Leste faktisk om det på en svensk mjødside. Der ble det anbefalt å sette ut et glass med 1 del honning til 4-5 deler vann og la villgjære komme. Etter at det er ferdig gjæret, smaker man på produktet. Smaker det godt, bruker man det til å gjære mjøden, hvis ikke kaster man den og prøver på nytt. Aner ikke hva suksessraten er på dette, men det ble anbefalt å gjøre det på høsten.
Fange villgjær
- Trådstarter OyvindEG
- Startdato
Hei,
Det tror jeg fint du kan gjøre, men det hadde kanskje lønnt seg å lage en gjærstarter av bærene først for å få en pangstart. Og så tror jeg du bør bruke andre bær enn akkurat tyttebær, for de inneholder fra naturens side stoffer som hemmer gjæring. Tyttebærsyltetøy f.eks. kan man lage uten tilsetning av konserveringsmiddel, og det holder seg fint likevel.
mvh
Fred
Det tror jeg fint du kan gjøre, men det hadde kanskje lønnt seg å lage en gjærstarter av bærene først for å få en pangstart. Og så tror jeg du bør bruke andre bær enn akkurat tyttebær, for de inneholder fra naturens side stoffer som hemmer gjæring. Tyttebærsyltetøy f.eks. kan man lage uten tilsetning av konserveringsmiddel, og det holder seg fint likevel.
mvh
Fred
oeng
Norbrygg-medlem
Noen tanker rundt bruk av villgjær.
Villgjær fra epler har blitt brukt i hundrevis av år til cider produksjon. Gjæren ligger i skallet.
Du presser noen epler for å lage en starter (1-2 liter), råsaften vil begynne å gjære etter 2-3 dager. Hvis du bruker vanlige norske eplesorter liker gjæren vanligvis å gjære rundt 8-10-12 grader, dermed unngår du mange andre uheldige sorter av villgjær og bakterier. Gjæren i seg selv tåler nok ned i mot nullpunktet uten å stryke med, men prosessen er da i dvale og vil mest sannsynlig ta seg opp i gjen når tempen når opp til 8-10-12 grader.
Dette kan gi en grei villgær starter som utgangspunkt for gjæring av diverse.
Edit: Husk å vaske av eventuelle sprøytemidler på eplene før du presser de.
Villgjær fra epler har blitt brukt i hundrevis av år til cider produksjon. Gjæren ligger i skallet.
Du presser noen epler for å lage en starter (1-2 liter), råsaften vil begynne å gjære etter 2-3 dager. Hvis du bruker vanlige norske eplesorter liker gjæren vanligvis å gjære rundt 8-10-12 grader, dermed unngår du mange andre uheldige sorter av villgjær og bakterier. Gjæren i seg selv tåler nok ned i mot nullpunktet uten å stryke med, men prosessen er da i dvale og vil mest sannsynlig ta seg opp i gjen når tempen når opp til 8-10-12 grader.
Dette kan gi en grei villgær starter som utgangspunkt for gjæring av diverse.
Edit: Husk å vaske av eventuelle sprøytemidler på eplene før du presser de.
http://www.homebrewtalk.com/f163/can-i-culture-yeast-juniper-berries-169156/
Her er det en som har hatt suksess med villgjær fra einerbær.
Her er det en som har hatt suksess med villgjær fra einerbær.
Shea-Arne skrev:
Jeg tror faktisk ikke at villgjær eksisterer i sånne kvanta i fri luft at du får spontangjæret alt mulig. Dette ville bety at alt kommer til å gjære (tenk bare juice, brus, mat etc) og villgjæren har jo ikke noe å leve av i luften? MEN med en gang du har i en ukokt matvare er du i faresonen
Erik1984 skrev:Shea-Arne skrev:
Jeg tror faktisk ikke at villgjær eksisterer i sånne kvanta i fri luft at du får spontangjæret alt mulig. Dette ville bety at alt kommer til å gjære (tenk bare juice, brus, mat etc) og villgjæren har jo ikke noe å leve av i luften? MEN med en gang du har i en ukokt matvare er du i faresonen
http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,3820.0.html
Null respons. Men jeg velger å holde meg selv oppdatert i denne tråden ;D
Satte ut fire glass i går natt dekket med strømpebukse som samboeren donerte i vitenskapens navn, men med en noe høy OG da jeg glemte at det ikke er en starter jeg laget.
#1 i epletre
#2 under en rosebusk
#3 under en annen slags busk
#4 under en hekk
#3 har allerede blitt fått lide av krigens grusomheter da jeg glemte at akkurat den busken er den ene hundens (og bryggekompisen min) sin favorittpissebusk. And then they were three.
Satte ut fire glass i går natt dekket med strømpebukse som samboeren donerte i vitenskapens navn, men med en noe høy OG da jeg glemte at det ikke er en starter jeg laget.
#1 i epletre
#2 under en rosebusk
#3 under en annen slags busk
#4 under en hekk
#3 har allerede blitt fått lide av krigens grusomheter da jeg glemte at akkurat den busken er den ene hundens (og bryggekompisen min) sin favorittpissebusk. And then they were three.
Gahr
Norbrygg-medlem
Jeg tror jeg ville unngått strømpebuksa. Gjær og bakterier ender gjerne i ølet via støv, og kanskje strømpebuksa blir litt vel tett (hvis det ikke var nettingstrømper, da...)?
Frank Werme gjorde et eksperiment med dette da hn jobbet på Nøgne Ø. Han lot en bøtte med vørter stå ute over natten under et furutre utenfor bryggeriet. Så satte han på lokk og gjærlås og lot ølet stå et år. Resultatet smakte slettes ikke vondt, men det ble ganske flatt i smaken. Overraskende lite syre, faktisk. Men et svært interessant eksperiment.
Jeg har en ambisjon om å utvikle en egen, "styrt" hus-surkultur, men da med utgangspunkt i kultivert gjær og bakterier. Jeg gjør det gjennom å gjenbruke eiketerninger fra tidligere surøl. Mellom de første gangene de brukes lar jeg dem ligge ubeskyttet til tørk. Da får jeg forhåpentligvis fanget opp litt lokal mikroflora i tillegg til det som allerede befinner seg på/i eiketerningene. Målet er at jeg med tid og stunder kan bruke terningene som eneste inokuleringsmiddel i surøl. Selvsagt "juks i forhold til din metode, men likefullt noe som kan gi et mer lokalt preg på ølet. Men det vil gjerne ta noen år å få til, siden surøl tar laaaang tid.
Frank Werme gjorde et eksperiment med dette da hn jobbet på Nøgne Ø. Han lot en bøtte med vørter stå ute over natten under et furutre utenfor bryggeriet. Så satte han på lokk og gjærlås og lot ølet stå et år. Resultatet smakte slettes ikke vondt, men det ble ganske flatt i smaken. Overraskende lite syre, faktisk. Men et svært interessant eksperiment.
Jeg har en ambisjon om å utvikle en egen, "styrt" hus-surkultur, men da med utgangspunkt i kultivert gjær og bakterier. Jeg gjør det gjennom å gjenbruke eiketerninger fra tidligere surøl. Mellom de første gangene de brukes lar jeg dem ligge ubeskyttet til tørk. Da får jeg forhåpentligvis fanget opp litt lokal mikroflora i tillegg til det som allerede befinner seg på/i eiketerningene. Målet er at jeg med tid og stunder kan bruke terningene som eneste inokuleringsmiddel i surøl. Selvsagt "juks i forhold til din metode, men likefullt noe som kan gi et mer lokalt preg på ølet. Men det vil gjerne ta noen år å få til, siden surøl tar laaaang tid.
magne1972
Moderator
epleskall er sprengfulle av villgjær.
Mulig det går ann å dyrke frem en kultur fra epleskrell
Det vill ihvertfall gi en mer ensartet kultur, uten at jeg vet hvilken egenskaper villgjæren i epleskall har. den er ihvertfall mye brukt i vinlegging, så jeg vill tro at den ikke gir de mest ubehagelige overaskelser
Mulig det går ann å dyrke frem en kultur fra epleskrell
Det vill ihvertfall gi en mer ensartet kultur, uten at jeg vet hvilken egenskaper villgjæren i epleskall har. den er ihvertfall mye brukt i vinlegging, så jeg vill tro at den ikke gir de mest ubehagelige overaskelser
Ja, jeg lurte på hvis strømpebuksa kanskje ble for tett. Madammen ofret ikke nettingstrømpebuksene nei. Jeg så bilder av noen andres forsøk og de hadde også brukt ganske finmasket stoff. Men, jeg skal se hvis jeg ikke finner noe mer egnet. Kanskje like greit å fjerne hele lokket? Men jeg tenkte å la det stå til jeg ser at noe har begynt å fermentere, så det blir jo stående en stund.
Gahr
Norbrygg-medlem
magne1972 skrev:epleskall er sprengfulle av villgjær.
Mulig det går ann å dyrke frem en kultur fra epleskrell
Det vill ihvertfall gi en mer ensartet kultur, uten at jeg vet hvilken egenskaper villgjæren i epleskall har. den er ihvertfall mye brukt i vinlegging, så jeg vill tro at den ikke gir de mest ubehagelige overaskelser
Mye god sider som er spontangjæret også, så epleskall kan være gode greier. Berd å prøve, i alle fall.
Similar threads
