Sikkert ikke til mye hjelp, men:
Jeg flasker NEIPA'en min på vanlig måte, dvs. jeg tapper den over i et kar der jeg tilsetter speise. Jeg filtrerer ut humla med en humlepose jeg knytter rundt enden på slangen når jeg tapper over, og så flasker jeg med tappestav. Jeg er nokså omhyggelig med å unngå plasking i alle ledd, og jeg fyller flaskene så å si helt opp, men ellers gjør jeg ikke noe spesielt. Ingen CC, ingen co2.
Om jeg hadde holdt alt oksygen unna hadde jeg sikkert vunnet noe. Min NEIPA blir sikkert noe mindre intens i smak og aroma enn den kunne vært. Men jeg synes den er temmelig frisk likevel. Gul og fin og hazy er den også, og den holder seg sånn. Nå er den snart to måneder gammel, og har stått på flaske i kjeller med 10-12 grader, og jeg mener bestemt at den ikke har tapt seg noe særlig.
Skulle en tro på alt en leser om dette temaet, skulle NEIPA'en min bli en rein katastrofe - og det blir den altså ikke. Jeg veit ikke helt hva forklaringa er, men jeg har stor tro på at det er mulig å begrense oksygenskaden ved å være forsiktig - samt at det må hjelpe godt at jeg har mye aktiv gjær i suspensjon når jeg flasker. Neste gang skal jeg forøvrig gå et skritt lenger for å sikre meg det; jeg skal karbonere med speise som gjærer (med CBC), altså kräusening. (Det har jeg begynt med på andre øl nå, men det er for tidlig å si noe om det har noen effekt.)