Fastlåst gjæring..?

Har 14L stout som har stått på primærkar i 6 dager. Denne hadde OG på 1.050. Jeg pitcha WLP004 Irish Ale Yeast fra 1L starter på 20 grader og gjæringa var god og livlig på under 12 timer og holdt på i ca tre dager før det bråstoppa.

Siden det har vært helt dødt i tre dager nå, tok jeg en måling og den viser 1.019. Dette er 62% attenuation, i motsetning til WLP004s 69 – 74% range som skal gi en FG på 1.013 – 1.015 . Gjæren var under en måned gammel og starteren fikk stå i 48 timer og utviklet seg helt etter boka. Den har flokkulert og ølet er klart og smaker helt riktig. Temperaturen har vært stabil på 18-21 grader.

Er dette liksom innafor?
 
Har gjæret stout med den samme gjæren, fikk den ned til 1.020. Fikk bråstopp slik som du har opplevd. Det pussige var at en kompis fikk en del av batchen, som han gjæret med en eller annen tørrgjær som ikke var WLP 004, og den gikk heller ikke lenger ned enn til 1.019.
Så gjæret jeg en  en ESB med slurryen fra stouten, som gikk ned til 1.010, og det enda etter en 4 ukers oppbevaring i kjøleskapet (av slurryen altså).
Neste bruk av den samme gjærslurryen var en lakrisstout, og denne gikk bare ned til 1.019.

Har spekulert i hva som er årsaken til dette mønsteret. Det kan være tilfeldig, eller det kan ha noe med at vi har hatt forskjellig forhold under meskingen. Mulig "roast barley" gir noen forhold i mesken som forårsaker dette. Eller det kan være flaket bygg, som vi brukte i begge stout. Jeg vet at vi med begge stoutene hadde relativt tykk mesk, men dette skal ikke ha så mye å si har jeg forstått.

Men jeg har iallfall kommet fram til at dette sannsynligvis ikke skyldes at det er noe feil med gjæren eller den oppgitte attenueringen.
 
Interessant.

Det ekstra rare er at jeg laga det samme ølet for to måneder siden med samme oppskrift, men med litt lavere utbytte, OG 1.045 og FG ble da 1.014. Det er både ristet og flaket bygg i oppskriften, men denne gangen ble Maris Otter byttet ut med vanlig pale malt fra Weyermann fordi Bryggeland ikke hadde Maris Otter inne. Og så kan det være at mesketempen ble et par grader høyere.

Likevel så synes jeg ølet smaker helt likt etter hva jeg kan bedømme. Hvertfall ikke søtere.
 
Det var altså høyere utbytte og Weyermann pale malt i denne batchen som har stoppet på 1.019.

Jeg har spekulert i om 004 er veldig følsom for alkohol, men den er rata medium-high på alkoholtoleranse så det stemmer liksom ikke det heller.

Jeg ender uansett på 4,1% VOL denne gangen også, akkurat som sist, og akkurat som opprinnelig planlagt. Kanskje denne Guinness-gjæren er preprogrammert til å stoppe ved Guinness-alkoholstyrke  ;)
 
Sjekka hydrometeret i det siste? Etter en stund fikk jeg litt merkelige FGer, og grunnen til dette var at etter utallige ganger der hydrometeret har blitt sluppet en cm eller to nedi bunnen av måleglasset så har graderarket flyttet mange millimeter i hydrometeret.
 
Eller sjekk temperaturmåleren, kan vise litt feil. Mengden spesialmalt har betydning
 
Pussig: jeg høsta også gjæren fra stouten som endte på 1.019 og gjæra en brown ale ned til 1.011 med den. Kanskje den trenger en større starter med mer tid rett og slett.


/ Øyvind
 
nordhagen skrev:
Pussig: jeg høsta også gjæren fra stouten som endte på 1.019 og gjæra en brown ale ned til 1.011 med den. Kanskje den trenger en større starter med mer tid rett og slett.


/ Øyvind

Er nok ingen ting galt med gjæren. Kan kanskje tyde på litt høg mesketemperatur, kanskje i kombinasjon med mykje spesialmalt. Husker mesketempen? og kva var maltsamansetninga?
 
Huus skrev:
Er nok ingen ting galt med gjæren. Kan kanskje tyde på litt høg mesketemperatur, kanskje i kombinasjon med mykje spesialmalt. Husker mesketempen? og kva var maltsamansetninga?

73% Maris Otter, resten Roasted Barley, Flaked Barley og Acidulated Malt. Mesketemp 68 grader. Brygget samme oppskrift to måneder tidligere med mye bedre utgjæring.
 
nordhagen skrev:
Huus skrev:
Er nok ingen ting galt med gjæren. Kan kanskje tyde på litt høg mesketemperatur, kanskje i kombinasjon med mykje spesialmalt. Husker mesketempen? og kva var maltsamansetninga?

73% Maris Otter, resten Roasted Barley, Flaked Barley og Acidulated Malt. Mesketemp 68 grader. Brygget samme oppskrift to måneder tidligere med mye bedre utgjæring.

Eg trur (uten å ver heilt sikker) at da då er mesketempen. Brygga 2 øl back to back for 14 dager sia, det eine ved 66grader, det andre ved 68 grader. Da på 68 grader ville eg ha meir fylde på. Begge blei gjæra med nottingham tørrgjør. FG på 66graderen blei 1012, mens FG på 68graderen blei 1018. No var ikkje det samme maltsamansettinga på begge 2, men dei hadde ca 80% basemalt.
 
Hvordan er vørteren luftet? Gjæren trenger oksygen nok for å kunne gjære stabilt. Det går som oftest bra med litt for lite O2, men slettes ikke alltid. Mesketemp og spesialmalt spiller inn, men det har ikke alltid så mye å si som man tror.

Ang. attenuasjonen som oppgis av gjærprodusentene: Dette tallet sier IKKE hvilken utgjæringsgrad man kan vente i ens eget øl. Den sier hvilken attenuasjon gjærprodusenten får i en standard-vørter de bruker til kontrollmålinger. Denne vørteren er lik fra test til test og gjæringen gjøres under like forhold. Det man kan bruke tallet til er å sammenlikne forskjellige gjærtyper med tanke på hvilke som gir høyest utgjæring, ikke hvor langt ned ens eget øl vil gjære.
 
Vørteren er luftet på gamlemåten; med ristedansen :)

I morgen stikker jeg og kjøper blandevisp til drill for nå er jeg lei.
 
nordhagen skrev:
I morgen stikker jeg og kjøper blandevisp til drill for nå er jeg lei.

Det kommer du ikke til å angre på! Etter jeg begynte med 50-liters gjæringskar utgikk ristedansen temmelig fort:)
 
Tilbake
Topp