med et større svinn i form av bunnfall i gjæringskaret, så forskjellen blir ikke veldig stor helt til slutt likevel. Tar du bare med klar vørter, kan du beregne et tap på ca. en liter, mens du får minst det dobbelte om du har tatt med bunnfallet fra kokinga.
Det bunnfallet du eventuelt lar bli igjen i kokekjelen, kan du helle over i et dertil egna kar (godt reingjort og desinfisert!), og la stå til neste dag. Da kan du dekantere en liter eller to med klar vørter, som kan brukes til å sette en starter på, om du driver med sånt. Så sparer du noen kroner der, for tørrmalt er dyrt.
I Nils Arne Eggen'sk ånd: Vennligst kom med kommentarer og forslag til forbedringer
.Effektivitet
Du skal ikke ha holdt på lenge med hjemmebrygging før du støter på begrepet "effektivitet" - eller før du opplever problemer som har med effektiviteten din å gjøre.
Effektiviteten uttrykkes alltid som en prosent, og den sier, enkelt forklart, noe om hvor mye øl du får ut av maltet ditt. Og det å kjenne effektiviteten i ditt bryggeri er særdeles nyttig, fordi det gir deg grunnlag for å beregne hvor mye malt du trenger for å få en bestemt mengde øl med en bestemt styrke - eller i alle fall med en bestemt OG.
Brygger du med ølsett, får du ferdig oppveid malt. De som lager settet, forutsetter en bestemt effektivitet, men det er jo ikke sikkert at det er den samme som du har i ditt bryggeri, og det skaper lett frustrasjon. Men kjenner du effektivitetsprosenten din, kan du justere vannmengden slik at du får et øl som har den riktige styrken. Er effektiviteten din lavere enn det settet forutsetter, bruker du mindre vann, og får mindre øl, og er den høyere, bruker du mer vann og får mer øl. Begge deler kan være litt kjedelig, men du veit i alle fall hvor mye du får og hvorfor. Du kan sjølsagt også velge å brygge ølet sterkere eller svakere, og altså justere alkoholprosenten i stedet for volumet.
Forutsetninga for å kjenne effektivitetsprosenten din er at du faktisk har en stabil effektivitet. Du må altså sørge for at du går fram på den samme måten hver gang du brygger. Det viktigste her er måten du skyller på når meskinga er ferdig og du skal ha ut vørteren din fra mesken. Men det er generelt lurt å lære seg faste rutiner for alle ledd i prosessen, fordi alle ledd kan påvirke resultatet i større eller mindre grad.
Har du styr på dette, kan du legge inn oppskrifta i denne kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/ , og få ut effektiviteten din på en enkel måte. Men før vi sier noe mer om bruken av den, må vi gå nærmere inn på effektivitetsbegrepet. Det finnes nemlig flere måter å se på effektiviteten på, og vi må alltid vite hvilken av dem vi snakker om - sjøl om det som regel bare er en av dem som er aktuell.
Ei grundig - og litt mer nerdete - utgreiing om effektivitet finner du her: http://braukaiser.com/wiki/index.php/Understanding_Efficiency
Konversjonseffektivitet
Når vi mesker, omdannes stivelsen i maltet til ulike sukkerarter, og den første formen for effektivitet dreier seg om hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få ut av stivelsen. Dette kaller vi for konversjonseffektivitet (konversjon = omdanning). Den påvirkes først og fremst av mesketid og mesketemperatur, men også til en viss grad av pH i mesken, av hvor fint vi har knust maltet, og av mesketjukkelsen. Men om vi holder oss innafor de vanlige anbefalte verdiene når det gjelder disse faktorene, bør vi ikke ha problemer med å komme opp mot 100%. Det er altså sjelden her vi får problemer. Det kan likevel skje at maltet ikke er godt nok knust, sånn at enzymene ikke får tilgang til all stivelsen i maltet, og det kan gi betydelige utslag. Så om du får dårlig effektivitet, er det en mulig årsak som du bør sjekke ut.
Noen påstår at kontinuerlig sirkulering av vørteren under meskinga ved hjelp av pumpe er viktig for å få best mulig effektivitet, men det stemmer ikke. Man bør nok røre noen ganger, men sirkuleringa er først og fremst en måte å holde jevn temperatur på.
Mistenker du at konversjonseffektiviteten din er dårlig, kan du - i tillegg til kalkulatoren til Brewersfriend - ha nytte av en tabell i Braukaiser-artikkelen det er lenka til ovenfor. Skroll ned til Coversion efficiency, så finner du den. Det kan være greit å ha sjekka konversjonseffektiviteten noen ganger, og gjerne i brygg med ulik OG, for å vite i hvilken grad den påvirker meskeeffektiviteten.
Meskeeffektivitet
Den neste formen for effektivitet er meskeeffektiviteten. Den forteller hvor mye av det mulige sukkerutbyttet vi klarer å få med oss over til kokinga. Det er denne formen for effektivitet det som regel refereres til når det snakkes om effektivitet, og det er den som er mest avgjørende for hvor mye øl vi får ut av maltet. Og det er også her det oftest oppstår problemer.
Siden konversjonseffektiviteten sjelden gir problemer, er det måten vi skyller ut sukkeret av mesken på, som er avgjørende for meskeeffektiviteten. (Vi kunne derfor snakke om skylleeffektivitet, også.) Vi skal gå litt grundigere inn på det.
For det første er det avgjørende hvilken av de vanlige hovedteknikkene vi bruker. Den enkleste er å meske med hele vannmengden vi skal bruke, og så bare tappe ut uten å gjøre noe mer. Det er strengt tatt ingen skylleteknikk, siden vi jo nettopp ikke skyller (Det heter da også "no sparge" - ingen skylling - på engelsk). Her blir effektiviteten lav, siden mye av sukkeret blir igjen i maltrestene i kjelen ("masken"). Mer effektivt er partiskylling ("batch sparging" på engelsk). Vi mesker, tapper ut, og fyller på nytt vann. Så rører vi godt rundt, venter noen minutter, og tapper ut på nytt. (Kan gjentas flere ganger, men det er ikke så vanlig.) Dette gir god effektivitet, kanskje 10 prosentpoeng bedre enn ingen skylling.
Mest effektivt er kontinuerlig skylling ("fly sparging" på engelsk). Her tapper du sakte ut vørteren samtidig som du tilfører skyllevann på toppen av mesken hele tida i samme tempo som du tapper ut. Når du tapper sakte, får skyllevannet og den sukkerholdige vørteren god tid til å blande seg, sånn at sukkeret vaskes effektivt ut. Tilførselen av skyllevannet må dessuten gjøres forsiktig, slik at du ikke forstyrrer maltsenga. Det kan ellers oppstå kanaler slik at vannet mer eller mindre renner rett gjennom. Da får du svært dårlig skylleeffekt, og mye av sukkeret vil bli igjen i masken (maltavfallet). Men om du tapper sakte, og tilfører skyllevannet uten å forstyrre maltsenga, får du svært god meskeeffektivitet, ca. 5 prosentpoeng bedre enn med partiskylling.
Svært mange (de fleste?) brygger nå med bryggemaskiner, og de forutsetter kontinuerlig skylling. Men mens du med en vanlig kjele med kran har enkel kontroll med tappehastigheten ved hjelp av krana, er det mer kinkig når du skal skylle gjennom et maltrør. Her får du lett for rask gjennomstrømming, og dermed dårlig effektivitet. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i hvordan du kan påvirke gjennomstrømminga på den maskinen du har. Alle bryggemaskiner kan gi god effektivitet om de brukes riktig.
I tillegg til valg av skyllemetode, påvirker utstyret ditt også meskeeffektiviteten. Vi får alltid et uunngåelig tap av sukker fordi noe av vørteren blir igjen i masken, og sjøl om vi skyller godt, vil den inneholde noe sukker. Det blir igjen ca 1 liter vørter pr. kilo malt, eller litt i underkant. Men i tillegg kan du ha du et visst tap fordi systemet ditt har et dødrom under falskbunn/maltrist som du ikke får tappet ut. Det blir altså igjen litt vørter i kjelen etter tappinga med et slikt system, i tillegg til det som masken absorberer og holder på. Om du brygger BIAB eller med maskin, vil du ikke ha dette svinnet, fordi du koker i den samme kjelen du mesker i uten å tappe ut.
Et enkelt knep for få litt mer vørter ut av masken, er å klemme ut det du kan av den. Tidligere var man bekymra for at det kunne gi mer tannin (garvesyre), men det er det lite som tyder på at det gjør. Så klem i vei om du føler for det. Men effekten er ikke veldig stor.
Skyllinga er altså den klart viktigste enkeltfaktoren når det gjelder påvirkning på effektiviten din, og om du mener du får unødig lav effektivitet, er det den du først bør se på - kanskje sammen med knusingsgraden.
Vær klar over at effektivitetsprosenten vil synke når du brygger sterkere øl. Det er en effekt du ikke kan påvirke. Den er en logisk følge av at du bruker mer malt, og at det dermed blir et prosentvis større svinn i form av sukkerholdig væske som blir igjen i masken. I følge John Palmer i How to Brew vil effektiviteten minske med ca. 2,5% for hvert femte egenvektspoeng du øker vørterstyrken med. Har du en effektivitet på 80% når du brygger et øl med OG på 1.050, vil effektiviteten synke til 77,5% når du øker styrken til 1.055, og til 75% når du øker videre til 1.060. (Min erfaring er at dette stemmer ganske bra. Men du må finne ut om det gjør det på ditt system.)
Ferdig vørter-effektivitet
Jeg kommer ikke på noe bedre begrep på norsk for denne formen for effektivitet. På engelsk heter det "ending kettle-efficiency". Den forteller deg hvor mye av sukkeret som er i behold når du er ferdig med å koke, men før du tapper. Denne prosenten er sjelden interessant, fordi det jo ikke forsvinner sukker under kokinga. Den vil altså være lik meskeeffektiviteten. (Skummer du under oppkok, vil du riktignok fjerne litt sukker, men det er en helt betydningsløs mengde.)
Brygghuseffektivitet
Her er det snakk om hvor mye av sukkeret som er igjen når vørteren er kommet over i gjæringskaret. Velger du å ta med alt som er i kokekjelen, blir dette det samme som ferdig vørter-effektiviteten, som igjen er den samme som meskeeffektiviteten. Velger du derimot å ikke ta med bunnfallet, reduserer du brygghuseffektiviten.
I det siste tilfellet er det nødvendig å vite hvor mye som typisk blir igjen i kokekjelen din dersom du vil kunne beregne deg fram til en bestemt mengde vørter å sette til gjæring. Her er effektivitetsprosenten nokså uinteressant, det er det volumet du må eventuelt må kalkulere med går tapt, som du har nytte av å kjenne.
Oppsummering av temaet "effektivitet"
Når det snakkes om effektivitet uten at det presiseres hvilken form for effektivitet det er snakk om, er det antakelig meskeeffektivitet som menes. Og meskeefektivitetsprosenten er den eneste det har direkte praktisk betydning å kjenne til, fordi den er en verdi du trenger å ha når du skal beregne hvor mye malt (og andre gjærbare råvarer) du trenger, f.eks ved hjelp av denne enkle kalkulatoren: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/ . Der må du nemlig legge inn meskeeffektivitetsprosenten din i feltet "Efficiency".
Mange bruker mer omfattende oppskriftskalkulatorer, men alle krever at du kjenner effektiviteten din.
Til slutt: Høy effektivitetsprosent kan lett bli en "skrytefaktor". Men det kan være skummelt å prøve å presse effektiviteten opp med alle midler, fordi det kan gå ut over kvaliteten på ølet. Du skal ikke nødvendigvis tyne alt sukkeret ut av masken, for da øker du faren for å få med unødige mengder garvestoffer. Og det er kanskje ikke det beste å ta med alt bunnfallet til gjæring - sjøl om det er diskutabelt hvor ille det er.
Og dessuten: Høy effektivitet er først og fremst et resultat av enkle valg du gjør, og ikke av "dyktighet". Du vil få lav effektivitet om du velger å ikke skylle, men du er ikke en dårligere brygger av den grunn. Du bør riktignok bekymre deg om effektiviteten din hvis du mener den er lavere enn den burde være, for da er den et tegn på at noe bør endres på, men ellers er ikke effektivitet noe annet enn noe du bør kjenne til fordi det er praktisk nyttig å kjenne den.
Bruk av effektivitetskakulatoren
Kalkulatoren lar deg beregne alle de fire formene for effektivitet vi har gått gjennom ovenfor. Du velger først hvillken form for effektivitet du vil finne, som regel meskeeffektivitet (pre boil). Så legger du inn volumet, og når det gjelder meskeeffektivitet, så er det det volumet du har til kok det er snakk om. (OBS! Vær klar over at det er volum ved romtemperatur det er snakk om. Volumet er 4% større når det koker.) . Neste rubrikk ("Gravity measurement") er for egenvekta (SG) til vørteren. (OBS! Målt ved romtemperatur hvis du bruker hydrometer.) Så legger du inn mengden av de ulike maltsortene i oppskrifta, og trykker på "update". (Har du mer enn 6 maltsorter, får du opp flere felt gjennom å trykke på "add".)
At du må kjenne oppskrifta for å få ei nøyaktig beregning av effektiviteten din, er et argument for ikke å kjøpe sett som ikke gir deg ei detaljert oppskrift. Men om du bare får oppgitt samla vekt og en oversikt over de malttypene som er brukt, kan du likevel komme fram til et noenlunde greit resultat ved å legge inn en omtrentlig prosent av et basismalt, f.eks. pale malt og av et gjennomsnittlig spesialmalt, som crystal 70.
Kalkulatoren har forøvrig greie instrukser i underkant.
Beregning av vannmengde
For å komme fram til meskeeffektiviteten din, må du gjennom litt prøving og feiling. Men ta som utgangspunkt at du vil tape 1 liter væske pr. kilo malt du bruker. Dette er det som vil bli igjen i masken (maltrestene) etter tapping og skylling. Så må du eventuelt, hvis systemet ditt har dødrom, beregne et ekstra tap for dette.
Eksempel: Du skal ha 30 liter til kok, og oppskrifta har 5 kg malt. Da trenger du å starte med 35 liter vann + det du eventuelt mister til dødrommet hvis du har det.
Hvor mye vil du så sitte igjen med til slutt?
La oss si du skal koke en time, og at du koker bort 4 liter i timen, som er nokså vanlig. Da har du 26 liter vørter i kjelen når kokinga er ferdig.
Nå kan du velge om du vil ha med bunnfallet ("trub" på engelsk) eller ikke. Tar du det med, får du 26 liter i gjæringskaret, og velger du å bare ta med klar vørter, blir det 3-4 liter mindre. Da sitter du igjen med 22-23 liter til gjæring. Men i det første tilfellet må du regne med et større svinn i form av bunnfall i gjæringskaret, så forskjellen blir ikke veldig stor helt til slutt likevel. Tar du bare med klar vørter, kan du beregne et tap på ca. en liter, mens du får minst det dobbelte om du har tatt med bunnfallet fra kokinga.
Det bunnfallet du eventuelt lar bli igjen i kokekjelen, kan du helle over i et dertil egna kar (godt reingjort og desinfisert!), og la stå til neste dag. Da kan du dekantere en liter eller to med klar vørter, som kan brukes til å sette en starter på, om du driver med sånt. Så sparer du noen kroner der, for tørrmalt er dyrt.
Sist redigert:
