Er det så interessant hva en hel del mellomeuropeiske bryggmestere hypotetisk ville ha gjort? Jeg er mer interessert i hva du har å si til det konkrete eksperimentet, bortsett fra å avvise det som tull fordi konklusjonen ikke stemmer med dine erfaringer.
Jeg sikta ikke til erfaringene dine med kaldlagring, men til varmgjæringsforsøket. Det har du vel gjort bare en gang?
At det er en lang tradisjon for noe, beviser da ikke noe som helst, heller? Jeg går ut fra at du kjører trippel dekoksjon på alle dine brygg
?
Jeg mener overhodet ikke at noe er sant fordi det står i How to Brew, men det er likevel fristende å sitere litt fra kapittelet om lagerbrygging: "The main effect of the near-freezing tempertures when lagering is brilliant beer clarity, which also improves flavor." (s.172) Han går inn på hvorfor, men avviser litt seinere at dette har noe med gjærens aktivitet å gjøre: "The idea that the cells of a lager yeast strain downshift and actively clean up earlier fermenation byproducts at near freezing temperatures is a fallacy" (s.s.) Og litt lenger ute igjen, under
Lagering: "The lagering time can be 2-4 weeks, although i recommend shorter times (1-2 weeks) if you plan on priming and bottle conditioning to carbonate the beer. There is no difference beteweeen lagering times for different strength beers. The yeast should have cleaned up the byproducts during the diacetyl rest, so that all that is left to do is allow the yeast and haze to settle, which is purely physiological, not biological." (s.174)
Nå lot Huolihan være å klarne det kortlagrede ølet med gelatin, så det var faktisk uklart, mens det langlagrede var krystallklart. At det likevel ikke var mulig for forsøkspersonene å skjelne mellom de to ølene, er unektelig ganske interessant.
Jeg tar ikke stilling til noe av dette, hverken dine erfaringer, Palmer eller hvorvidt resultatet av exbeerimentet lar seg generalisere. Men det jeg finner det veldig vanskelig å tvile på, er at forsøkspersonene i exbeerimentet ikke klarte å skjelne de to ølene fra hverandre. Og at disse forsøkspersonene er så veldig mye dårligere smakere enn den vanlige hjemmebrygger, har jeg ingen grunn til å tro. (Mange av dem er dommere, i likhet med flere av bryggosofene - uten at jeg er så overbevist om at det gjør dem spesielt godt kvalifisert til akkurat denne typen smaking.)
Sjølsagt viser ingen av exbeerimentene som har gitt negativt resultat, at det ikke er forskjeller mellom de ølene som blei testa, bare at de fleste forsøkspersonene ikke fant forskjeller. Det som hadde vært interessant, var om man hadde kjørt en runde to, eller kanskje tre, med dem som klarte å skille ut det riktige ølet. Hvis det viste seg at de klarte testen flere ganger, ville det være vanskelig å ikke konkludere med at det måtte være en forskjell mellom de to ølene. Og forklaringen ville vel da antakelig være det vi veit godt stemmer, nemlig at det er ganske store forskjeller på hvor følsomme vi er for ulike smaksstoffer.
Her er forøvrig et lite intervju med mannen som gjennomførte lagringseksperimentet:
Jake Huolihan . Jeg synes denne biten er verdt å ta med seg:
What xBmt has surprised you the most?
It’s not even close– fermentation temperature. Like many, I’d become convinced fermentation temperature was the single most important aspect of producing great beer, something I’d picked up from countless books, podcasts, and forum posts, not to mention my own anecdotal experience. After reading the first couple xBmts on lager fermentation temperature, I felt pretty confused and decided to brew a few warm fermented lagers on my own. To my surprise, the beers tasted no different to my palate than those fermented at traditional lager temperatures. I’m not sure this would hold true for every strain, but suffice to say I’m a little ashamed of my history of rote regurgitation of fermentation temperature dogma.
