Erfaringer med Lallemand Voss

[Vladimir]

Jeg har brygget mjød flere ganger nå med Sigmund's Voss kveik med stort hell. Nå får jeg ikke tak i den, (flytende)og det påstås at Lallemand Voss kveik er den samme strainen. Det skjønner jeg ikke, for det smaker høgt og er ikke i nærheten av den jeg har brukt tidligere. Er det samme strainen, eller er det en helt annen gjær? Nå går 20 l rett vest for meg, altså.

Sigmund Gjernes kveik (originalen) inneholder flere gjærstammer (3, hvis jeg husker riktig).

Både Sigmund's Voss kveik (Yeast Bay), og Lallemands versjon inneholder kun en isolert gjærstamme. Det er umulig å si om Yeast Bay og Lallemand valgte den samme gjærstammen, eller ikke.

 

[Steinar Huneide]

Det er jo bare en Sigmund Voss kveik.

Farmhouse yeast registry

Alt anna er kommersielle aktører som jager profitt.

 

[Marit]

Det er jo bare en Sigmund Voss kveik.

Farmhouse yeast registry

Alt anna er kommersielle aktører som jager profitt.

Jeg har blitt solgt lallemand Voss kveik, og selger (2 ulike) har insistert på at det er akkurat den samme som Sigmund’s Voss kveik, bare i tørr variant. Jeg har spurt grundig om det er den samme, og det påstås at det er det. Jeg har ødelagt 20 kg honning på det. Jeg vet godt hvordan den originale opererer, og lallemand Voss kveik er langt fra den jeg kjenner fra før.

 

[Vladimir]

Jeg har blitt solgt lallemand Voss kveik, og selger (2 ulike) har insistert på at det er akkurat den samme som Sigmund’s Voss kveik, bare i tørr variant. Jeg har spurt grundig om det er den samme, og det påstås at det er det. Jeg har ødelagt 20 kg honning på det. Jeg vet godt hvordan den originale opererer, og lallemand Voss kveik er langt fra den jeg kjenner fra før.

Det var faktisk veldig interessant (og leit) å høre. De tre gjærstammene som er i den originale kveiken, er visst beslekta og skal i utgangspunktet gi ganske like resultater.
Det spørs også hvordan blir gjæren behandla hos de ulike gjærprodusentene. De er ikke helt utelukket at Lallemand og Yeast Bay bruker den samme gjærstammen allikevel.

Hvis du spør her på forumet, er det sikkert flere som kan dele den originale kveiken med deg

 

[Marit]

Jeg kan ikke forstå at det er den samme, for resultatet er ugjenkjennelig fra det jeg har oppnådd med Sigmund's Voss kveik i flytende form. Den første gangen jeg brukte Lallemand, laget jeg en mjød med kirsebær, og jeg trodde det var det som gjorde den så annerledes. Nå har jeg satt en mjød med samme forhold som jeg har brukt tidligere, og det er noe her som ikke stemmer. Jeg hadde mine mistanker, men tok sjansen likevel. Er den flytende ikke å oppdrive?

 

[Kloakk]

Jeg kan ikke forstå at det er den samme, for resultatet er ugjenkjennelig fra det jeg har oppnådd med Sigmund's Voss kveik i flytende form. Den første gangen jeg brukte Lallemand, laget jeg en mjød med kirsebær, og jeg trodde det var det som gjorde den så annerledes. Nå har jeg satt en mjød med samme forhold som jeg har brukt tidligere, og det er noe her som ikke stemmer. Jeg hadde mine mistanker, men tok sjansen likevel. Er den flytende ikke å oppdrive?

Fersk Voss

Og min erfaring, ikke med kveik, men med W-34/70 er at når det er forskjellige produsenter så kan samme stamme oppføre seg veldig forskjellig, om du blir å kjøpe denne fra homebrew og den oppfører seg som du husker, anbefaler jeg å høste gjær, enten ved at du høster(Voss er en bunnhøster) litt slurry for så å lage en stor starter, dekantere og tørker voss'en og hiver den i fryseren eller tørker slurry direkte og fryser

 

[Holmentoppen]

Jeg har blitt solgt lallemand Voss kveik, og selger (2 ulike) har insistert på at det er akkurat den samme som Sigmund’s Voss kveik, bare i tørr variant. Jeg har spurt grundig om det er den samme, og det påstås at det er det. Jeg har ødelagt 20 kg honning på det. Jeg vet godt hvordan den originale opererer, og lallemand Voss kveik er langt fra den jeg kjenner fra før.

Det går ikke an lage tørrgjær av den tradisjonelle Voss-kveiken i industriell skala. Man må trekke ut én av gjærstammene i den originale blandingskulturen for å kunne lage et stabilt produkt. Dette er tilfelle med praktisk talt alle tørrgjærene til Lallemand. Det selges en del blandingskulturer som ferskgjær – jeg vil tro det er enklere å holde kulturen stabil om den ikke tørkes.

En gårdskveik er en blanding av mange ulike stammer. Normalt vil en blandet kultur etterhvert domineres av en enkelt stamme, men dette synes ikke å være tilfelle med kveik fra gårdene. I følge ”Milk the Funk” er det vanskelig å sammenligne en original kultur med et ”renset” industriprodukt, men du kan være trygg på at Lallemands versjon ikke er lik den originale Gjernes-kulturen.

Unpurified/Mixed Cultures vs Single Isolates​

While brewers have made many claims about the difference of unpurified kveik cultures compared to single isolates offered by yeast labs, little work has been done so far to differentiate the effects of pitching original unpurified cultures of kveik versus lab isolates. This is mostly due to the complexity of these mixed cultures, which makes it difficult to study in a laboratory setting. Dr. Maitreya Dunhman noted during a laboratory study on yeast repitching that repitching unpurified or mixed strains of kveik led to at least one observable effect, which is that the strains do not appear to out-compete each other. Normally, when two strains are combined and repitched, one strain tends to rise to dominate the population over the other strains in the population. This was not the case with kveik, which indicates some sort of mutual benefit between strains within the original kveik mixed cultures [26](~44:30 mins in).

 

[Roger Berntsen]

Det går ikke an lage tørrgjær av den tradisjonelle Voss-kveiken i industriell skala. Man må trekke ut én av gjærstammene i den originale blandingskulturen for å kunne lage et stabilt produkt. Dette er tilfelle med praktisk talt alle tørrgjærene til Lallemand. Det selges en del blandingskulturer som ferskgjær – jeg vil tro det er enklere å holde kulturen stabil om den ikke tørkes.

En gårdskveik er en blanding av mange ulike stammer. Normalt vil en blandet kultur etterhvert domineres av en enkelt stamme, men dette synes ikke å være tilfelle med kveik fra gårdene. I følge ”Milk the Funk” er det vanskelig å sammenligne en original kultur med et ”renset” industriprodukt, men du kan være trygg på at Lallemands versjon ikke er lik den originale Gjernes-kulturen.

Unpurified/Mixed Cultures vs Single Isolates​

While brewers have made many claims about the difference of unpurified kveik cultures compared to single isolates offered by yeast labs, little work has been done so far to differentiate the effects of pitching original unpurified cultures of kveik versus lab isolates. This is mostly due to the complexity of these mixed cultures, which makes it difficult to study in a laboratory setting. Dr. Maitreya Dunhman noted during a laboratory study on yeast repitching that repitching unpurified or mixed strains of kveik led to at least one observable effect, which is that the strains do not appear to out-compete each other. Normally, when two strains are combined and repitched, one strain tends to rise to dominate the population over the other strains in the population. This was not the case with kveik, which indicates some sort of mutual benefit between strains within the original kveik mixed cultures [26](~44:30 mins in).

Endelig, jeg er helt sikker på at dette er rett, å trekke ut bare en av minst ti stammer gjør at visse egenskaper ved Kveik forsvinner og jeg mener dens kompleksitet er dens styrke. Etter å ha bommet på mange Lallemans brygg i bryggelaget her er jeg helt sikker. Har nå ulike gårdsversjoner og de går aldri feil. Lallemand's hadde samme problem for noen år siden med sitt Belle Saison som også er et Belgisk gårdsgjør der de sikkert har tatt ut en stamme og bommet. Nå har ikke alle Lallemans Kveik og Saison gått feil så det må være spesielle tilstander som forårsaker dette. Bra!

 

[John Martin F]

Ingen erfaringer – da får jeg poste selv:
Gjæret den på 31 grader. Blandet inn 1 pakke til ca 20 liter vørter (uhydrert) under overføring. Startet opp etter noen få timer – og ferdig utgjæret på 24 timer. Lar den stå et par døgn til før jeg kjøler ned og tilsetter tørrhumle. Vørterprøven smaker godt. Blir spennende å sammenligne med US-05 versjonen (som ble meget god).

Hei, hvilken FG endte du på? Ser ut som Lallamand Voss kan ende opp fra 1011-1014. Har en IPA gående nå og lurer på hvor langt ned den kommer til å gå. Står nå på 1013 etter 7 døgn og og det kommer 9-10 bobler per min på Plaato på 21 grader. Ønsker av logistikk-grunner å flaske nå men i stuss på hvor risky det er med fortsatt aktivitet på gjæra?

 

[Steinar Huneide]

1013 etter 7 døgn og det bobler fortsatt 9-10 per min

Høres merkelig ut. Har du målt ølet med hydrometer? Etter 7 dager skal det normalt ha vært utgjæra for flere dager siden.

 

[John Martin F]

Høres merkelig ut. Har du målt ølet med hydrometer? Etter 7 dager skal det normalt ha vært utgjæra for flere dager siden.

Har målt med 2 forskjellige hydrometer, men knuste glasshydrometeret da vi brygga Plast-hydrometeret som viste 1013 er nå på 1012. Et nytt glass-hydrometer viser 1014, er nok kalibrert riktigere. Batchen gikk helt normalt hardt ut på stormgjæring oppe rundt 36+ grader og så godt som stoppet opp etter 24t. Med blowoff ble det vanskeligere å følge. Skulle nok satt på Plaato etter stormgjæringen (eller brukt Tilt). Aktiviteten kom i gang igjen etter 1. tørrhumling dag 2 og har fortsatt på synkende aktivitet. Aktiviteten lå på 9-12 bobler per sek og stoppet ikke opp etter 2. tørrhumling dag 6 - ikke helt som vanlig ale-gjær. Så, da lurte jeg litt på "rangen" til Lallemand Voss hvor langt ned den går som normalt, uten at vi snakker infeksjon, går den under 1011?
Update: Vel, vi gamblet litt og tok over på flaske med drops, så får vi se hvordan karboneringen blir. Det kan jo gå bra

 

[AndreasKi]

Jeg har nå satt et brygg og brukt en pakke voss kveik (tørr). Planen er å ta vare på kveiken for å bruke i neste brygg. Hvordan gjør jeg dette? Slik jeg har forstått det kan jeg ta av gjærkaka, ha over i et glass å sette det kjølig? Hvor mye trenger jeg?

 

[Steinar Huneide]

Veit ikke hvordan det funker med butikk-kveik, men hva jeg gjør med kveik er å topphøste når ølet når stormgjæringa avtar. Avhengig av type kveik er det seigt tjukt lag på toppen, eller så er det så mye bevegelse at at gjæren legger seg i bunn uansett. Ved bunnhøsting kan du ta det øverste laget av gjærkaka, slå over i en chips-bolle eller lignende størrelse, slå kaldt vann over og røre, sett i kjøleskapet med folie. Da feller du ut partikler og gjæra du vil ha legger seg øverst igjen. Slå av vannet dagen etterpå, bruk ei skje eller slikkepott og smør kveiken utover et bakeark. Er steikeovnen din rein og du kan bruke den uten varme, med vifte, så kan du legge bakearket på ei stekeplate i ovnen med vifta på, døra på gløtt. Da er det tørt dagen derpå igjen. Eller, kjøp deg en dehydrator hvis du planlegger å høste og tørke mye kveik.

 

[AndreasKi]

Får prøve. Hva med lagring? Og når jeg skal bruke den igjen?

 

[Kloakk]

Får prøve. Hva med lagring? Og når jeg skal bruke den igjen?

Om du tørker den og putter i fryseren varer den sikkert 10 år, i alle fall. Lagrer du slurry på glass i kjøleskap er det sikkert greit å bruke den innen et par uker, selv om den sikkert tåler lengre, skal du sette en starter på slurry er det jo ikke mange cellene som trenger å ha overlevd

 

[Kold Brygg]

Prøver meg på en slags Wit med denne gjæren. Pitchet på søndag ettermiddag, virker som jobben er gjort. Klar til å tappes i helga?

Pitchet på 37°, klarte ikke å holde temperaturen der, men med litt bedre isolering ordnet det seg. Håper ikke den lille duppen får for mye å si og at jeg unngår fjøset.

 

[Steinar Tegneby]

Etter at jeg fylte på 2 fat ble det noen liter med øl til øvers. Så jeg fylte resten i 2 x 1l PET flasker med omtrent 1 ts sukker i hver, bare for å se hvordan det blir med kveik og flaskekarbonering. Flaskene er allerede harde. Det ser ut at denne gjæren er også veldig kjapp til å